"Nostradamus' testamente"

Fra tidlig morgen til sen kveld jobber jeg med innspurten på manuskriptet til det som skal bli spenningsromanen "Nostradamus' testamente". I halvannet år har jeg lekt meg med mystiske chifre og koder, anagrammer og rebuser, fanatiske munkeordener og hemmelighetsfulle kardinaler, mytologiske mysterier og bibelske relikvier - kort sagt: en ny bok i universet til en lett nevrotisk albino arkeolog ved navn Bjørn Beltø.

Nostradamus

Utgivelsesdato blir 2. mai, boken trykkes i et førsteopplag på 20.000 eksemplarer og blir dessuten hovedbok i Bokklubben Nye Bøker og Tanums Krimklubb. Den utkommer samtidig som e-bok med masse tilleggsmateriale (bilder, tegninger, kart og "fotnoter" med mer informasjon om temaene).  

Endelig er omslaget klart. Det er designer Marius Renberg som står bak coveret og profilen som dere vil kjenne igjen fra mine siste bøker.

Et bokomslag kan være så mangt. En diktsamling eller kunstroman trenger et lavmælt uttrykk. Kanskje bare en flate, en tone, med forfatterens navn og bokens tittel i små bokstaver. Eller et grafisk kunstuttrykk. En tilbaketrukket visuell profil, ingenting prangende. Et cover skal si noe om innholdet, signalisere hva slags bok det er snakk om. Selv skriver jeg spenningsbøker. Jeg konkurrerer med landets bestselgende krimforfattere og internasjonale stjerner. Det tradisjonelle norske uttrykket er  neddempet. Mine omslag er inspirert av den angloamerikanske tradisjonen. De roper – de hvisker ikke.


Da vi ble enige om å ha Paktens ark på omslaget, var vi også hjertens enige om at en tegning ikke ville duge. Derfor fikk vi Gimpville til å lage Paktens ark som såkalt CGG (computer generated graphic) basert på Bibelens anvisninger og eksempler fra kunsthistorien. Slik beskrives lovkisten (der israelittene oppbevarte de to steintavlene med de ti bud under ørkenvandringen) i Det gamle testamente:

Du skal lage en kiste av akasietre, to og en halv alen lang, halvannen alen bred og halvannen alen høy. Kle den med rent gull både innvendig og utvendig, og sett en gullkant omkring den! Støp fire gullringer og fest dem i de fire føttene på kisten, to på hver side! Lag så stenger av akasietre, kle dem med gull, og stikk dem inn i ringene på begge sider, så dere kan bære kisten med dem. De skal alltid være i ringene på kisten; de må aldri tas ut. I kisten skal du legge loven som jeg vil gi deg.
                Så skal du gjøre i stand et soningssted; det skal være av rent gull, to og en halv alen langt og halvannen alen bredt. På endene av soningsstedet skal du lage to kjeruber av hamret gull, en kjerub på den ene siden og en på den andre. Du skal lage dem slik at de går i ett med endene på soningsstedet. Kjerubene skal holde vingene utbredt og løftet, så de dekker og verner soningsstedet med vingene. De skal være vendt mot hverandre, med ansiktet ned mot soningsstedet. Så skal du sette soningsstedet oppå kisten, og i kisten skal du legge loven som jeg vil gi deg. Der vil jeg møte deg. Alt det jeg pålegger deg å tale til israelittene, vil jeg si deg fra soningsstedet mellom de to kjerubene som er over lovkisten. - Andre Mosebok, kapittel 25, vers 10 – 22

Og slik har en AD og to designere ved Gimpville gjenskapt den bibelmytologiske arken:

"Nostradamus' testamente" er en spenningsroman som åpner i Firenze, der Bjørn Beltø er deltager på en kongress om manuskripter og chifre fra middelalderen og renessansen. Midt i et foredrag om et mystisk brev fra spåmannen Nostradamus til Cosimo den Store - en av de mange mektige Mediciene - blir professor Lorenzo Moretti kidnappet av bevæpnede menn og ført bort i et helikopter. Hvorfor? En heller motvillig Bjørn Beltø lover å hjelpe Morettis hustru Angelica med å finne professoren. Han har selvsagt gått hen og forelsket seg i henne, tomsingen.

