fredag 22. oktober 2010

Blogger, bøker og blest



Mens kulturjournalistikken blir stadig mer kjendisfokusert og anmelderiet reduseres til forbrukeropplysning, har det de siste årene vokst frem et parallelt univers for folk som liker å tenke: blogger.

Mange aviser og tidsskrifter interesserer seg for kultur. Heldigvis. Populærkultur handler først og fremst om tv, film og popmusikk. For ikke å snakke om kjendiser. Men også skjønnlitteraturen får betydelig plass.

De siste ti årene har internett lagt grunnen for et uavhengig og kjærkomment korrektiv til massemedienes tradisjonsbundne prioriteringer og vurderinger. Bloggene.

De mest populære bloggene her til lands leses av tenåringer og handler om sminke og mote. Men det finnes blogger om nær sagt alt. Alt!

Mange kulturinteresserte velger å dele sine tanker og vurderinger på bloggene sine. Bokelskerne er selvsagt blant dem. Og de er skriveføre og aktive.





Mange bokblogger holder et nivå som er fullt på høyde med dagsavisenes litteraturkritikk.  Og dermed kan du oppleve det kuriosum at en roman som slaktes i dagspressen, lovprises av bokbloggere. Og at romaner som hylles av anmelderkorpset, får tommelen ned av bloggere.

At de tradisjonelle massemedienes anmeldere ofte er uenige seg i mellom, er et sunnhetstegn. Nå utfordres de av et kyndig korps av bloggere. For ingen anmelder sitter på fasit.

De gangene anmelderne flokker seg sammen i samstemt hyllest eller slakt, blir de møtt med reflekterte resonnementer fra bloggere som i høyeste grad er meningsberettigede. Men bloggerne mangler selvsagt den plattform og autoritet som en avis eller et tidsskrift i kraft av sin utbredelse gir sine anmeldere.

Til gjengjeld er bloggerne mange. 

I utlandet har bloggene – og bloggerne – fått en sentral plass i mediekulturen. I USA har kjendisbloggeren Perez Hiltons nettsted perezhilton.com utviklet seg fra å være et kuriosum til å bli nyhetsledende innenfor kjendiseri og sladder.




Men også de seriøse bloggerne får stadig større utbredelse og anerkjennelse. Så store og vesentlige er de blitt at massemediene knytter bloggerne til seg.





Eller The New York Times: http://papercuts.blogs.nytimes.com.

Også i Norge ser avisene at blogging ikke bare lokker lesere, men også knytter reporter og leser tettere sammen. USA-korrespondent Anders Giæver skriver om alt han ikke får plass til i avisen på http://amerikansketilstander.vgb.no. Ingvill Dybfest Dahl skildrer singellivets gleder og sorger på http://singelliv.vgb.no. Enkelte av disse blogginnleggene settes sågar – og paradoksalt nok – på trykk i papiravisen. Dagbladets kulturreporter Inger Merete Hobbelstad har valgt å blogge privat – og dermed uavhengig av Dagbladet – på http://ingermerete.blogg.no. Tre av mange eksempler på hvordan nett og papir smelter sammen.

Noen blogger er bedre enn andre, det ligger i kortene. Internett har ingen redaktør. Søppel og gull pøses ut side om side.

Akkurat som i litteraturen.

Hvert år utkommer hundrevis av bøker i Norge. Bare noen få blir omtalt og anmeldt i aviser og tidsskrifter. Mange forfattere står igjen etter boklanseringen og spør seg selv: Hva skjedde? Og svaret er: Ingen verdens ting.

Heldigvis kan bokbloggene bidra til blest. Bøker som ellers blir oversett, blir omtalt på blogger. Nyheter om ukjente litterære gullkorn spres fra munn til munn – eller fra blogg til blogg. Bloggende lesere trekker frem diktsamlinger som ingen har hørt om. Novellesamlinger av ukjente debutanter. Smale, men gode romaner som kulturredaksjonene ikke har fått med seg.

Bloggene utgjør – i sum mer enn enkeltvis – et spennende og velkomment alternativ til avisenes dominerende posisjon.


Her finner du bloggene

Interessert i å kikke på en bokblogg? Eller en hvilken som helst annen blogg om et gitt tema?

Det er så mange av dem at det er umulig å presentere en oversikt. Hvis du googler din favorittforfatter eller en boktittel – og velger "blogger" aller øverst på Googles webside (i stedet for "nett") – vil du helt sikkert finne blogger som interesserer deg. Eller du kan gå hit for en norsk oversikt:


Mer interessert i film og musikk enn litteratur? Det finnes like mange blogger innenfor disse områdene. Bare søk i vei om det du brenner for.

Husk: Velger du engelske søkeord, får du naturlig nok langt flere treff.

Det er mange som deg der ute. Og mange av dem blogger om det. 


---


Teksten er opprinnelig publisert i bladet Kampanje. 





fredag 1. oktober 2010

Vi gamle er de nye unge


Jeg er en gammel mann. Jeg er 51 og morfar. En sliten, grå, gammel gubbe. Fastlåst i mine konservative vaner, min økonomiske nøysomhet, min produktlojalitet. 

