mandag 14. mai 2012

Å sette pris på en bok


Denne kommentaren står på trykk i Kampanje # 3:  

Hva skal en bok koste?

Spørsmålet er både enkelt og vanskelig å besvare. Spør du forbrukeren, er svaret selvsagt "minst mulig". Så la meg snu på spørsmålet: Hva er riktig pris på en bok? Ja, hva er en romans verdi i kroner og øre?  

Da blir det straks vanskeligere. En fysisk bok består riktignok av papp og papir, men hva er innholdet verdt? Forfatteren har kanskje brukt et par år – eller fem – på å skrive den. Et forlag har bidratt til å forbedre teksten, gitt forfatteren motstand og gode innspill.

Så hva skal en bok koste?

Kan vi sammenligne med film? En kinobillett eller en DVD koster deg rundt hundrelappen og gir deg et par timers underholdning. En bok varer kanskje ti ganger så lenge – men den er jo ikke ti ganger så dyr. En ny CD koster kanskje 150 spenn?

Hva med vin? Hvor mye er du villig til å betale for en flaske med god vin? Eller solbriller fra Armani og Gucci? (Hvor mye betaler du egentlig for kvalitet – og hvor mye for varemerkets eksklusivitet?)

Hva er en rimelig pris for en saftig, mør biff? Og et restaurantbesøk?

Disse produktene, kan du innvende, er ikke sammenlignbare. Sant nok. En bok er en bok. Likevel … Vi forfattere møter ofte den holdning at "bøker er så dyre". Mon det?

Ja, 350 kroner for en ny hardcover er mye penger. Men – i forhold til hva? Hvorfor er en bok til 350 kroner å regne som dyr – mens et restaurantmåltid og et glass vin til samme pris ansees som billig?

Jeg har ingen fasit. Den ene hjernehalvdelen min skjønner at folk synes det er dyrt å kjøpe en ny bok til fullpris. Den andre hjernehalvdelen min innvender at man kjøper noe langt mer enn papir (eller en digital lenke). Man kjøper først og fremst innholdet.

Forhåpentlig er ikke innholdet verdiløst.

I den litterære næringskjeden er det mange som skal leve av boken: bokhandleren, forleggeren, men først og fremst forfatteren. Hvis forfatteren har brukt tre år på å skrive en bok som selger 10.000 eksemplarer, ja, så blir årsinntekten i overkant av 200.000 kroner. Såfremt boken koster 350 kroner. Hadde den kostet det halve, ville årsinntekten – ja, du kan jo regne selv.

Men selv om jeg forsvarer "høye" nybokpriser, vil jeg komme bokpriskritikerne i møte på ett punkt: Jeg synes at en bok – enten det nå er snakk om en papirbok eller en e-bok – med fordel kan ha en stadig synkende pris (etter fastprisperioden, selvsagt). Vil du lese en fersk bok av din favorittforfatter, må du som forbruker finne deg i å betale full (ofte rabattert) pris. Vil du ha den for en billigere penge, må du pent vente til den kommer i pocket. Slik har systemet fungert lenge.

Men selv pocketbøker burde – etter mitt syn – kunne selges stadig billigere etter hvert som årene går. Min 25 år gamle debutroman Ragnarok (Stien mot fortiden) koster 149 kroner i pocketutgave – akkurat det samme som pocketversjonen av Fedrenes løgner fra 2010 og Lucifers evangelium fra 2009. Som e-bøker koster de samme romanene 109 kroner. (Vel, egentlig koster de 87 kroner, men Finansdepartementet har lagt moms på e-bøker, mens papirbøker fortsatt kan selges uten moms av litteraturpolitiske grunner). For min del kunne mine eldste romaner gjerne selges vesentlig rimeligere enn mine nyere. Ja, da ARK-kjeden nylig gjenutga Sirkelens ende (2001) i hardcover, tok de bare 99 kroner for den. Helt greit for meg – boken er tross alt over ti år gammel. 

I disse dager debatteres fripris på bøker versus fastpris (og boklov). To uavhengige rapporter bestilt av Kulturdepartementet – den ene utarbeidet av Oslo Economics, den andre av professorene Tore Slaatta og Helge Rønning ved Universitetet i Oslo – viser hvordan fripris på bøker lett fører til et bestselgerfokus som går på bekostning av bredden i litteraturen. Og bredde er viktig! Selv om jeg tilhører den kommersielle delen av norsk litteratur, og derfor ville tjent på et friprisregime, støtter jeg tanken om en boklov. Norge er en liten kulturnasjon, norsk litteratur er sårbar i konkurranse med internasjonale bokgiganter, og en boklov er et lite offer for å sikre fremtiden til norske forfattere og norsk bokbransje.

