tirsdag 15. februar 2011

Å bo i en myte

·         Jeg innrømmer det: Jeg bor i Groruddalen! Ja, tenk! Her har jeg bodd i femti år – og jeg er stolt av det.
·         Ikke er jeg kriminell. Ikke er jeg innvandrer. Ikke bor jeg i blokk. Men jeg er groruddøl god som noen.  

Noen ganger, når jeg blar opp i en avis eller kikker på et nyhetsinnslag på tv, får jeg inntrykk av å bo i en forslummet getto av brennende bildekk, heroinister, ransmenn, opiumsåkre, hutuer og tutsier, overgripere, spedalske, sjokkbrekk-kriminelle, blodige åsteder, talibanske islamister, trygdemisbrukere, giddaslause unnasluntere og glupske kannibaler. 

Men når jeg kikker ut av stuevinduet mitt, ser jeg snødekte grantrær, jeg ser småfugler som vipper på greinene på epletrærne, jeg ser trivelige naboer som måker snø og slår av en prat over gjerdet.

Min virkelighet – og Groruddalens virkelighet – leser jeg sjelden om i avisene. Jeg bor nemlig midt i en myte!    

Før helgen toppet det seg. Igjen. Da foreslo programkomiteen i Oslo Fremskrittsparti å rive blokker i Groruddalen for å gi plass for småhus.

Det tåpelige forslaget utløste et rabalder som, takk og lov, fikk programkomiteen til å ta til vettet. Dermed strøk de dette dødfødte punktet i forslaget. Årsmøtet til Oslo Fremskrittsparti slapp å ta stilling til idioti.

Og vi som bor i Groruddalen kunne slutte å riste på hodet.

Mente de det seriøst? Hadde de virkelig tenkt å pusse bulldosere på Romsås og jevne Ammerud-blokkene med jorden? Jepp! La meg sitere ordrett fra forslaget:

·         "Oslo Frp vil kjøpe opp og rive lite attraktiv bygningsmasse, spesielt store boligblokker, omregulere til småhusbebyggelse og lavblokker og selge byggeklare tomter."

Og hvorfor? For å gjøre området mer attraktivt for etniske nordmenn! Det er så jeg må gni meg i øynene.  

Heldigvis endte hele forslaget om å "rive lite attraktiv bygningsmasse, spesielt store boligblokker" i Fremskrittspartiets bugnende søppelkasse. Kanskje fordi mange av Frps kjernevelgere faktisk bor midt i utskjelte Groruddalen – høyt oppe i etasjene i en "lite attraktiv boligblokk".

Og heldigvis inneholder Oslo Frps prinsipp- og handlingsprogram mange andre og vettuge forslag til hvordan Groruddalen kan bli et enda bedre sted å bo.

Hva er det egentlig med Groruddalen?

Folks forestilling om Groruddalen er en myte – og en sannhet – på samme tid. Jeg skal ikke skjønnmale. Groruddalen er ikke Blommenholm eller Øvre Singsaker. Vi sliter med vårt. Deler av dalbunnen er Oslos bakgård. Her har politikerne og næringslivet stuet sammen industri og motorveier.

Men Groruddalen er så uendelig mye mer enn glimtene du får gjennom bilvinduet når du kjører av gårde på en av motorveiene mot Gardermoen, Lørenskog eller Nittedal.

Groruddalen byr nemlig på mange skjulte idyller.

Husk: Groruddalen er ikke en bydel. Det bor like mange mennesker i Groruddalen som i Stavanger, Norges fjerde største by.

Og som en hvilken som helst norsk by, har Groruddalen sine styrker og svakheter. Sine problemer og utfordringer.

Lite kultur i Groruddalen, påpeker kritikerne. Mulig det. Men Groruddalen har fostret flere forfattere enn noen annen norsk by: Per Petterson. Roy Jacobsen. Erik Fosnes Hansen. Jostein Gaarder. Jan Kjærstad. Torgrim Eggen. Arne Svingen. For å nevne noen ganske få. 
   
Jo da, vi har høyblokkene på Ammerud. Men et steinkast fra disse monumentene over 1960-tallets arkitekturfilosofi og boligpolitikk, finner du et skogholt med villaer som ser ut som de hører hjemme i Beverly Hills.

Idylliske Nordmarka, Østmarka og Lillomarka kranser boligområdene som strekker seg oppover fra dalbunnen. På rekke og rad ligger trivelige nabolag med frodige hager, smijernsgjerder og trampoliner. Villaer. Småhus. Rekkehus. Sågar svømmebassenger. Ja, tenk. Og – som alle vet – blokker. Små blokker. Og store blokker.

Noen av husene og blokkene er fine. Noen er stygge. Sånn er det i alle byer, i alle nabolag.

Jeg skal ikke påstå at Groruddalen er noe Montebello. Men det er sannelig ikke Oslos svar på 1970-tallets Harlem i New York heller.  

Ja, det finnes blokker i Groruddalen. Ja, noen av dem er store. Men Groruddalen er også klukkende elver og bekker, turstier og rasteplasser, eplehager og grønne lunger. Groruddalen er grevlinger og rådyr i hagene. Groruddalen er blide naboer og glade hunder. Og katter.

Det bor for mange innvandrere her, synes Fremskrittspartiet. For mange? Naboen min er faktisk innvandrer. John er fra Canada. Hyggelig fyr!