Fra "Alamanakken" av Michel de Nostradamus.

Jeg har ikke tenkt å si altfor mye om handlingen, men jeg kan gi noen stikkord: Nostradamus (og en gjennomgang av hans mildt sagt upresise spådommer), Medici-familien, Biblioteket i Alexandria, Paktens ark - og litt om Machiavelli og Michelangelo. Tempelridderne og johannittene er selvsagt med - og en eksentrisk amerikansk nevrobiolog på leting etter Gud langt utenfor religionenes og Bibelens rammer. Nemlig i menneskets hjerne.

Mye research, for å si det forsiktig. Skjønt det finnes vel mer krevende oppdrag enn å rusle rundt i Firenze for å bli kjent med byen og atmosfæren.

Foran Palazzo Vecchio i Firenze

Har dere forresten sett denne berømte tegningen av Leonardo da Vinci? Den forestiller Bernardo di Bandino Baroncelli, som henger og dingler fra Bargello-fengselet i Firenze:

Den ble tegnet etter den såkalte Pazzi-sammensvergelsen mot Medici-familien og inspirerte meg til å skrive følgende scene (hentet fra prologen):

2012

Palazzo Vecchio, Firenze

Min Gud, tenkte munken og kysset korset i halskjedet med sine tørre lepper, i dine hender overgir jeg min ånd og mitt legeme.

            Varlig trakk munken renneløkken over hodet og strammet bøddelknuten. Tauet gnisset mot adamseplet og nakken. Den andre enden av repet hadde han festet rundt det massive skrivebordet. Han klatret opp i vinduskarmen. Da han åpnet det enorme vinduet, blafret den sorte munkekutten i vinden. Knærne dirret. Bak ham dundret kardinalens menn på døren. Han hadde blokkert den med håndverkernes verktøykasser og en stige. Villdyr, tenkte han, intet annet enn villdyr! En due kom flaksende og satte seg ytterst i vindusposten, skakket på hodet, kurret. Han tenkte: Vil Gud se i nåde til en ussel selvmorder? Han håpet at Herren var mild mot en trofast, hengiven munk som, tross alt, forlot sitt miserable jordeliv i kjærlighet til Vårherre og Sønnen, i lengselen etter paradis.

            I tårnet høyt over ham slo den eldgamle klokken ettermiddagens første, tunge slag. Ad maiorem Dei glóriam! hvisket munken. Han lente seg fremover og speidet etter dem han hadde avtalt å møte. Men han så dem ikke i turistmylderet langt der nede på Piazza della Signoria. De var sene. Forfølgerne hadde kommet dem i forkjøpet. Selv hadde han gjort hva han kunne. Han hadde forsøkt å advare dem, han hadde invitert dem hit – til Palazzo Vecchio, hvor ellers? – for å forklare. Men tiden var løpt fra dem. Han var oppsporet. Innhentet. Omringet. Hvert øyeblikk ville kardinalens hyener ta seg inn. Hvilken ordre hadde de fått? Å drepe ham? Å skjære tungen ut på ham? Å tvinge ham med seg tilbake til klosteret og sette ham i en fuktig kjellercelle sammen med andre opprørske munker? Nei takk. Han foretrakk Herrens milde nåde. En siste gang myste han ned mot piazzaen. Han så dem ikke. Så fikk de finne ut av det selv. Hemmeligheten. Den eldgamle hemmeligheten.            

