Bokåret 2010 er omme. Nå foreligger dommen fra Markedet - det med stor M, det som først og fremst handler om Salg (med stor S).
Jo Nesbø, Karl Ove Knausgård [se oppdatering nederst i innlegget!] og svenske Camilla Läckberg topper salgslistene for skjønnlitteratur solgt over disk i Norge i 2010. (Bokklubbsalget ikke medregnet).
Det viser salgstallene fra Bokhandlerforeningen.
Nesbøs "Panserhjerte" er trykt i 160 000 eksemplarer til bokhandelen - med bokklubbeksemplarene i tillegg er opplaget på svimlende 239 000.
Camilla Läckberg er inne på bestselgerlisten med hele tre bøker.
Hyggelig er det å se at en nykommer - Jan-Erik Fjell, som ble tildelt årets Bokhandlerpris - har etablert seg i toppsjiktet blant norske spenningsforfattere med «Tysteren».
På listen finner vi syv nordmenn, fire svensker og én amerikaner. To kvinner.
Her er Bokhandlerforeningens liste over fjorårets bestselgende romaner:
• 1. Jo Nesbø «Panserhjerte»• 2. Karl Ove Knausgård «Min kamp: 1»
• 3. Camilla Läckberg «Fyrvokteren»
• 4. Dan Brown «Det tapte symbol»
• 5. Unni Lindell «Sukkerdøden»
• 6. Tom Kristensen «Dypet»
• 7. Camilla Läckberg «Snöstorm och mandeldoft»
• 8. Jan-Erik Fjell «Tysteren»
• 9. Tom Egeland «Lucifers evangelium»
• 10. Gunnar Staalesen «Vi skal arve vinden»
• 11. Henning Mankell «Den urolige mannen»
• 12. Camilla Läckberg «Havfruen»• 13. Lars Kepler «Hypnotisøren»
• 14. Tom Egeland «Fedrenes løgner»
• 15. Johan Theorin «Blodleie»
* * *
Noen refleksjoner knyttet til salgstallene [se oppdatering nederst i innlegget]:
Igjen dominerer krim. Jeg kan ikke klage - "Lucifers evangelium" er med på listen for andre år på rad og har rundet 100 000.
Samtidig er det et paradoks at også min roman av fjoråret - "Fedrenes løgner" - sammen med "Min kamp 1" av Karl Ove Knausgård er eneste ikke-krim på listen.
Som sagt bør jeg være den siste til å klage. Jeg skriver krim og lever av å selge krim. Men selv om jeg er en krimforfatter, mener jeg jo faktisk at folk bør lese annen litteratur også.
Derfor skulle jeg ønske at det var mer "balanse" - om en kan bruke et slikt ord - i hva det boklesende publikum foretrekker. At 13 av 15 bøker på fjorårets "Topp 15"-liste er krim, forundrer meg.
Hvor er kritikerfavoritter som "Når jeg brenner ned" av Gaute Heivoll, hvor er Thure Erik Lund, Beate Grimsrud, hvor er Henrik Langeland, Tove Nilsen, Morten Harry Olsen, Vigdis Hjort? Hvor er Carl Frode Tiller? Ja, slik kan jeg fortsette ... Hvorfor er de ikke inne på topplisten?
Og hvor er kvinnene? Bare Camilla Läckberg og Unni Lindell er representert - til tross for mange gode bøker skrevet av kvinnelige forfattere.
Hvor er de utenlandske kanonene? Cormac McCarthys "Blodmedirianen"? Frantzens "Frihet"? Novelprisvinner Vargas Llosa? Igjen kan listen gjøres lang.
Markedet - det som handler om salg - er ubønnhørlig.
Fire svenske og seks norske krimforfattere er representert på listen. Inn i dette skandinaviske hegemoniet sniker amerikanske Dan Brown seg. Danskene er heller ikke representert - til tross for flere danske krimstjerneskudd som i høyeste grad kunne konkurrert med svenskene. Det er noe med norske boklesere og svensk krim ...
