Hans Olav Brenners møte med 13 forfattere

Bøker AV forfattere er vi vant til. For å si det forsiktig. Men bøker OM forfattere? Om forfatterrollen. Om det å skrive. Om teknikker og håndverk. Om inspirasjon. Om usikkerheten. Om troen på - eller tvilen til - eget stoff. Ja, hvordan er det egentlig å være forfatter? Hvem av oss har ikke fått det spørsmålet ... NRK-profilen Hans Olav Brenner har ikke bare stilt seg - og 13 forfattere - disse spørsmålene. Han har skrevet bok om det. Hvorfor i all verden har han gjort det? Og hvem av de 13 var egentlig særest å intervjue?

 

Å skrive bok kan gå stillferdig for seg. Man tenker. Man drikker en slurk kaffe. Man stirrer ut i luften, inn i en tenkt virkelighet. Fingrene klikker mykt mot tastaturet. Små, små lyder. Og så skriker man, da. Høyt. Et primalskrik. I hvert fall hvis man er Dag Solstad. Han er en forfatter som søker nødhavn i skriket med jevne mellomrom.

Om Karl Ove Knausgård skriker, vet jeg ikke. Men det føler han kanskje behov for noen ganger - han som står fast i fire år av gangen. Og Per Petterson? Flinke, snille Per Petterson - mannen med verdenssuksess - han er redd for å bli avslørt, han. Avslørt som en som ikke kan noen ting.
For slik er det også å være forfatter.

Modig gjort, derfor, å skrive en bok om yrkesgruppen vår. Det skal Brenner ha.

Eller - er vi kanskje ikke så spesielle som folk flest - og vi selv - liker å tro? Ja, hvorfor i all verden en bok om noe så innadvendt og sært som forfattere, Hans Olav Brenner?

 

- Jo mer innadvendt og sært, dess bedre, sier Brenner til DnFs nettsted. - I denne boka har hovedpoenget vært å komme inn i forfatternes hode, hvor klamt det enn høres. Jeg har ønsket å få innsikt i den enkelte forfatters forhold til skrivehåndverket. Prosessen har avdekket et høyt bevissthetsnivå om det håndverksmessige. Interessant nok har jeg påtruffet forfatterne i høyst ulike faser av prosessen. Per Petterson sto bom fast da jeg møtte ham, mens Dag Solstad nettopp hadde fått en briljant ide til sin neste roman, som han satt og ruget på.

- Er det ikke nok om forfatterne skriver bøker - trenger vi bøker OM forfatterne også?

- Ja. Jeg tror det.

 

- Hva, om noe, skiller forfattere fra folk flest i en intervjusituasjon?

- Sist jeg intervjuet folk flest oppførte de seg ikke som folk flest i det hele tatt. Men det jeg kan si om forfattere er at de ofte stiller høye krav til spørsmålene. Ikke på noen ondskapsfull måte, men jeg opplever ofte stor troskap til ordlyden i et spørsmål, og henger det ikke på greip får man gjerne vite om det.

- Savner du jobben i Bokprogrammet siden du velger å intervjue 13 forfattere og skrive bok om det?

- Forfatterintervjuet er stadig en forlokkende disiplin, som jeg fortsetter med i bok, på scene og innimellom i mitt nye program. Forfattere er ofte både taleføre og intelligente, og gir en type motstand som man sjelden får fra politikere eller yrkeskjendiser som svarer i hytt og vær uansett hva man spør om.

- Kan du fortelle litt om arbeidsprosessen? Hvordan var forfatterne å samarbeide med? Åpne? Lukkede?