Selvsagt ønsker vi oss mange etniske nordmenn – side om side med folk fra andre kanter av verden – her i Groruddalen. Tettheten av flerkulturelle – særlig på skolene – er ikke uproblematisk. Men vi løser ingen demografiske problemer ved å rive blokker. Eller ved å definere det som et så stort samfunnsproblem at det må løses med drastiske virkemidler.

Jeg tror vi kommer langt på vei med sunn fornuft og toleranse. Og at vi hiver noen fordommer om Groruddalen på historiens søppeldynge.     

Det bor 120 000 mennesker i Groruddalen. Jeg er én av dem. Jeg er ikke flau. Jeg er stolt over å kalle meg groruddøl.   

---

Kronikk i VG tirsdag 15. februar 2011 

10 kommentarer:

Anonym sa...

Fantastisk bra skrevet, godt argumentert! Medias fremstilling er overdrevet! Groruddalen er overhode ikke så ille som media og enkelte politiske partiet hevder at det er

Anonym sa...

Jeg er oppvokst i et villaområde i en småby og det var fint og trygt med egen sandkasse og hage når man var liten.

Da jeg var tenåring flyttet jeg inn i en av høyblokkene på Ammerud og syntes at det var like fint.

Problemet er at de fleste ikke kan velge hvordan de vil bo pga økonomien.

Ellers er jeg enig, Groruddalen er OK og ikke værre enn andre steder.

"Gdøl"

knirk sa...

Jeg jobba nesten ti år på 4H gården på Lindeberg, eller Nordre Lindeberg gård som det heter. Melka ku og tok imot barnehager og skoleklasser. Byens største idyll. Mmmm...mimre mimre....

Tom Egeland sa...

Takk for kommentarer. Mange idyller i Groruddalen!

Anonym sa...

Kan du være så snill å skrive en fortelling hvor helten bor i en høyblokk? Høyblokka er kanskje i Groruddalen eller i hvilken som helst annen drabantby her i landet. Vår helt er ikke innvandrer, narkoman eller sosialklient, men i blokk bor han. Han har kanskje ikke råd til villa med smijernsport, men lykkes her i livet, det har han. Ja kanskje man kan gå så langt som å si at folk med svømmebasseng og veldstelte plener ser opp til denne karen til og med? For det bor faktisk ganske mange potensielle helter i disse blokkene de gjerne vil rive ned, og disse potensielle heltene fortjener en stemme!

Tom Egeland sa...

Godt poeng, Anonym. Bjørn Beltø bor forøvrig i høyblokk, gjelds det?

Anonym sa...

Så absolutt!

Raymond M. Kristiansen sa...

Den 1. Februar flyttet jeg og familien inn i en terrasseleilighet på Tokerudberget her på Stovner. Vi har lysløype rett rundt hjørnet, en bakke med heis til barn og unge, og to barnehager som vår sønn kan begynne på om han får plass om noen måneder.

Jeg har aldri bodd i Groruddalen før, og da jeg fant ut av at den fine leiligheten til rimelig penge og masse plass var på Stovner, må jeg innrømme at jeg tenkte "Stovner? Er det ikke der det er 98% innvandrere i klassene på barneskolen?"

Jeg leste noe statistikk, og ser bl.a. at Stovner er et område som i stor stil bebos av 2. generasjons innvandrere, folk som selv er født i Norge, som er norske. Jeg er ikke den som sier at man må være blond og blåøyd for å være "norsk".

Men det som irriterer meg grenseløst er at også lokalavisen her noen ganger har en litt unnskyldende tone "Jøss, der kan man se, en fra Groruddalen som ble til noe! Som ble kjent!", som om det vitterlig ER en stor ulempe å være herfra, som om man skal unnskylde seg for å bo i Dalen.

Jeg har også lagt merke til de store interne forskjellene - ett sameie kan ses på som et bra sted, mens det ved siden av er svarte slummen.

Da jeg bestemte meg for å slå til og bosette meg her, var det bl.a. fordi jeg så at vi vitterlig trenger Flere "etniske nordmenn" som flytter hit; at det ikke bare blir snakk om en folkevandring av hvite fjes Fra bydelene.

Vi kommer garantert til å trives, selv om vi kommer til å møte noen utfordringer.

Å bo i dalen er vel også, i stor grad, hva man selv gjør det til. Eller?

Tom Egeland sa...

Hei Raymond! Fint å høre om dine POSITIVE erfaringer. Kanskje det dalen er mer entusiasme, lokalpatriotisme og stolthet! Beste hilsen Tom

M sa...

Veldig bra skrevet Tom. Akkurat som jeg skulle sagt det selv! Tror ikke de som fremmet forslaget har vært øst for sinsen engang jeg. Har bodd en stund i groruddalen og trives veldig godt med det, Og når folk spør om hvor jeg bor har jeg ingen problemer med å svare. Noen sier at høyblokkene her er så stygge. Det syntes ikke jeg. Syntes heller de representerer en viktig epoke i bydelens historie som vi ikke må glemme. De er en del av identiteten. Eller hva syntes du om det? Er ikke mye som slår utsikten fra toppen av blokkene på Trosterud! At det er invandrere her er også bare flott. Kjedelig hvis alle ser like ut eller går kledd likt.