---

Avslutningsvis kan du kanskje bryne deg på denne:

Ñ

L'ABATTES AILS BOT

MBOMAOMDCNMLEHEV C3443

AZCJPPOEGGWS

GRNVLGFFAGQMFVABP

Bokens Facebook-side:
https://www.facebook.com/pages/Nostradamus-testamente/334512796562402

Årets ord 2011: Rosetog

"Rosetog" er årets ord, synes Språkrådet. - Så vidt vi vet, var det helt nytt, sier språkdirektør Arnfinn Muruvik Vonen til Aftenposten. - For oss var det også et poeng å velge et ord som ikke bare er nytt og kreativt, men et ord som er godt forankret i det norske språksystem.

Ordet, som oppsto i kjølvannet av 22.7-tragedien, konkurrerte med flere andre språklige nyskapninger. Også flere beslektede ord, som rosehyllest, rosemarkering og rosemarsj, oppsto samtidig.

Også "22.7" var en kandidat Språkrådet vurderte - "selv om man kan diskutere om det er et ord," sier Vonen. - Vi har sett at det noen ganger gis alternative former, enten 22/7 eller bare 2207. Folk ønsker tydeligvis å la det få en fast form i språket som gjør det litt annerledes enn andre datobenevnelser.

Storslått vikingepos

Anmeldelsen sto i VG 18/12-2011

  

Tore Kvæven

"Hard er mitt lands lov"

Roman

538 sider

Kr. 379,-

Samlaget

Vikingtiden er et litterært skattkammer. Det utnytter debutanten Tore Kvæven til fulle i sitt epos "Hard er mitt lands lov". Romanen er et imponerende svennestykke: velskrevet, spennende og fengslende.  

År 1010: Det norske vikingskipet Havjerven ligger til havn i Roma da høvdingen blir drept i sverdkamp med grønlendingen Ulfr. Han overtar som høvding og lokker mannskapet med seg på en farefull og strabasiøs reise: Fra Middelhavet seiler de sørover langs Afrikas vestkyst, opp Kongoelven og videre til fots over savannen. Et sted dypt inne i Store Blåland venter nemlig en gullskatt.  

Det kan høres ut som opplegget til en billig røverroman, men nei: Denne romanen har mange litterære lag og betydelige kvaliteter.

Spennende er den, ja visst. Boken er skrevet på et poetisk, lekent nynorsk. Kvæven tegner tydelige litterære figurer. Noen av dem fremstår som arketyper – modige, sterke, så å si uovervinnelige. Andre er lunefulle og svikefulle.

Ikke overraskende fikk jeg assosiasjoner til Snorre og sagafortellerne, men også til Trygve Gulbranssens Bjørndaltrilogi og "Mørkets hjerte" av Joseph Conrad.

Romanen bærer preg av nitid research. I alt fra detaljer om klær og mat til båtbygging og kampteknikker – for ikke å snakke om vikingenes tenkesett – fremviser forfatteren sin historiske innsikt.      

Som actioneventyr er historien underholdende og medrivende. Som skjønnlitteratur tegner den et kunnskapsrikt bilde av livet i viking. Hos meg maner fortellerstemmen frem et bilde av en allvitende og lun skald som sitter tilbakelent og observerer dramaet mens han med langsom penn, og glimt i øyet, skildrer og kommenterer blodige slag og hverdagslivet om bord i et havgående vikingskip.

TOM EGELAND

VISSTE DU AT

¡ Tore Kvæven har brukt 20 år på å skrive debutromanen.

¡ Han er født i 1969 og bor i Sirdal i Vest-Agder. Til daglig er han lærer på Sinnes skole.

¡ Flere ganger har han vært i Afrika, der deler av handlingen finner sted. 

Lars Mytting til topps med ved. Hel ved!

Du drømmer kanskje om det. Men tør ikke riktig håpe. Å skrive årets store bestselger. For Lars Mytting landet suksessen - for å holde oss i Myttings terminologi - som et høyst overraskende lass med ved rett i fanget. Og millionene? Jo, de går rett i banken! 

