lørdag 14. august 2010

Litterær eksport



Henrik Ibsen
«Peer, du lyver!»

Sitatet er kanskje ikke like kjent som Shakespeares «Å være eller ikke være, det er spørsmålet». Likevel er Henrik Ibsen en av Norges store kulturelle eksportartikler. Spør du en oppegående amerikaner eller italiener hva vedkommende forbinder med Norge, er sjansene store for at svaret er Ibsen. Eller kanskje Jostein Gaarder.  

Når vi snakker om å markedsføre Norge i utlandet, tenker vi lett på olje og gass. Fisk og industriprodukter. Turisme og teknologi. 

Men ikke glem litteraturen. Selv om beløpene er latterlig lave sammenlignet med oljemilliardene, kan ikke verdien av norsk litteratur som spres ut i verden måles bare i kroner og øre.
Sigrid Unset

Tenk på Henrik Ibsen, Thor Heyerdahl, Knut Hamsun, Sigrid Undset. Eller i vår tid: Jostein Gaarder, Åsne Seierstad og Per Petterson. Alle har de, på sitt vis, bidratt til å forme omverdenens inntrykk av Norge. Gjennom sin litteratur.

En bok er enestående. Den holder deg fanget i time etter time. På sitt beste vil den utfordre deg. Stimulere deg. Underholde deg. Lære deg noe nytt. Prege deg. 

Fra 1933 til 1935 skrev Trygve Gulbranssen den populære trilogien "Og bakom synger skogene", "Det blåser fra Dauingfjell" og "Ingen vei går utenom". Bøkene ble solgt i over 12 millioner eksemplarer på over 30 språk og sendte i sin tid den ellers ukjente norske forfatteren opp på fjerdeplass i verdensstatistikken over solgte bøker.

Jostein Gaarder
Da Jostein Gaarder utga "Sofies verden" i 1991, trodde han og forlaget at den i beste fall ville selge noen tusen bøker. Senere gikk den hen og toppet bestselgerlistene i land etter land. Med et salg på 30 millioner eksemplarer på 53 språk er "Sofies verden" en av norsk litteraturs største internasjonale salgssuksesser.
Per Pettersons "Ut og stjæle hester" er så langt solgt til 45 land og har vunnet den ene prestisjeprisen etter den andre. 

Slik kan jeg fortsette. Og fortsette.

Alle de millionene som leser disse bøkene, blir kjent med Norge, nordmenn og norsk kultur på en måte som ingen fargesprakende brosjyre kan formidle.
Thor Heyerdahl

Jeg mener på ingen måte å sette litteraturen opp mot Norges viktige satsninger på olje, industri, fisk, turisme og teknologi. Men litteraturen er et viktig supplement. Norge er en oljenasjon, ja vel, men Norge skal også være en kulturnasjon.

Det forplikter! 

Norla er et ikke-kommersielt, statsstøttet informasjonskontor for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet. Hvert år fordeler de rundt fire millioner kroner. Siden 1978 har Norla gitt støtte til oversettelse og utgivelse av over to tusen titler av norske forfattere til mer enn femti språk. Bare i fjor støttet de utgivelsen av tre hundre norske titler til 49 språk.

Småpenger i den store finansielle sammenheng.     

Ibsen forarget verden ved å la lerkefuglen Nora forlate mann og barn i «Et dukkehjem». Som dikter var han hundre år forut for sin tid. I dag lar verden seg begeistre av Per Pettersons lavmælte, men kraftfulle prosa. 

Norske bøker er særdeles billig reklame for lille Norge. 

Artikkelen har tidligere stått på trykk i bladet Kampanje. 

2 kommentarer:

eekageek sa...

Et fint, og sant innlegg. Kulturen er så veldig viktig.

Vidar Kvalshaug sa...

Godt poeng.

En annen norgesmarkedsfører å se til, er jazzsamlingene som er sponset av UD. Norsk jazz er presentert på hele fire triple (1) cder, rundthåndet sendt ut til ambassadene og brukt som et utvidet visittkort i alle verdens hjørner. Veit ikke noe om effekten, men det er nok mye pr for penga, det også.

Ideen er verre å gjøre med litteratur (oversettelse av tekst koster, musikk trenger ikke oversettelse) men definitivt noe å tenke på.