"Krim" er så mangt. Alt fra politi- og detektivhistorier til actionfylte thrillere. Selv foretrekker jeg å si at jeg skriver "spenningslitteratur", kanskje fordi jeg sjangermessig befinner meg i ytterkanten av det som skjematisk kan defineres som krim.
I fjor gjorde jeg et lite eksperiment: "Fedrenes løgner" er min første roman uten en kriminalintrige. Hva ville leserne mine si? Kritikerne? Bokhandlerne? Markedet? Kan en sølle krimforfatter ustraffet våge seg utenfor sin sjangers konvensjoner? Kritikkene var blandede. Men leserne var med på leken: Så langt er "Fedrenes løgner" trykt i tilsammen 54 000 eksemplarer. Kanskje fordi den - selv i fraværet av en forbrytelse - kan minne litt om en krim? Eller har folk kjøpt den i håp om at det er en krim? Eller skal jeg først og fremst takke Markedsmekanismene, tv-reklamer og Aschehougs salgsavdeling for tallene? Ikke vet jeg ...
Og bare for å ha sagt det: Parnasset vil være raskt ute med å presisere at salgstall og litterær kvalitet ikke nødvendigvis henger sammen. Det har parnasset selvsagt helt rett i.
* * *
Så et blikk inn i 2011. Jeg har hatt gleden av å lese to manus som vil bli bøker nå i januar. Begge anbefales på det varmeste.
Den ene er skrevet av Jan Ove Ekeberg og er en historisk roman fra norsk middelalder: "I sverdets tid". Jan Ove har skrevet en rekke biografier, men dette er hans skjønnlitterære debut.
Den andre heter "Nådens omkrets" og er en spenningsroman dels fra nåtiden, dels fra fortiden. Selv før utgivelsen er den solgt til flere land og blir hovedbok i Nye Bøker. En frekk og morsom debut skrevet av Jørgen Brekke.
Gled deg!
* * *
OPPDATERING 4/1:
I ettertid viser det seg at denne listen rommer noen feil på grunn av en misforståelse mellom Dagbladet og Bokhandlerforeningen og attpåtil feil listeføring hos sistnevnte.
Bokhandlerforeningen forsøkte å kjøre ut en en bestselgende KRIM-liste. Av ulike datatekniske grunner, ble "Min kamp" og "Fedrenes løgner" feilaktig med på lasset. Når så Dagbladet publiserte listen, ble den presentert som skjønnlitteratur og ikke krim.
Det er godt nytt for den generelle litteraturen - og gjør resonnementene mine i innlegget rimelig malapropos - men samtidig hører verken "Min kamp" eller "Fedrenes løgner" hjemme på listen, siden ingen av dem er kriminalromaner.
• 1. Jo Nesbø «Panserhjerte»
• 2. Camilla Läckberg «Fyrvokteren»
• 3. Dan Brown «Det tapte symbol»
• 4. Unni Lindell «Sukkerdøden»
• 5. Tom Kristensen «Dypet»
• 6. Camilla Läckberg «Snöstorm och mandeldoft»
• 7. Jan-Erik Fjell «Tysteren»
• 8. Tom Egeland «Lucifers evangelium»
• 9. Gunnar Staalesen «Vi skal arve vinden»
• 10. Henning Mankell «Den urolige mannen» Oppdatering 6/1:
Her foreligger en ny statistikkkjøring fra Bokhandlerforeningen som omfatter de 15 mestselgende titlene i bokhandelen for bokgruppe 3-5 (generell litteratur, skjønnlitteratur og pocketbøker), uavhengig av utgivelsesår. Den er altså ikke sammenlignbar med forrige liste siden den blant annet omfatter billigbøker og ikke begrenser seg til skjønnlitteratur:
1 Joralf Gjerstad: Den gode kraften
2 Victoria Hislop: Hjemkomsten
3 Frode Øverli: Ti tette og en badehette
4 Cecilia Samartin: Señor Peregrino (billigbokutgave)
5 Cecilia Samartin: Salvadorena
6 Linda Olsson: La meg synge deg stille sanger (billigbokutgave)
7 Jo Nesbø: Panserhjerte
8 Cecilia Samartin: Drømmehjerte (billigbokutgave)
9 Karl Ove Knausgård: Min kamp: første bok
10 Victoria Hislop: Øya (billigbokutgave)
11 Jamie Ford: Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt (billigbokutgave)
12 Tatiana de Rosnay: Saras nøkkel (billigbokutgave)
13 Elizabeth Gilbert: Spis, elsk, lev (billigbokutgave)
14 Camilla Läckberg: Havfruen (billigbokutgave)
15 Gregory David Roberts: Shantaram (billigbokutgave)
Her foreligger en ny statistikkkjøring fra Bokhandlerforeningen som omfatter de 15 mestselgende titlene i bokhandelen for bokgruppe 3-5 (generell litteratur, skjønnlitteratur og pocketbøker), uavhengig av utgivelsesår. Den er altså ikke sammenlignbar med forrige liste siden den blant annet omfatter billigbøker og ikke begrenser seg til skjønnlitteratur:
1 Joralf Gjerstad: Den gode kraften
2 Victoria Hislop: Hjemkomsten
3 Frode Øverli: Ti tette og en badehette
4 Cecilia Samartin: Señor Peregrino (billigbokutgave)
5 Cecilia Samartin: Salvadorena
6 Linda Olsson: La meg synge deg stille sanger (billigbokutgave)
7 Jo Nesbø: Panserhjerte
8 Cecilia Samartin: Drømmehjerte (billigbokutgave)
9 Karl Ove Knausgård: Min kamp: første bok
10 Victoria Hislop: Øya (billigbokutgave)
11 Jamie Ford: Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt (billigbokutgave)
12 Tatiana de Rosnay: Saras nøkkel (billigbokutgave)
13 Elizabeth Gilbert: Spis, elsk, lev (billigbokutgave)
14 Camilla Läckberg: Havfruen (billigbokutgave)
15 Gregory David Roberts: Shantaram (billigbokutgave)
12 kommentarer:
Jeg stusser også på disse tallene, og tenker kjetterske tanker. Jeg vet ikke hvordan det kan sammenlignes med markeder i andre land, men jeg har et bestemt inntrykk av at ting ser litt annerledes ut i f.eks. USA. Det finnes så utrolig mange fine bøker som ikke når ut til folk, sånn har det alltid vært og vil alltid være.
Folk leser ikke lenger for å lære noe, eller bli klokere; det har man internett til. Underholdningsverdien er det viktigste. Jeg ser frem til de to romanene du har omtalt. Det morsomme er at jeg akkurat har snakket med en forfatterkollega om det samme. Vi kom frem til at folk trenger fornyelse. Enten i retning historiske romaner, eller med med elementer som ikke akkurat er snesvare i norsk litteratur: Magisk-realistisk.
Vi får se.
I mellomtiden må jeg bare få glede meg over din suksess!
Folk flest leser for å underholde seg, og da velger de krim, eller? Er dette skapt av hard markedsføring og bokklubbenes utvalg? Aner egentlig ikke hvordan slike lister ser ut i andre land...
Nå ble jeg litt nysgjerrig ;-)
Det er åpenbart at kvalitet og salgstall ikke henger sammen, i alle fall. Jeg tror effektiv og tung markedsføring teller mye, og hvis det blir en diskusjon i mediene omkring bøkene - det er jo Knausgård et godt eksempel på. Diskusjoner skaper nysgjerrighet rundt hva dette er for slags fenomen, og til slutt må man lese selv, for å kunne gjøre seg opp en mening.
Av og til virker det som om det blir en slags suggesjon i markedet - enkelte bøker blir et must å lese, i alle fall for folk som gjerne vil ha med seg det som de tror/antar er viktige bøker - bøker man kan samtale om i finere middagsselskap, kanskje?
