Sofies umenneskelige valg

"Sofies valg" - eller "Sophie's Choice" på originalspråket - er basert på William Styrons fremragende roman. Da Den norske Bokklubben nylig utfordret meg til å bli gjesteredaktør og anbefale en roman for deres medlemmer, var det nettopp "Sofies valg" som ble mitt valg.

Her er min anbefaling for Bokklubben:

Gripende. Rystende. Tragisk. Medrivende.  "Sofies valg" av William Styron er en roman som gir deg alt fra de mest umenneskelige lidelser og den dypeste sorg til den ubehjelpelige forelskelse og erotiske løssluppenhet. Og – tro det eller ei – masse humor. Et verk som spenner over hele det menneskelige register av mangslungne følelser.

Konsentrasjonsleiren Auschwitz, april 1943:

            Du er redd. Toget har nettopp stanset. Du tumler ut på perrongen sammen med de to barna dine og tusenvis av krigsfanger. Soldater, hunder, skarpe kommandorop. De nyankomne blir sortert. Noen er sterke nok til å bli satt i arbeid. Noen sendes rett i døden.

            Det er da du får valget. Det umenneskelige, umulige valget.

            En nazist utfordrer deg: Ett av barna dine skal få leve. Ett må dø. Du kan selv få velge. Klarer du ikke å velge, sendes begge barna i døden.

            Det er dette som er Sofies valg.

            Sofies umulige, grusomme valg.

            Et valg hun er nødt til å treffe for å redde ett av barna. Et valg som ødelegger henne som menneske.

New York City, sommeren 1947:

            Den unge forfatterspiren Stingo – romanens forteller – strever med å skrive sin debutroman. 22-åringen har nettopp fått jobb som underredaktør hos McGraw-Hill & Company (der han presterer å refusere Thor Heyerdahls "Kon-Tiki") og har funnet seg en billig leilighet i Brooklyn.

            To av naboene i leiegården heter Nathan og Sofie. Et underlig par. De krangler og elsker like høylydt. Unge Stingo trekkes, frivillig og motvillig, inn i deres gravitasjonsfelt. Hvem er de egentlig? Det er ikke godt å si. Hva er deres historie?   

            Ikke overraskende blir sprengkåte Stingo tiltrukket av den vakre og sensuelle Sofie. En polsk-katolsk innvandrer. Som lyttende og engasjert venn vinner han Sofies tillit. Han blir hennes sjelesørger. Hun forteller Stingo om livet hjemme i Polen, der faren og ektemannen ble drept i nazistenes konsentrasjonsleire.

            Stingo aner at hun skjuler noe mer – noe hun ikke makter å røpe.   

            Også Nathan rommer mørke, mystiske trekk. Sympatisk og varm i det ene øyeblikket, en rabiat villmann i det neste. En psykopat? Utvilsomt voldelig og farlig. Så hvorfor elsker Sofie denne mannen?

            Stingo er både forvirret og sjalu.

            Sjalu er også Nathan. Han beskylder Sofie for å være utro. En dag ender en krangel med at han nesten tar livet av henne. Sofie og Stingo tvinges til å flykte – til en peanøttfarm som Stingos far har arvet.

            Det er her Stingos drøm går i oppfyllelse: Endelig får han elske med Sofie.

            Og det er her Sofie for første gang forteller om redselsopplevelsen – da hun ble tvunget til å velge om Jan eller Eva skulle få leve.

            Sofies valg …

Filmsuksess

Mange forbinder "Sofies valg" med Alan J. Pakulas film fra 1982. Men romanen står slett ikke tilbake for filmen. Tvert imot.  

            Kuriøst nok hadde William Styron Hollywood-divaen Ursula Andress (t.v.) i tankene som Sofie. Heldigvis klarte Meryl Streep å overtale Pakula om at hun var rett kvinne.  Streep vant fortjent Oscar for sitt gripende portrett av Sofie, og et fagblad kåret hennes innsats i filmen til en av tidenes flotteste filmprestasjoner. Redselsscenen der hun blir tvunget til å velge mellom barna sine – Jan eller Eva – var så følelsesladet at hun kun maktet å spille den én eneste gang. Som mor ble hun så grepet at hun rett og slett nektet å gjøre flere opptak.

            Romanen rommer mange dybder som filmen ikke kan fange opp. Humoren og selvironien til forfatterspiren Stingo gjør at latteren sitter like løst som tårene. Stingos forelskelse i Sofie – hans erotiske besettelse – er vart og mesterlig skildret.

            Dette er en bok du nødig legger fra deg.    

William Styron

William Styron (1925–2006) er en typisk sydstatsforfatter. Han vokste opp i Virginia, med besteforeldre som holdt slaver. Selv var han politisk liberal. Oppveksten i de amerikanske sydstatene – i skjæringspunktet mellom den gamle og den nye tid og de ulike idealene – preget hans livsanskuelse og forfatterskap.

            Styrons store forbilde var en annen sydstatsforfatter, nobelprisvinneren William Faulkner. Mange lesere finner litterære ekkoer fra Faulkner i Styrons litteratur. For mange vil nok Styrons bøker fremstå som "enklere" å lese enn Faulkners.  

            Da Styron som 25-åring debuterte med "Lie Down in Darkness" (1951), ble den en litterær sensasjon. "Nat Turners bekjennelser" (1967) – om det første slaveopprøret i USAs historie – ansporet en heftig samfunnsdebatt om slaveri, litteratur og om en hvit forfatter kunne tegne et korrekt bilde av en farget slaves tanker og holdninger. Også "Sofies valg" (1979) var kontroversiell – blant annet fordi Styron lot sin hovedperson være en ikke-jødisk konsentrasjonsleirfange.

            Like fullt er omdiskuterte "Nat Turners bekjennelser" og "Sofies valg" to av Styrons mest populære og bestselgende romaner.

            Som sin far slet Styron med depresjoner, et tema han skrev om i "Darkness Visible" (1990). Allerede i "Lie Down in Darkness" – og gjennom hans samlede forfatterskap – er menneskets skjøre nerver en klangbunn. 

            Styron vant en lang rekke litterære priser, som Pulitzerprisen, National Book Award, National Medal of Arts, Rome Prize og den franske Prix mondial Cino Del Duca. Men først og fremst har William Styron – fortjent – vunnet lesernes gunst som en språklig virtuos og en Forteller med stor F. 

Et litterært mesterverk

Noen bøker slipper aldri tak i deg. "Sofies valg" er en slik bok. Over tjue år er gått siden jeg leste den for første gang. Den dag i dag husker jeg hvor grepet jeg ble – ikke bare av historien og menneskeskildringene, men også av Styrons uforlignelige språk.

            "Sofies valg" er et litterært mesterverk du kan vende tilbake til om og om igjen. Tragedie og humor side om side med kjærlighet og erotikk. På meg har den gjort et uutslettelig inntrykk. Vakker og rystende. Sart og brutal. Poetisk og rå.

            "Sofies valg" har alt en storslått roman skal romme mellom sine to permer.