Fra før av var han kjent som skjønnlitterær forfatter. Debutromanen "Hestekrefter" (2006) plasserte ham på det litterære kartet. Med oppfølgeren "Vårofferet" sikret han seg medlemskap i Forfatterforeningen.

Men hvem skulle vel tro at en bok om ved - ja, vi snakker om noe så traust som ved - skulle bane veien for årets kanskje mest overraskende superbestselger?

  

En bok som sikret forfatteren og hans svimlende økonomiske utsikter - minst 5,5 millioner kroner (før kemneren glupsk forsyner seg med halvparten) - førstesiden i Finansavisen. I skrivende stund - to kassaklingende salgsuker før jul - har opplaget nådd 109.000.

"Hel ved" heter boken. Kanskje ikke like overraskende som suksessen.  

I Kagge forlag gisper de begeistrede redaktørene fremdeles etter luft. Boken utkom 15. august i år. I september smøg den seg inn på bestselgerlisten. Og plutselig lå den på topp. Der har den holdt seg. Til nå er det  trykt fem opplag - men det overrasker vel ingen om etterspørselen fremover mot jul fremtvinger nye eksemplarer til bokhandlerne.

 

Selv er Lars Mytting av de jordnære og ydmyke typene. Med store øyne har han fulgt sin egen boks ferd fra mørke granskauen og opp til bestselgernes stjernehimmel. Så hvordan forklarer han selv bokens formidable suksess?

– Jeg ante jo ikke at dette skulle ta av, innrømmer han overfor DnFs nettsted. - Det var en smal bok som Vidar Kvalshaug opprinnelig hadde ideen til, og som ble skrevet die-hard på vedhoggernes premisser. Og de kjøper jo ikke bøker, etter vanlig forlagstenkning, men så viser det seg at de kanskje gjør det likevel, og iallfall gjerne får dem i presang. De forteller om gode leseropplevelser, men noen tydelig formel på boka har jeg ikke. Det beste jeg kan si, er vel at mange har et stort register av følelser knyttet til gleden ved praktisk arbeid, og når boka beskriver dette, leser folk seg selv inn i teksten på en fin måte. Boka er jo en praktisk håndbok som også gjør noen dykk i følelseslivet. Kanskje er det innlevelsen i det praktiske som gir en slags "show don’t tell"-virkning, at leseren åpnes for et følelsesregister han eller hun har, men som de ikke har definert eller formulert for seg selv. Men uansett må det ha falt et litterært flax-lodd inn i manusbunken.

- Hvor stort opplag regnet du med da du skrev boken?

– Jeg var glad da forlaget bestemte seg for 4000, og tenkte oppriktig at da har de nok til Mammutsalget. Som forfatter er slike salgstall vanskelige å forholde seg til. Vi sitter jo og skriver og gjør vårt beste, arbeidet er like stritt uansett hvor mye boka selger, og så treffes en og annen bok av en supernova.

- Før var du kjent som skjønnlitterær forfatter - har suksessen fristet deg til å skrive mer sakprosa?

– Ja, det var gøy med denne avvekslingen. Materialet er tilstede og definert, det er mer om å gjøre å finne måten å si det på. Det har vært som å få en ny interesse, eller en hobby, og så gå helt til bunns i den, for så å kunne skrive den på en personlig måte.

- Hvilken styrke har det vært å være skjønnlitterær forfatter når du skriver sakprosa?

- Veldig stor. Det var ikke helt lett å finne fortellerstemmen til en bok som dette, som måtte være skrevet på vedhoggernes premisser. Og hva søren er det? Jeg endte med en tredjepersonstemme som man forstår tilhører en vedfreak, en som er med på galeien. Det er en litt fri skjønnlitterær stil i starten av hvert kapittel, som deretter glir til det mer humoristisk-essayistiske, før kapitlene ender med mer reinspikka faktaformidling med mange digresjoner.