Men det meste kommer seg vel av markedsføring og synliggjøring - at man tas inn i de store bokhandelkjedene og får en synlig plass. Enten man ligger på "førstesiden" når man går inn i nettbutikken, eller man ligger i digre stabler like innenfor inngangen i bokhandelen. Tenk deg at du gikk inn i en bokhandel og kikket etter ei bok å gi bort til jul - hvilken ville du kjøpe? Du ville begynt å lete i de store stablene, og fant du et kjent navn på omslaget, så var du ikke redd for å plukke med deg den.
Ellers er jeg enig i at det gis ut vel mye krim og spenning om dagen. For min del kan underholdning være en god historie, nær sagt om hva som helst, innen hvilken som helst sjanger. "Fedrenes løgner" var en vellykket underholdningsroman etter mitt syn - godt fortalt, med bra driv - riktig fin å drømme seg bort med! :-)
Pekerne nedenfor gir et hint om at vi har med et internasjonalt fenomen å gjøre. Mye Stieg Larsson og annen krim over hele linja, selv om NYT-lista vel ikke har en så stor overvekt som den norske.
http://www.nytimes.com/best-sellers-books/2011-01-09/hardcover-fiction/list.html
http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/books/article4304971.ece
Jeg har intet problem med at lista ser slik ut - mange av forfatterne (som Tom) er dyktige skribenter som åpenbart leverer noe leserne vil ha (og ja, jeg tror dette i langt større grad er en leserdrevet affære enn et spørsmål om plassering i bokhandel og markedsføring).
Men jeg tror utviklingen på sikt vil skape problemer for norsk litteraturs kulturpolitiske legitimitet, når topplista år etter år ligger så tett opp til underholdningstilbudet på TV en fredagskveld. Si hva man vil om krimbølgen, men et spesielt beskyttelsesverdig norsk kulturuttrykk kan man neppe kalle den (jamfør argumentasjonen til Lars Egeland ifm momsdebatten).
Hei, alle sammen, takk for innsiktsfulle kommentarer som beriker blogginnlegget mitt.
Ingenting er jo "enkelt". La oss ta Gaute Heivoll. Han er altså ikke på Topp 15-listen med bokhøstens kanskje mest bejublede roman.
Likevel er det ikke slik at "Når jeg brenner ned" ikke har solgt bra. Hvis jeg husker rett, lå de siste salgstallene på rundt 20 000. I et bokmarked der de fleste romaner knapt når sitt førsteopplag på 1800 eks., og der alt opp mot 10 000 er et strålende bra salg, har han jo solgt veldig bra. Men likevel ikke "bra nok" til å nå opp til Topp 15.
@Caterina: Jeg mener - i omtrent alle henseender - at det amerikanske markedet ikke er sammenlignbart med noe som helst. Er det 250 000 000 av dem? I et slikt marked kan selv den mest smale, obskure bok nå et høyt opplag rett og slett fordi det er mange nok som er interessert. Jeg husker at jeg engang leste at et tidsskrift for Märklin-modelljernbaner hadde et opplag på hundretusener fordi det var så mange som drev med Märklin. Samme "innvending" har jeg mot å overføre amerikanske e-bok-erfaringer til Norge. Markedene er ikke sammenlignbare.
@Hauganfoto: Du har nok helt rett i at mange vil la seg underholde med en god bok. Men det finnes jo veldig mange gode underholdningsromaner som ikke er krim.
@Randi Landmark: Jeg tror du er inne på noe helt vesentlig her - synliggjøring. I mediene. I bokhandelen. På biblioteket. For å være personlig: Hver gang jeg går inn i en bokhandel, får jeg en synkende følelse av å være en liten fisk blant de store fiskene. Tenk så mange fantastiske bøker som er skrevet. Og når du går inn i en bokhandel og ser vegger dekket med fantastiske bøker, føler en seg ganske så liten selv. Uansett er det helt avgjørende at boken din synes - gjerne i en stabel - og ikke er stuvet bort i en bortgjemt hylle. Eller enda verre: Ikke FINNES i bokhandelen (som er mange bøkers skjebne til del).