I debatten om fripris og fastpris for bøker står to hovedsyn mot hverandre. Vi som støtter fastpris – i praksis en regulering av bokmarkedet – gjør det ut fra en litteraturpolitisk ideologi: Vi mener at fastpris (og gjerne boklov) sikrer bredden og mangfoldet i norsk litteratur. De som støtter fripris, mener at markedet i større grad må få bestemme, at bøker er en vare på linje med alle andre varer, og at norske bøker (les: forlag) ikke fortjener noe unntak fra konkurranseloven.

Det store spørsmålet er hva kulturminister Anniken Huitfeldt mener om saken – og hvilken gjennomslagskraft hun har innad i regjeringen. Det er ingen tvil om at deler av embetsverket og politisk ledelse – særlig i Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet – er lite begeistret for tanken om en boklov. Samtidig vil en slik lov være en kulturpolitisk fjær i hatten for Huitfeldt – ikke minst hvis de rødgrønne blir skjøvet i opposisjon etter neste års stortingsvalg.

Så hva synes du en bok skal koste? Synes du prisen er for stiv, er svaret enkelt: På biblioteket kan du låne den aldeles gratis.     

5 kommentarer:

Anonym sa...

Hei!

Dette kommer litt ut av det blå, men jeg har et lite teknisk spørsmål:

For å se hvor mange "boksider" man har skrevet, hva skal man gjøre da? Jeg vet at det vanlige er skriftstørrelse 12 og 1,5 i linjeavstand, men skal man gjøre bredden og lengden på siden mindre slik at det er mindre tekst som vises på hver side? Jeg skjønner at det er forskjeller, men for å se sånn cirka.

Jeg kan huske at du svarte på noe lignende på forfatterbloggen for en del år siden, men jeg husker ikke svaret. Forfatterbloggen er jo nå lagt ned, så jeg finner det ikke.

Jeg synes forfatterbloggen din er kjempebra, så fortsett å formidle din innsikt i den litterære verden. Jeg leser mye av det!

Mvh.
En som før eller siden skal bli forfatter.

Tom Egeland sa...

Det spiller egentlig ingen rolle hvor store marger du har i manus, men det kan være greit at redaktøren har litt plass til å notere. En standard bokside har ca 60 anslag per linje og 37 satslinjer per side. Så da kan du bare sjekke gjennomsnittslengden på dine egne linjer og regne det ut.

Torill k sa...

Jeg låner bøker på biblioteket. Men de bøkene jeg elsker. de kjøper jeg. Og leser. om igjen og om igjen. Og kjøper lydboken. stikker den i lommen, mens jeg baker, mens jeg rydder. Så bøkene er med meg.

Bøker er ikke dyre. Bøker er billige. For de gir deg noe mer.

Av og til finner jeg billige bøker. På salg. I en restekurv. Og jeg får dårlig samvittighet. fordi denne boken er verd mye for den som har skrevet den. og den selges for 30 kr.
Og jeg tenker, hva om jeg faktisk får skrevet en bok en dag. vil jeg da at den skal ligge i en 30-kr kurv? Nei. Jeg vil at den skal ha en pris den er verd.

En bok er mer en bare ark og en perm. En bok er noens sjel.

Tom Egeland sa...

Godt sagt, Torill!

ToNaHa sa...

Må si meg GANSKE enig i dette, jeg jobber litt smått om senn med noe jeg har et lite håp om, skal bli en bok en gang, og jeg vil påstå, et det ikke er så veldig fristende å begi meg ut i noe, som vil medføre at "markedet rår", det er ikke akkurat noe som vil bidra til en skriveglede hos mange. Greit med disse kritikerne, men når det faktisk skal være et prisnivå som avgjør om du har vakt en interesse, (lykkes har man jo fort gjort når man satt sitt siste punktum, eller i det hele tatt fikk utgitt) så svir det litt, det er jo et personlig "verk" som "samfunnet" gir en fastsatt pris... Boklov høres FLOTT ut i mine ører!