Godt nytt år!

Godt nytt år, alle sammen! 

God jul!

Jeg ønsker alle lesere 

av denne bloggen 

(og forsåvidt også alle som 

ikke leser denne bloggen ~ 

men de ser vel neppe 

denne hilsenen) 

en riktig god jul. 

De magiske maskinene

Jeg elsker skrivemaskiner. 

Helt siden jeg var en guttunge og fikk leke meg med de tunge kontorskrivemaskinene til besteforeldrene mine, har jeg hatt et kjærlighetsforhold til disse gamle, mekaniske innretningene.

Som alle andre skriver jeg på pc. Til gjengjeld samler jeg på gamle skrivemaskiner. Jeg elsker dem.


En sortlakkert Remington kan fylle meg med like mye affeksjon som en frimerkesamler som kommer over en godbit uten tagger. 


Her er en av maskinene mine, som står på hederplass på en hylle i biblioteket - en Remington Special 20: 



Pussig nok er Remington de samme som produserte skytevåpen ... 


Her er en annen godbit:


Nydelig, hva? En Remington Noiseless number seven. Skjønt noiseless og noiseless ....

Da jeg var tenåring, brukte jeg tusenvis av lommepengekroner på skrivemaskiner. Først et par manuelle - før jeg oppgraderte til noen elektriske vidundere. 


Til slutt fikk jeg råd til en elektronisk variant med utskriftbare fonter og rettebånd. 

IBMs legendariske kulehodemaskin var altfor dyr for meg, men jeg fikk låne en slik da jeg redigerte et tidsskrift for en ungdomsorganisasjon. O'hellige makter for en maskin!
 
Fremdeles kan jeg, i tankene, gjenskape følelsen i fingertuppene av tastene på de ulike skrivemaskinene. Den harde motstanden fra en manuell maskin. Bjelleplinget før linjeslutt. Klikkelydene fra valsen ved ny linje. Det spretne kickback-et fra IBMs kulehodemaskin. Den knasende følelsen fra en elektronisk lekkerbisken som sågar kunne brukes som pc-printer. Lukten av de røde og sorte fargebåndene - og synet av den lodne skriften når det var på tide å bytte fargebånd ... 

Siden midten av 80-tallet har jeg skrevet på pc. Men den dag i dag husker jeg følelsen - og lydene - av å skrive på den siste generasjon av manuelle, elektriske og elektroniske skrivemaskiner - før de ble innhentet av teknologien og forvist til museene. 


Jeg undres: Hvordan påvirkes selve skriveprosessen av hva vi skriver med? Blir vi - automatisk - mer ordrike av å skrive på pc? Hva med blyant eller penn? Å skrive på manuelle skrivemaskiner var langt mer fysisk krevende enn nå. Hvordan påvirket de fysiske skriveredskapene litteraturens tilblivelse? 

En kollega i Aftenposten nektet i lange tider å gå over til avisens nye datasystem. Hans gamle, manuelle skrivemaskin hadde sjel, påsto han. 

Jeg lurer fremdeles på om han kanskje kan ha hatt rett.

Big in Bulgaria

Den bulgarske utgaven av Lucifers evangelium.

Fra boksigneringen etter lanseringen av Lucifers evangelium i Sofia.
Klikk på bildene hvis du vil se en større versjon av dem.

Du kjenner kanskje uttrykket "Big in Japan"? Det dukket opp på 1960-tallet om popband som ikke riktig slo gjennom i hjemlandet, men som ble umåtelig populære i Japan. Litt som når vi omtaler utrettelige Smokie og Nazareth som norgesvenner. Halvglemt i hjemlandet - men de trekker fulle hus på Snåsa (no offense, Snåsa!).

Opplagene er ikke høye i Bulgaria. Men selv en boksignering kan få pressedekning (særlig hvis den som skal ha boken "tilfeldigvis" er en bulgarsk popstjerne). 

Nå også "poster boy".

Bøkene mine er (utrolig nok) oversatt til 20 språk. Sånn umiddelbart høres det imponerende ut. Men med mindre du er Jostein Gaarder, betyr det ikke at du selger millioner av bøker. I noen tilfeller betyr det at du får et forskudd på 1000 euro - for så aldri å høre et kvekk. I heldigere tilfeller - for mitt vedkommende i land som Italia, Nederland og Spania - kan du selge ganske godt. I Italia gikk Sirkelens ende i over 100 000 eksemplarer og flere av de andre bøkene i opplag opp mot 50 000. I andre land selger du kanskje ikke mer enn tusen eksemplarer og knapt nok det. I Sverige, for eksempel, selger jeg vel omtrent på nivå med norske lyrikere (igjen: no offense, kjære lyrikere). Mens Unni Lindell og Anne Holt topper svenske bestselgerlister, selger jeg knapt nok bøker der. Mens de i Danmark har gått unna i titusener. Slik er markedsmekanismene. Populær ett sted, usynlig et annet. Forstå det den som kan.

Fra standen med mine bulgarske oversettelser: Sirkelens ende, Paktens voktere og Lucifers evangelium. 