– Å bli lørdagsgjest i Dagsrevyen er få forfattere forunt - hvordan var den opplevelsen?

– Veldig gøy på opptaksdagen, fordi NRK-folkene er så proffe og hyggelige. Men det var for skummelt å se det ved sendetid, så jeg tok det opp på video og så det først dagen etter.

- Hva er ditt neste bokprosjekt?

- Jeg har skrevet i et drøyt år på den tredje romanen min, og hadde egentlig regnet med å bruke hele høsten på den i ro og fred, mens vedboka dødde en stille død i bokhandlene, ett eksemplar her og der, alle med ryggen ut. Men jeg skriver jevnt på romanen og går på for fullt igjen over nyttår. Jeg kommer ikke til å forandre livsstil, det er fotfestet i skrivingen min, så det er fortsatt gammel Volvo, gammel Mac og bruktkjøp på finn.no som gjelder. Halvparten av pengene går jo bort i skatt, resten i banken, og så tar jeg ut litt etter litt slik at jeg kan skrive på heltid. Men denne hendelsen gjør at jeg har gjort meg noen refleksjoner om forfatterøkonomi. Jeg sa jo opp en ok jobb for å skrive på heltid, og økonomisk var det helt suicidalt. Jeg merket at jeg ble ekstremt forsiktig med alt jeg gjorde, jeg våget ikke så mye, og jeg kunne se at denne forsiktigheten kunne flyte inn i skrivingen også. Det ble slik for meg i allfall, mye tekst jeg kuttet fordi det var for forsiktig. Men rikdom gir kanskje giddaløshet, så det beste er at det går greit uten for mye fuzz.

For Lars Mytting er ved mer enn litteratur, mer enn teori. Selv er han en pasjonert vedhogger og svartovnentusiast. Gamleøksa er byttet ut med et håndsmidd vidunder fra Gränsfors Bruk. Og den gamle Partner 5000 Professional-ovnen er erstattet med en heit Husqvarna 353G.

Så er du en vindskjev bjørk i Lars Myttings nabolag, er det bare å passe seg!   

 

Noen sitater fra «Hel ved»:

«En mann kan nok knusle på kuvertprisen til konfirmasjonen, være treg med å bestille nye hagemøbler og velge garasjebygging foran sydenferie, men den mann som lar sin familie fryse – han lider av karakterbrist.»

«Det er ikke noe tull med en vedstabel. Den taper seg ikke på børsen. Den ruster ikke. Den tar ikke ut skilsmisse.»

«Hodet mitt er aldri så behagelig tomt som når jeg driver med ved.»

«Vedfyring er mer enn oppvarming. Det er en del av den norske folkesjela, en anvendelig nasjonalromantikk på linje med Nitimen, blåswixen og heimevernsmauseren.»

BILDENE:

Hovedbildet har Lars Mytting tatt selv - med selvutløser. Stolt er han nok av boken, men vel så stolt er han av den nye øksa - håndsmidd fra Gränsfors Bruk. "Øksenes 550 Maranello" kaller han den selv - en henvisning til et av Ferraris flaggskip (for dem som, i motsetning til Mytting, ikke er så bevandret i bilenes vrooomende verden).

Bildet av Lars i garasjen er tatt av Christian Elgvin. 

Bildet av Lars i korridoren er tatt av Erik Lindholm Hansen.  

Nostradamus' testamente

Den neste romanen om arkeologen Bjørn Beltø får tittelen "Nostradamus' testamente". Nå har boken fått sin egen Facebook-side:

Hvis du vil bli medlem av siden, går du hit:

https://www.facebook.com/pages/Nostradamus-testamente/334512796562402

På denne siden kommer jeg jevnlig til å publisere nyheter om boken og kanskje et og annet utdrag. I mellomtiden: Her er omslaget fra originalutgaven av "Les Propheties":

I maktens korridorer

Anmeldelsen sto i VG 4/12 2011

Carl Johansen

"Skinn"

Roman

381 sider

Kr. 349,-

Vigmostad & Bjørke

"Skinn" er en uvanlig roman og en løfterik debut. På ett nivå kan den leses som en plotdrevet spenningsroman. Men det er den ikke. Eller?

