Forleggerforeningen har fått ny styreleder. Etter sju år med Oktobers Geir Berdahl ved roret, har Tom Harald Jenssen (bildet), administrerende direktør i Cappelen Damm, overtatt som styreleder i Forleggerforeningen. Vi tok en prat om bokbransjen og fremtiden.
- En kort presentasjon av deg selv for dem som ikke kjenner deg?
- Jeg er født i 1953. Forlegger i eget forlag fra 1984 og fra januar 1990 i N.W. Damm & Søn. Fram til fusjonen med Cappelen i november 2007 gjennomgikk Damm en spennende utvikling hvor omsetningen vokste fra 30 millioner kroner til i overkant av 800 millioner kroner. Fra årsskiftet 2002/2003 til gjennomføringen av fusjonen mellom Cappelen og Damm, var jeg i tillegg konserndirektør i Egmont med ansvar for Egmonts bokforlag i Norden. Etter fusjonen er jeg administrerende direktør i forlaget Cappelen Damm og konsernsjef i bokkonsernet som foruten forlaget også eier Sentraldistribusjon og bokhandelkjeden Tanum.
- Hva blir det viktigste Forleggerforeningen kommer til å arbeide med i tiden fremover?
- Status i norsk bokbransje er god. Mange vil si imponerende god. Lesing og tilgjengelighet av bøker ligger på verdenstoppen. Norsk litteratur er mer attraktiv i utlandet enn noensinne. Norsk bokbransje kjennetegnes av sterk, vital konkurranse, høy kvalitet og god eksponering av bøker gjennom et mangfold av salgskanaler. En viktig forutsetning for det vi kan kalle det «norske systemet» er prinsippet om fast bokpris. Arbeidet med en videreføring av fastprisreguleringene er Forleggerforeningens viktigste oppgave. Helst ved innføring av en ny, moderne boklov. Fastprisreguleringene gjør det mulig å opprettholde den litterære, skapende, innsatsen og sikrer et landsdekkende nett av bokhandlere – ikke bare varehus og dagligvarehandel som tilbyr et mindre variert bokutvalg preget av bestselgere og liten bredde. Fastprisen er en viktig forutsetning for normalkontraktene og det litteraturpolitiske samarbeidet mellom foreningene.
- Har det nye styret andre prioriteringer enn det gamle?
- Nei, definitivt ikke.
- Bokbransjen får kritikk for manglende (eller dårlig) satsing på e-bøker. Hva er din kommentar til kritikken?
- Det norske e-bokmarkedet har eksistert i vel ett år. Etter en nølende start hvor flere av oss må ta ansvaret for å ha overkommunisert hva den digitale distribusjonsløsningen (DDS) og Bokskya egentlig skulle utføre, fungerer nå DDS på en effektiv og rasjonell måte. Forbrukeren har «ettpunktsregistreringsløsninger» hos de ledende nettbokhandlerne. I tillegg har brukerne tilgang til alle sine norske e-bokkjøp i samme nettløsning. For den norske bokbransjen har felles standarder og åpne løsninger vært et overordnet mål; det innholdet kunden kjøper, skal være tilgjengelig på tvers av både butikk og plattform. Dette står i skarp kontrast til de globale aktørene som ønsker å låse kundene til sine egne proprietære løsninger. Derfor kan du heller ikke lese bøker kjøpt på iBooks på Kindle. I dag er nærmere 2500 norske titler tilgjengelige som e-bøker. I løpet av året vil dette tallet bli betydelig høyere. Oppsummert mener jeg at norsk bokbransje har tatt riktige prinsipielle grep og at vi, etter en litt usikker start, nå er godt i gang med å legge grunnlaget for et velfungerende e-bok marked i Norge.
- Hvordan vil Forleggerforeningen - og forlagene - komme kritikerne i møte i fremtiden?
- Generelt skal bokbransjen satse på å styrke den faktabaserte kommunikasjonen. Bokas posisjon i Norge skaper stort engasjement for lesing og for bokbransjepolitikk. «Alle» kan mene noe om bokbransjen – og det er bra! Men i et land hvor til og med litteratur- og bokbransjeutredninger blir bredt debattert i pressen, påhviler det bransjeforeningene et stort ansvar for faktainnhenting og deltakelse i det offentlige ordskiftet. Vi må rett og slett forsøke å komme oss over på tilbudssiden hva gjelder informasjon. I alt dette arbeidet må vi framover i enda større grad søke samarbeid og allianser mellom forfatterne, forleggerne og bokhandlerne.
- Er arbeidet imot momsen på e-bøker en tapt sak?
- Nei, mva-fritaket for bøker er språk- og kulturpolitisk begrunnet. Den begrunnelsen er minst like viktig og riktig i dag som da fritaket ble innført i 1967 og minst like gyldig i digitale formater som for den trykte boka. Forleggerforeningens standpunkt har vært at bøker uansett format skal ha nullsats.
- Hvordan stiller du deg til lav kulturmoms også på papirbøker?
- Jeg ser ingen grunn til, i dagens situasjon, å knytte oss opp mot avisverdenens «8 + 8-forslag» (8% på papiraviser og 8% på digitale aviser).
- Kulturministeren sier hun ikke har hastverk med å få innført en boklov - hvordan vil Forleggerforeningen arbeide for en slik lov?
- Bokavtalen gjelder fram til 2014. Systematisk arbeid for å vise at bokbransjen leverer resultater i henhold til nedfelte litteraturpolitiske målsettinger vil være et viktig bidrag. Minst like viktig vil det være å gjennomføre aktivt, faktabasert arbeid og utredninger for å «ta ned» negative myter om forlagsbransjen. Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningens samarbeid om den nylig publiserte utredningen «Det digitale bok-Norge», er et godt eksempel på denne type arbeid.
- Hva liker du selv å lese?
- Jeg har svært god tilgang på bøker og forsøker å holde meg oppdatert innen de fleste sjangre.
- Ditt forhold til forfatterne og Forfatterforeningen?
- Det er helt vesentlig at vi fortsetter det gode bransjepolitiske samarbeidet mellom foreningene. Uten en samlet bransje - en tett allianse mellom forfatterne, forlagene og bokhandelen - kommer vi ikke til å nå fram med vårt ønske om en fortsettelse av «det norske systemet».
---
Med seg i Forleggerforeningens nye styre har Tom Harald Jenssen fått Tine Kjær, forlagssjef i Piratforlaget, som ny nestleder. Videre: Edmund Austigard (Samlaget). Anne Gaathaug (Kagge). Alexander Leborg (Minuskel). Geir Mork (Gyldendal). Mads Nygaard (Aschehoug). Vebjørn Rogne (Schibsted). Bjørn Smith-Simonsen (Pax). Gunnar Totland (Transit). Varamedlemmer: Øyvind Wigestrand (Wigestrand). Anne Veiteberg (Verbum/Bibelselskapet).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar