Lesere av dagens Aftenposten kan lett få inntrykk av at kravstore forfattere må bære ansvaret for at det går tregt med lanseringen av nye, norske e-bøker.
Dette er selvsagt feil.
Forleggerne har seg selv å takke for at lanseringen av den såkalte Bokskya - www.bokskya.no - har dratt ut i tid. Forfatterne har aldri strittet imot. Bransjens usikkerhet knytter seg først og fremst til teknologiske løsninger, volum (hvor stort er egentlig e-bokmarkedet i Norge?) og pris (det er et stort sprik mellom markedets forventninger om billige e-bøker og hvor mye en e-bok nødvendigvis må koste for at det hele skal bære seg).
I dette kompliserte og komplekse bildet er forfatternens økonomiske krav en bagatell.
Vårt krav er ganske enkelt: Vi vil ikke ned i lønn. Vi vil ha det samme for en e-bok som for en papirbok.
Kravet er ikke urimelig. Ingen andre i bransjen - verken forlag eller bokhandlere - blir bedt om å gå ned i lønn. Men det blir vi. Og da snakker vi ikke om firmainntekter, men personlig lønn - den inntekt vi skal ha til å leve av.
I den grad e-boken fører til inntektssvikt i bransjen, er det bedriftsøkonomien det vil gå ut over.
Ingen krever at e-bøkene må føre til at direktørene Mads Nygaard i Aschehoug, Fredrik Nissen i Gyldendal eller Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm skal ned i personlig lønn.
Ingen krever at forlagssjefer og forlagsredaktører skal ned i lønn.
Ingen krever at bokhandlere skal ned i lønn.
Men forfatterne - vi som produserer råstoffet som bransjen lever av - vi skal være villige til å gå ned i lønn. I personlig inntekt.
Jeg tror at alle skjønner at det ikke kan være sånn.
Selv om vi alle ønsker oss billige e-bøker, tror jeg de fleste forstår og respekterer at forfatterne krever en rettferdig del av bokkrona.
Og det innebærer i all enkelthet at vi beholder inntekten vår enten boken utgis digitalt eller trykt på papir.
Når alt kommer til alt, tror jeg forleggerne har forståelse for vårt krav. Tross alt er vi verken ublu eller griske. Vi vil bare ha vår rettferdige del av kaka. Uten oss - ingen bøker. Uten oss - ingen bokbransje.
Derfor tror jeg at forhandlingene mellom DnF og Forleggerforeningen snart vil ende med at forleggerne kommer oss i møte - i erkjennelsen av at bedriftsøkonomi (forlagene) og personlig økonomi (forfatterne) er to ulike størrelser.
4 kommentarer:
Jeg støtter deg selvfølgelig helt i at forfatternes royalty må være like god, enten utgivelsene er i form av papir- eller elektronisk dokument.
Jeg ser at "Sirkelens ende" er kommet som e-bok, og har et par spørsmål til deg: Hva slags royalty fikk/får du på denne utgaven? Ble dette forhandlet spesielt, og nedtegnet i en egen kontrakt?
Forfatterforeningen og Forleggerforeningen har fremforhandlet en standardavtale for backlist (gamle bøker) som sikrer meg 30 % royalty av salgsprisen etter 1000 solgte bøker (hvis jeg husker rett).
Forhandlingene som nå pågår, gjelder nye bøker - altså e-bøker som utkommer samtidig med papirboken.
Det er lett å være moralsk enig i det som skrives. Men så lenge folk er villige til å produsere til lavere priser, vil man i praksis presse lønnen ned. Så hvorfor skal da de på toppen fire på krava, når de likevel får det som de vil? (Hilsen mr. Obvious.)
Jeg har liten tro på en storstilt, vedvarende forfatterstreik.
Heldigvis er det en helt egen glede knyttet til å lese det gode, gamle formatet ;)
Hvis forfatterne opptrer solidarisk - som jeg tror de vil - kommer ingen til å "produsere til lavere priser", som du skriver, Boklaug. I bokbransjen vil det bety at de godtar lavere royalty.
Og det er litt av grunnen til at vi ønsker en felles standardavtale.
Alternativet til en bransjeavtale er ikke forfatterstreik, men at hver og en må forhandle med forlaget sitt om betingelsene. Det er ingen gunstig løsning - verken for forfatteren eller forlaget. De færreste av oss er gode forhandlere (forretningsfolk). Mange risikerer å få dårligere betingelser enn andre. Og for forlagene er det selvsagt et ork å skulle forhandle individuelt med sine mange hundre forfattere.
Legg inn en kommentar