"Sirkelens ende" ute som e-bok

Langsomt blir norsk litteratur tilgjengelig som e-bøker. Så også mine romaner. Denne gang er turen kommet til Sirkelens ende. Den er nå til salgs i Appstore, som er Apple-konsernets elektroniske bokhandel:

http://itunes.apple.com/no/app/sirkelens-ende/id413633251?mt=8

Jeg skrev Sirkelens ende på midten og slutten av 1990-tallet, og den utkom i 2001 på Aschehoug. Jeg gikk faktisk i gang med Sirkelens ende da jeg var ferdig med Skyggelandet (Cappelen, 1993). Ambisjonen var å skrive en kriminalroman uten en forbrytelse - en spenningsroman med en sær arkeolog og albino som antihelt. Men mitt daværende forlag, Cappelen, var ikke begeistret for førsteutkastet (som, når sant skal sies, var temmelig ulikt den endelige versjonen). De rådet meg til å utgi boken på et rent underholdningsforlag. I stedet sendte jeg manuset til Aschehoug for å få deres vurdering.

Fra forfatterpresentasjonen av e-bokversjonen av Sirkelens ende.

Aschehoug var heldigvis begeistret for råutkastet. Også de hadde endel innvendinger og forslag - slik det alltid er i den redaksjonelle prosess som fører frem til en ferdig bok. Men i motsetning til Cappelen, var Aschehoug ivrige etter å jobbe med meg for å få Sirkelens ende på skinner.

Men: På dette tidspunkt var jeg så lei av hele manuskriptet at jeg la det til side. I stedet skrev jeg Trollspeilet, som er en rett-på-sak-kriminalroman. Siden Aschehoug hadde vært så positive og imøtekommende i diskusjonene rundt Sirkelens ende og så potensialet ikke bare i Sirkelens ende, men også i mitt fremtidige forfatterskap, føltes det naturlig for meg å forlate Cappelen og fortsette samarbeidet med Aschehoug.  

Sirkelens ende utkom i 2001. Kritikkene, slik jeg husker dem, var imøtekommende, men i bunn og grunn temmelig likegyldige. Én som så at boken hadde et visst potensiale, var Kari Møller. Hun er i dag direktør i De norske Bokklubbene, men var den gang ansvarlig for en nokså smal kulturbokklubb som het Dagens Bok (eller var det Bokklubben Kunnskap og kultur den het på dette tidspunkt?). Kari likte boken og antok den, selv om hennes bokklubb slett ikke pleide å utgi krim (i den grad Sirkelens ende i det hele tatt kan rubriseres som krim). Alt i alt solgte boken i underkant av 10 000 eksemplarer. Brukbart, men heller ikke all verden.

To år senere utkom Dan Browns verdensuksess Da Vinci-koden. Og da Aftenposten skrev en helside om likhetspunktene mellom de to bøkene, eksploderte interessen. På et par dager forsvant restopplaget på 2000 bøker. Her hjemme har den nå passert et samlet opplag på 100 000 - hvilket den (overraskende nok) også har gjort i Italia. Boken er utgitt på tjue språk - alt i kjølvannet av Da Vinci-koden. Slik fungerer bokbransjens obskure markedsmekanismer. Og nei, jeg tror ikke Dan Brown har plagiert meg, vi er bare to forfattere som hadde samme tanke og som gjorde samme research, leste de samme bøkene (som Hellig blod, hellig gral) og som skrev (i mine øyne) to temmelig ulike bøker (selv om de innholdsmessig har endel pussige likhetstrekk).

Sirkelens ende utkommer i stadig nye opplag og versjoner, og nå er den altså tilgjengelig som e-bok og app. Også min øvrig backlist vil komme i digitalt format utover våren og sommeren.

Fra presentasjonen av e-bokversjonen av Sirkelens ende.

* * *

Aschehoug og designer Marius Renberg er i full gang med nye utgivelser i den såkalte forfatterserien.  Lucifers evangelium slippes i et "førsteopplag" på 15 000 i mars-april både i forfatterserien og i serien Månedens bestselger. Samlet har da Lucifers evangelium solgt opp mot 125 000 Jøje meg. Senere i vår/sommer/høst utkommer i tur og orden Trollspeilet, Åndebrettet, Ulvenatten, Ragnarok og Skyggelandet i forfatterserien.

Forøvrig er jeg i full gang med å skrive en ny spenningsroman om Bjørn Beltø. Den utkommer sannsynligvis våren 2012.