Handels- og næringsdepartementet blir, som medeier i et selskap, koplet til byggingen av torturleire i Iran. Departementets informasjonsrådgiver og spin doctor Tomas Hansen hjelper statsråden med å håndtere den gryende politiske skandalen. Det går ikke bra. Statsråden mister forstanden, og Hansen mister jobben.

Politikere, byråkrater, journalister og informasjonsrådgivere vil la seg more av forfatterens karikering av den interne maktkampen i et departement og samspillet mellom det offentlige og mediene. Jeg forestiller meg at Johansen ønsker å si noe om individet versus staten, enkeltmennesket versus systemet. Og om mediene.

Dessverre for romanen ville den bærende konflikten vært langt mer spennende i virkelighetens oppjagede mediesamfunn enn i fiksjonen.

Statsråden takler ikke presset og blir splitter pine gal. Tomas Hansen får – via løgnaktige lekkasjer til et ukritisk mediekorps som glupsk sluker agn, krok, søkke og snøre – skylden for departementets misere. Dermed står han overfor krakilske journalister, en kynisk forvaltning samt sinte folk på gaten som roper skjellsord etter nasjonens syndebukk. Her bikker handlingen, i mine øyne, over i det absurde.

Men om jeg ikke tror på og i liten grad lar meg rive med av historien, er den elegant fortalt. Carl Johansen skriver med en spiss, skarp og satirisk penn. Han er en smart observatør og refser. Småvittig og slagferdig avdekker han hva som får et departement (og et menneske) til å tikke og gå – eller gå helt i stå. Som svennestykke er "Skinn" mer enn godkjent.   

TOM EGELAND

VISSTE DU AT

¡ "Skinn" er Carl Johansens debutroman.

¡ Carl Johansen er født i 1974.  Han er fra Sunndal, men bor i Oslo.

¡ Forfatteren har bakgrunn fra organisasjonslivet, Forfatterstudiet i Bø og som manusforfatter

Der gud er en elefant

Tor Åge Bringsværd

"Ganesha"

Biografi

144 sider

Kr. 249,-

Spartacus

For oss som har vokst opp med en streng og allmektig gud, kan det synes snodig at en av de mest populære guder i hinduismen er en liten, tykkmaget mann med elefanthode.

Ganesha heter han. I sin sjarmerende minibiografi om denne guddommen lar Tor Åge Bringsværd leseren bli kjent med figuren. Samtidig tar han oss med inn i en annen type mytologi enn den jødisk-kristne.

Reiser du gjennom India, møter du bilder og statuer av elefantguden Ganesha over alt. I hjemmene. Langs landeveien. I butikker.

I korte, lettleste og upretensiøse kapitler – fulle av morsomme fotnoter – gir Bringsværd oss et innblikk i hinduismen som religion og Ganeshas plass i troen.

Det første bud lyder: "Du skal ikke ha andre guder enn meg." Så enkelt er det ikke i hinduismen. Der er Ganesha én av mange guder. Og slik kristendom og islam er splittet i ulike retninger, har Ganesha sin egen sekt.

Når jeg leser Tor Åge Bringsværd, er det som om en godslig, gråskjegget skald sier: "Kom hit, så skal jeg fortelle deg en historie!"

Og den historien forteller han med ubesværet eleganse, fortellerglede og klokskap.

TOM EGELAND  

Visste du at                 

¡ Tor Åge Bringsværd (1939) har skrevet en rekke romaner, novellesamlinger, skuespill, barnebøker og tegneserier.

¡ Radarparet (Jon) Bing og Bringsværd er blant Norges første, og viktigste, science fiction-forfattere.