For mange reklamebyråer, mediebyråer og medier er jeg komplett uinteressant. Jeg er rett og slett utgammel.

Vel, tillat en gammel mann å heve sin knirkende røst og slå stokken i gulvet:

Deler av reklamebransjen (og den merkantile del av visse medier) fremstår for meg som en reaksjonær og konservativ gjeng som tilber ungdomskilden med demografisk tunnelsyn.

Reklamebyråene jakter på de unge.

Mediebyråene jakter på de unge.

De kommersielle mediene jakter på de unge.

Men ingen jakter på meg. Jeg har gått ut på dato.

Snodig, synes nå jeg.

Er det ikke vi gamle som har penger? Og som bruker dem? Svaret er – tilsynelatende – nei. I alle fall hvis du spør (deler av) reklamebransjen. Vi gamle sitter på pengene våre. De unge bruker dem.

Hva bruker så de unge – de såkalt kjøpesterke – pengene sine på? Reklamebransjens postulat: Alt! Det er de unge som er rike. De unge er Forbrukere med stor F.  

Hm. Unnskyld en gammel knark … Hvorfor må bransjen sette de unge opp mot oss gamle? All sunn fornuft (og økonomi) tilsier at bransjen bør innlemme oss fossiler i sine markedsplaner og visjoner.   

Misforstå ikke. Utgangspunktet mitt er ikke moralsk. Jeg har ikke noe behov for å kjempe oss grå pantere frem i samfunnet i et alderdommelig og giktbruddent oppgjør med idealiseringen av alt som er ungt og friskt. Det handler ikke om aldermessig rettferdighet. Mitt utgangspunkt er utelukkende kommersielt.

Hvordan har det seg egentlig at reklamebransjen ikke har fått med seg de siste femti års samfunnsutvikling? "Gamle mennesker" – fossiler over 50 – sluttet å være gamle på sekstitallet. Dagens 40-50-60-åringer er kjøpesterke, nysgjerrige, livsglade mennesker. Vi bruker penger. Vi lever herrens glade dager. Mens 20-30-åringene sliter med boliglån og studielån, småbarn og bilutgifter, så har vi penger.

Og vi bruker dem!

Selv har jeg nedbetalt huset. Jeg har to biler. Jeg har ikke hatt på hodet når jeg kjører.

Helt i pakt med statistikken har jeg nettopp bestilt en ny bil. Er jeg atypisk for min generasjon? Tvert imot: Gjennomsnittsalderen ved kjøp av ny bil i 2008 var – hold deg fast –55 år.

Jeg mener verken å skryte eller å forherlige ødsling. Jeg blottlegger mitt forbruk fordi jeg – og veldig mange gamlinger med meg – faktisk burde være interessante for dere bransjefolk.

Poenget mitt er dette: Å tenke ungdom – det er yesterday's news. Det er sånne som meg dere skal kapre. Ikke på bekostning av de unge. Men i tillegg til de unge.

Jeg er kjøpesterk. Jeg er kjøpevillig. Jeg er godt voksen. Jeg er fremtiden!

Og jeg er ikke alene. Vi er mange, og vi er ikke så gamle som alderen skal ha det til.
  
At reklamerådgiverne bommer på sine oppdrag for nasjonale og internasjonale annonsører, er ikke mitt problem eller mitt anliggende.

Det som er verre – og som påvirker meg – er at de samme rådgiverne (både direkte og indirekte) er med på å påvirke medienes innhold.

Det er nå en gang slik at dem annonsørene trakter etter, blir de interessante leserne, seerne, lytterne og nettklikkerne også for det redaksjonelle innholdet.

Bransjen later til å tenke at 20–30-åringer er den mest spennende, kjøpesterke målgruppen. Men ta en titt på statistikkene og tallene Synovates rapport "Den voksne forbruker 2010":   

·         Vi blir formuende fra vi fyller 50.
·         35 prosent av alle nordmenn er mellom 45 og 79 år.
·         Nesten like mange er i aldersgruppen 20-44 år.
·         1 450 000 nordmenn i aldersgruppen 45-69 år.
·         1 344 000 nordmenn i aldersgruppen 25-44 år.
·         Om fem år er 1 570 000 nordmenn mellom 45 og 69 år.
·         Om ti år – i 2020 – vil 40 prosent av oss vil være mellom 45 og 79 år. 

Konklusjon i Synovate-rapporten er entydig:

”Den største, raskest voksende og mest kjøpesterke målgruppen 50+ er og blir bestemmende for trender og utvikling.”

Les den setningen om igjen, kjære bransjefolk.

Likevel virker det som om mange reklamebyråer, mediebyråer og medier tviholder på fordums forestilling som setter unge opp mot gamle. Ikke gjør det! Tenk unge OG gamle om hverandre.  

Vi gamlinger vil ikke bare ha annonser rettet mot oss. Vi vil først og fremst ha innhold! Innhold som fenger oss. Innhold som annonsørene er villige til å betale for!

Vi på førti–femti–seksti er de nye unge.   
 
---


Innlegget sto opprinnelig på trykk i bladet Kampanje i september 2010.