På et hjørne av hektiske Columbus Avenue i San Francisco – et steinkast fra Chinatown og den ruvende TransAmerica-pyramiden – ligger den unnselig butikken. Litt sånn Tronsmo-aktig. Slett ikke strømlinjeformet.
Du har kanskje hørt om den? Noen har nok vært der. Og en rekke av dere har garantert lest bøkene som sprang ut av den legendariske bokhandelen.
Vis-à-vis ligger vannhullet "Vesuvio" - stambula til mang en fordrukken lyriker og prosaist. Et steinkast nedenfor: den grønne bygården og restauranten til regissør Francis Ford Coppala. På den andre siden av gaten: kjendisrestauranten "Tosca". Et par kvartaler ovenfor: Alt fra strippebuler til kirken med gatenummeret 666, som den plent nekter å skru fast på veggen.
Men tilbake til City Lights.
Mange rangerer City Lights blant verdens beste. Ikke på grunn av antallet titler, men på grunn av det kresne utvalget. Og ikke minst fordi butikken var beatgenerasjonens vugge. Fra City Lights sendte jeg en SMS til forfatterkollega Vidar Kvalshaug og fikk sporenstreks svar: "Du står nå i beatgenerasjonens vugge på vestkysten. Poesihylla er selve døpefonten."
Jeg tenker: Om hundre år - når e-bøkene har overtatt - vil ingen kunne oppleve denne gleden. De vil gå inn på nettet og sjekke ut de siste tilbudene på nettbokhandeler. Ikke et vondt ord om dem. Men de er bare effektive. De lukter ikke av papirstøv og forgangen lengsel.
Ikke et vondt ord om e-bøker heller. De er bare så ... annerledes.
Sant å si føler jeg meg som en tekno-sinke. Gammeldags. Som en munk på Gutenbergs tid. Jeg liker papirbøker – stoffligheten, vekten, lukten, typografien.
Slike refleksjoner gjør jeg meg mens jeg rusler langs bokhyllene i City Lights. For oss som elsker bokhandelen blir verden et fattigere sted når den forsvinner og erstattes av websider på internett. Og hva med bokhyllene våre – de som bugner av vårt livs oppsamlede litterære kapital – de skal erstattes av kjønnsløse lister stengt inne i sine digitale lagringsmedier.
Akkurat her – i City Lights i San Francisco – føler jeg dette ekstra sterkt. Her oppsto beatlitteraturen. Skal vi være rause med beatgenerasjonens dophuer, knipset de borti vår kulturhistorie. Endret kanskje litt på den. Allen Ginsberg. William S. Burrough. Jack Kerouac. Lyrikere, forfattere og levemennesker som banet vei for en ny generasjon: hippiene. Opprøret. Fredsbevegelsen. Miljøbevegelsen.
Bob Dylan var venn med Allen Ginsberg og lot seg inspirere både av Ginsberg og Kerouac (Ginsberg var med på Dylan-turnen "Rolling Thunder Revue" i 1975). Jim Morrison i The Doors viste til Kerouac som en av sine viktigste inspirasjonskilder. John Lennon og Paul McCartney (nettopp: fra the B e a t les) er blant mange som hentet inspirasjon fra den rastløse, opprørske beatgenerasjonen som våknet til liv i USA etter krigen. City Lights var bevegelsens litterære arnested. Lennon likte Kerouac. McCartney likte Ginsberg. Ja, så gode venner ble de at Paul McCartney spilte gitar på Ginsbergs "Ballad of the Skeletons". Sent i livet ble William S. Burroughs kompis med musikere som Mick Jagger, Lou Reed og Patti Smith.
I en av City Lights' bokhyller fant jeg en bok med originalteksten til Jack Kerouacs "On the Road". Den han skrev på en sammenhengende papirrull - angivelig i løpet av tre uker. (Sannheten er at han hadde jobbet med romanen i årevis). Og som et hyggelig lite PS: I en bitte liten hylle forbeholdt krim, fant jeg en norsk forfatter: Karin Fossum.
4 kommentarer:
Dette innlegget fikk meg til å tenke på turen jeg hadde til Dublin i sommer.
Mens kona tuslet rundt i klesbutikker, svinget jeg raskt innom en stor bokhandel. Den så gammel ut. Den luktet gammel. Det tilsyneletande eneste moderne var Starbucks-kafeen ved siden av. Jeg sto nesten og ventet på at Yeates skulle tusle ut av døra med Oscar Wilde hakk i hæl.
Det er noe magisk i lufta. Akkurat som om vinden blåser inn noe udefinerbart. Det er slik det er før man åpner døra.
Da jeg kom inn ble jeg derimot overrasket. Annenhver hylle var fylt med Jo Nesbø-bøker (ikke et vondt ord om de). Ikke akkurat det jeg forventet da jeg kom inn i Dublins eldste bokhandel.
Men ... det var likevel mye spesielt der inne. Mye som passer til din skildring av en god, gammel bokhandel.
Ja, det er virkelig et egen, magisk atmosfære i en god, gammeldags bokhandel - en sånn som virkelig er BOKhandel og ikke PAPIRhandel.
Takk for stemningsrapport med noe attåt! Jeg er på flyttefot og dette er noe av det jeg gleder meg mest til. Var der for 20 år siden, og jeg ser at intet er endret. det blir bra å komme tilbake!
Et innlegg som får meg til å ønske meg til San Fransisco :) Er ikke spesielt "utreist" Men gjennom bøker har jeg besøkt all verdens kriker å kroker :)
Og JA! til bokhandel, papirhandel m.m gjør ikke samme nytten. Jeg kommer aldri til å bytte bort bøker med e-bøker. Må kjenne papiret mellom fingrene og bla litt frem og tilbake som det passer meg.
God bokhelg :D
Legg inn en kommentar