En romans omslag - cover - er viktigere for boksalget enn mange forfattere forestiller seg. Et cover må ha en stoppeffekt - i tillegg til å oppfylle estetiske og designtekniske krav.
Over ser du coveret til min neste roman, Fedrenes løgner. Jeg er strålende fornøyd.
Hvorfor?
Flere grunner. I seg selv synes jeg kombinasjonen av bilder og typografi har en estetisk egenverdi. Jeg liker omslaget. For meg fremstår det både delikat og salgbart. Og magefølelsen skal man lytte til. Men vel så viktig: Omslaget både fanger og formidler bokens lett gammelmodige atmosfære, den litterære leken med ulike tids- og fortellerplan, det gåtefulle. Havet ... Horisonten ... Lengselen etter den verden som skjuler seg bak horisonten.
Det finnes ulike retninger innenfor bokdesign. Mange omslag er - som bøkene de omslutter - lavmælte og mer "kunstneriske" i formen. Et eksempel:
Et annet eksempel:
Bak begge disse omslagene står Egil Haraldsen, en av de prisbelønnede nestorene i norsk bokdesign. Og det er lett å se "hva slags bøker" det er snakk om. Det ville være helt feil å lage et høylydt cover til denne type bok.
Selv skriver jeg - i mangel av et bedre ord - mer "kommersielle" bøker. Jeg tilhører en helt annen litterær tradisjon. Det må omslagene reflektere.
http://www.mariusrenberg.no/
Marius og jeg samarbeider usedvanlig godt. Jeg er en sånn type forfatter som noen designere helt sikkert avskyr, fordi jeg legger meg opp i absolutt alt. Alt! Motiver, typografi, uttrykk, farger, størrelser. Marius er heldigvis en tålmodig sjel.
Vi begynner med å kaste ideer. Jeg har som regel mange ideer - altfor mange! - til hvilket uttrykk og hovedmotiv jeg er ute etter. Jeg viser ham skisser som ser ut som noe en 10-åring har rablet ned i halvsøvne. Vi diskuterer, Marius leser manus - og så leverer han et utkast som alltid er midt i blinken. Noen ganger går vi noen runder og finjusterer utkastet, andre ganger (som Lucifers evangelium) sitter forslaget hans med en eneste gang.
Personlig liker jeg omslag som preges av typografi og ett enkelt visuelt motiv. Nærmest en "vignett".
Det begrepet som Marius og jeg bruker for å sammenfatte designet på bøkene mine, og som gir oss en felles forståelse av hvilket uttrykk vi er ute etter, er "amerikansk flyplass-bestelger". Hva betyr nå det? Jo, med det mener jeg det visuelle preg bøkene gjerne har når du går inn i en bokhandel på en flyplass hvor som helst i verden og kikker på hyllen for engelskspråklige romaner.
Marius er en allsidig designer. Han jobber med mange kjente forfattere. Her er noen eksempler på andre omslag som Marius står bak:
*
Coveret til Fedrenes løgner bød på én utfordring: Selv om vi ville at omslaget skulle ha slektskap til mine tidligere bøker, måtte designet signalisere at boken ikke er en krim. Det er jo ikke bare lett. Jeg håper likevel at den gammelmodige løden, solnedgangen, skinnbøkene og de fire sorthvitt-fotografiene sender ut helt andre signaler enn at dette er en thriller á la Paktens voktere eller Lucifers evangelium.
Her er noen av de omslagene Marius har designet for meg:
13 kommentarer:
Vi kan jo sammenligne det med mat, eller med å kjøpe en kake. Med fornuften vår VET vi jo at ting kan smake annerledes enn det ser ut for, og at det ikke nødvendigvis er den lekreste som smaker best. Likevel kjøper vi den som får oss til å stoppe opp og si WOW.
For meg gjelder det hvordan boka FØLES også. Når jeg ser på bokhylla mi ser jeg at jeg har en hang til tykke bøker som er deilige å holde i. Den deiligste boka jeg har, både utseendemessig og å ta i, er "En fortelling om kjærlighet og mørke" av Amos Oz. Nesten som en gammel husbibel!
Dette er en av grunnene til at jeg gruer meg til ebokens komme. Vekten, tyngden, tykkelsen, lukten, typografien (ikke bare teksten) er med på å gi en bok dens identitet.
Cover har utrolig mye å si!
Jeg jobber i bokhandel og har opplevd at en kunde ikke ville ha en bok der forlaget hadde trykket en rød runding der det sto noe sånt som "Nå 100 000 solgte" eller noe i den dur på opplag nr x... Kanskje litt sær kunde..Hehe..
Hva synes du forresten om coveret til Hypnotisøren (Kepler) da? Den har et cover som forandrer seg om du holder hånden på den en stund.
"Hypnotisøren"s cover er vanvittig kult. Det som er litt synd, er at mange rett og slett ikke aner noe om denne varmeeffekten.
Men det at ikke alle vet det, er ikke det noe av det som også gjør det litt ekstra kult? :P
Det har du i grunn veldig rett i.
Jeg gleder meg skikkelig til denne - og ekstra spent er jeg, siden dette ikke er krim!
Du er nå så etablert og står fjellstøtt. Det innebærer neppe noen "fare" for deg å prøve en ny sjanger - mange (sikkert de fleste) av de faste leserne dine vil følge med på hva du nå har kokt ihop.
Lykke til!
Takk for det, Randi. Noen stor "fare" er det neppe, det har du nok rett i, men jeg har mange lesere som forventer mer av det samme som før. Og det kommer - bare ikke i denne boken.
Hei. Jeg har nylig stiftet bekjentskap med ting du har skrevet, og vil bare si at du skriver drivende godt :) Jeg gleder meg veldig til å lese denne boka, nettopp fordi du skriver noe annet enn krim (jeg er ikke så veldig fan av krimbøker, men leser det av og til).
Forresten så tror jeg ikke jeg har tenkt over hvor avgjørende bokomslaget er for salget. Det har jo veldig mye å si. Jeg tror samtidig at forfatternavnet har mye å si, for en kjent forfatter selger mye mer enn en ukjent.
Lykke til med boklanseringen!
Tusen takk for en hyggelig hilsen, Beatelill!
Veldig kult omslag, og veldig "deg". Sånn som det er blitt der ute i bokhandelen nå, er det viktig at coveret synes. Merker at jeg begynner å glede meg til mitt neste ... må bare rydde unna resten av storyen! :)
Takk for det, Caterina. Ikke bare skal et cover synes, men også reflektere bokens karakter.
Selvfølgelig, det henger nøye sammen. Uten at jeg har lest «Fedrenes løgner», virker det som om de viktige elementene er til stede i coveret. Og jeg synes fortsatt coveret på «Løgnere» er helt i tråd med en av hovedpersonene. Jeg har stor respekt for omslagsdesignere ... :)
Legg inn en kommentar