@Eirik Newth: Svært godt poeng, dette med litteraturens kulturelle legitimitet. For hvis "ALT" er kommersiell krim - hvor blir det da av det vi kan kalle kunsten, altså det som fornyer, det som utfordrer, det som bringer videre? Takk for lenkene! Interessant nok synes jeg de tre som topper NYTs bestselgerliste - Clancy, Grisham og Patterson - er temmelig uinteressante forfattere. De skriver den samme boken om og om igjen - uten så mye som å forsøke å fornye seg (eller spenningslitteraturen).
Interessant.
Finnes det utlånsstatistikk for bibliotekene, og i så fall, hvordan samsvarer denne?
Jeg vet at jeg ikke er representativ, men:
Jeg leser ikke krim. Jeg har prøvd å like krim, men jeg har aldri helt fått smaken på det. Jeg kjøper nesten ikke bøker heller, men jeg låner veldig mye på biblioteket. Kanskje bibliotekene kan vise til en annen tendens? (Tvilsomt, men jeg kan håpe.)
Jeg tror også pocketbøker på Narvesen har mye av skylda. De bøkene som kommer i pocket er jo de bøkene som selger mest. Eller..?
Jeg vet at sannsynligheten for at "folk flest" kjøper ei bok til 99 er ganske mye større enn at folk kjøper ei bok til mellom 300 og 500.
Jeg ordla meg nok litt kort og upresist. Klart det finnes mange bøker som er god underholdning og som ikke er krim. Selv holder jeg på med "Fermats siste sats" (Simon Singh), og koser meg gløgg i hjel.
(Når jeg tenker etter, inneholder den både gåter og mord, bla. på Pytagoras stakkars, men krim er det vel ikke likevel ;-)
Men når det gjelder folk flest så er jo listen krystallklar. "Vi" vil ha krim! Nå synes jeg både Caterina, Landmark, Newth og du presenterer mange interessante tanker om fenomenet, men jeg undres fortsatt. Hvorfor har vi fått denne krimbølgen? (Og, vil den vare?)
Jeg tenker ikke å dra til med noen konklusjon her, men tar spørsmålet med meg videre, og kanskje (bare kanskje) vil 2011 inneholde et svar.
Godt nytt år, forresten!
Mvh
Jørn Kristensen
@Marianne: Her http://www.bibsyst.no/top100ustat-voksne.html finner du utlånsstatistikken. Den viser samme tendens, men ikke like entydig. Når det gjelder fordelingen av salg mellom hardcover og paperback, har jeg ingen statistikk. Men volumet er nok større for pocket siden de er billigere, som du er inne på.
@Jørn: Jeg har nok også flere spørsmål enn jeg har svar. Men godt nytt år uansett!
Jeg må bare for ordens skyld skyte inn at utlånsstatistikken Egeland viser til, ikke viser utlån i alle Norges folkebibliotek - den viser utlånet i bibliotek som benytter Bibliofil som utlånssystem. Det finnes i alle fall to system til på markedet som har en del kunder - nemlig Mikromarc og Aleph. (Oversikt over Aleph-bibliotek: http://www.aleph.no/biblioteklenker.htm) (Norske mikromarc-bibliotek - folkebibliotekene et stykke ned på lista: http://www.bibits.no/sentraldrift-kataloger.html) Jeg tror ikke det finnes tilsvarende utlånsstatistikk for disse systemene, som Bibliofil viser.
Når det er sagt, tror jeg at tendensen totalt i landet vises i Bibliofil-statistikken, man skal bare være klar over at det ikke er "hele virkeligheten" man ser.
Takk for den opplysningen, Randi, alt dette var nytt for meg.
Statistikk over utlån finnes HER:
http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift/abm-skrift-67/
Det er riktig at det finnes en samlet landsstatistikk over utlån i norske folkebibliotek, slik Hakalax viser til. Men den viser ikke hvilke titler som er mest utlånt, da slikt ikke etterspørres i den nasjonale statistikken.
Legg inn en kommentar