- Først sendte jeg innsmigrende eposter hvor jeg sa at dette kom til å bli en fattig bok uten den respektive forfatter (som for så vidt var sant). Når jeg hadde fått de første fem-seks på kroken begynte den oppsøkende virksomheten med båndopptager i bagasjen. Deretter skrev jeg ut intervjuene, og åpnet opp for at forfatterne kunne tilføye/endre/stryke. I noen tilfeller medførte dette en ti timers merarbeid per person. I andre tilfeller var beskjeden: Trykk det som det er. Jeg må også si at jeg veldig fort fikk bekreftelse på at tematikken fenget. Alle snakket åpent og utfyllende om hvordan de jobber. Jeg fikk følelsen av at tematikken var en snarvei til noe essensielt. Forfatternes poetikk dukker fint og uanstrengt opp her og der i intervjuene. Det var veldig tilfredsstillende å snakke overordnet og ikke utelukkende om forfatterens siste roman.

- Hånden på hjertet (og vær ærlig nå): Hvem av intervjuobjektene dine var særest å intervjue? For eksempel ... Solstad?

- Alle liknet til forveksling på høyst normale mennesker. De snakket rent og sammenhengende. Og Dag Solstads påståtte særhet har jeg aldri helt forstått. Han snakker i klinkende klare setninger, og like velvillig og uanstrengt som alle de andre. Han avslører riktig nok en særhet når han forteller om primalskriket som eneste løsning når han virkelig står fast i skrivingen.

 

Hylet til Solstad, ja. Behørig omtalt i pressen. Solstad forteller i følge Dagbladets omtale av Brenners bok at han pleier å «få ut primalskriket» når han står fast. For eksempel da han jobbet med romanen «Armand V.»:

«Jeg husker ikke hva det var som var galt, jeg husker bare at jeg skrek. Og da kom det med en gang,» sier han i boken.

- Jo Nesbø skriver med letthet, og for Karin Fossum er det en måte å leve på. Men for andre var det forbausende lite lystbetont. Frykten for ikke å leve opp til sin egen standard var fascinerende, sier Brenner til Dagbladet.

Les Dagbladets artikkel i sin helhet her:http://www.dagbladet.no/2011/09/26/kultur/litteratur/bok/hans_olav_brenn...
Her er noen gullkorn fra forfattermunn, sakset fra Dagbladet:

UTDRAG FRA «OM Å SKRIVE»

«Jeg er ikke den fødte forteller, det syns jeg ikke. Det kommer ikke lett til meg, det å håndtere en stor fortelling, selv om jeg har gjort det noen ganger. Fortellerkunsten faller meg ikke lett.»
Lars Saabye Christensen

«For meg er det helt forferdelig å sitte og skrive en side hvor det bare står stæsj. Jeg blir dårlig av det, jeg blir full av selvforakt. Jeg tenker: Hvem er du, du kan jo ingenting. Snart er du avslørt.»
Per Petterson

 

«Å skrive er jo et arbeid, men det gir meg energi, jeg blir oppglødd av det. Etter hvert som jeg skriver jobber jeg opp en begeistring, og jeg passer alltid på å stoppe når jeg er som mest begeistret. Da kan jeg si at jeg har hatt en god arbeidsøkt.»
Karin Fossum

 

«Det er nok å ta av bare ved å rusle til butikken. Men det er klart, jeg møter en del menn som åpenbart mener de er godt romanstoff, mens jeg umiddelbar forstår at de tar feil. Menn flest er ikke godt romanstoff!»
Vigdis Hjorth

 

«Når jeg hører krimforfattere si at «jeg setter meg ved skrivemaskinen og lurer på hva som skal skje i dag, og er like spent som leseren,» da tenker jeg at det å være spent på hva som skal skje, det er vel et privilegium som den som har betalt fire hundre kroner for å lese boka di bør få ha.»
Jo Nesbø

 

«Det hender jo jeg leser andre forfattere. Og da blir jeg ofte veldig forbauset. Jeg blir forbauset over at de virkelig vil skrive så dårlig.»
Dag Solstad

 

«Ein ting som kan hjelpe meg er å berre skrive noko meiningslaust tull, for å komme i gang. Og plutselig begynner det kanskje å bli til noko.»
Jon Fosse