Ett av disse landene som lenge var "et land på listen", er Bulgaria. For en måneds tid siden fikk jeg en hyggelig forespørsel fra forlaget mitt der nede om jeg ville komme for å lansere bok. Denne uken var jeg i hovedstaden Sofia for å lansere Lucifers evangelium. En absurd - men fantastisk morsom - opplevelse.

Boksignering i Sofia. 

Det viser seg nemlig at jeg er big in Bulgaria. Riktignok er opplagene i Bulgaria lave, men som det heter: alt er relativt. Det er ikke mange steder jeg selger mer enn Ibsen og Jo Nesbø. Faktisk tror jeg bare det er i Bulgaria. Man får ta det man får!

Så hvis dette innlegget virker selvopptatt og navlebeskuende, får jeg trygle om at du bærer over med meg: Jeg er rett og slett himmelfallen.

Foreløpig har mitt bulgarske forlag, Perseus, utgitt Sirkelens ende, Paktens voktere og Lucifers evangelium. Alle ble, etter bulgarsk målestokk, bestselgere. Så står Ulvenatten for tur. Og sannelig har de (som første forlag) også kjøpt rettighetene til min neste Bjørn Beltø-roman, som først utkommer i 2012.

Da bulgarske journalister hørte at jeg i 1979 var statist i Star Wars: The Empire Strikes Back, ble det et poeng i flere aviser.

Jeg trodde det skulle bli en ferietur. Men i løpet av fire hektiske dager ble jeg en bulgariavenn god som noen - en som unnagjorde to direktesendte talkshows på tv, medvirket i et knippe tv-nyhetsinnslag under åpningen av Sofia Book Fair, en pressekonferanse, en offisiell boklansering i Bulgarias største bokhandel (med taler fra den norske ambassadøren og Bulgarias mest kjent litteraturprofessor), diverse radioprogrammer og flere avisintervjuer enn jeg kan telle.

Du store min!

Som forfatter i Norge er man jo ingen kjendis, men i Bulgaria ante det meg hvordan Knausgård må ha det når han en sjelden ganger vender hjem med håret i vilter uorden.

På bokmessen i Sofia med mine bulgarske forleggere.

En aldeles absurd opplevelse.

Noen glimt fra bulgarske nettaviser:

http://www.novinar.net/news/tom-egeland-diavolat-e-zabelezhitelen-geroj_MzQ0ODsyNA==.html
http://www.mediacafe.bg/the-rubrics/the-rubrics-dimo-pif/600-tom-egeland-sofia
http://www.bliasak.bg/news/p3_9141_0.html
http://www.monitor.bg/article?id=271429
http://ekipnews.com/news/lubopitno/lubopitno/pisatelqt_tom_egeland_e_uchastval_v_star_wars_/94158/
http://www.kafene.bg/index.php?p=article&aid=8072
http://www.24chasa.bg/Article.asp?ArticleId=703452

Og fra den norske ambassades nettsted:

http://www.norvegia.bg/News_and_events/culture/105810861084-1045107510771083107210851076-1074-10411098108310751072108810801103/

Med Norges ambassadør Tove Skarstein.

Heldigvis har jeg verdens beste forlegger i Bulgaria - han heter Plamen Totev og driver Perseus Publishing House - som sammen med hele sin familie gjorde oppholdet til en sammenhengende fest av bulgarsk gjestfrihet og cuisine, sightseeing og publicity.

Et snurrig punktum på oppholdet kom i en begeistret mail fra Plamen i morges: Da hadde ingen ringere enn presidenten i Bulgaria vært innom Perseus-standen på Sofia-bokmessen for å kjøpe et eksemplar av Lucifers evangelium.

Big in Bulgaria ...

Her er noen glimt:

Reni er en populær sangerinne i Bulgaria - her fra signering i en bokhandel i et kjøpesenter i Sofia. http://paper.standartnews.com/bg/article.php?d=2010-12-07&article=349952 

Noen tv-innslag:

http://bnt.bg/bg/productions/121/edition/11020/denjat_zapochva_s_kultura_8_dekemvri_2010

http://www.btv.bg/news/lifestyle/cultura/story/1700363315-V_Sofia_zapochna_Mejdunarodniyat_panair_na_knigata.html

http://www.btv.bg/videos/novini/video/672754790-V_Sofia_zapochna_Mejdunarodniyat_panair_na_knigata.html

http://bnt.bg/bg/productions/119/edition/11002/ekip_5_7_dekemvri_2010_vodesht_martina_shopova

http://www.btv.bg/videos/novini/video/672754790-V_Sofia_zapochna_Mejdunarodniyat_panair_na_knigata.html

http://bnt.bg/bg/news/view/42508

Fra boklanseringen - litteraturprofessor Simeon Hadzhikosev presenterer Lucifers evangelium og mitt forfatterskap. Norges ambassadør Tove Skarstein midt på bildet. Helt til høyre: Plamen og Emil fra Perseus.

Fra studioet til Bulgarias svar på Nitimen. Alt måtte oversettes fra engelsk til bulgarsk.