Å sette pris på en bok

Denne kommentaren står på trykk i Kampanje # 3:  

Hva skal en bok koste?

Spørsmålet er både enkelt og vanskelig å besvare. Spør du forbrukeren, er svaret selvsagt "minst mulig". Så la meg snu på spørsmålet: Hva er riktig pris på en bok? Ja, hva er en romans verdi i kroner og øre?  

Da blir det straks vanskeligere. En fysisk bok består riktignok av papp og papir, men hva er innholdet verdt? Forfatteren har kanskje brukt et par år – eller fem – på å skrive den. Et forlag har bidratt til å forbedre teksten, gitt forfatteren motstand og gode innspill.

Så hva skal en bok koste?

Kan vi sammenligne med film? En kinobillett eller en DVD koster deg rundt hundrelappen og gir deg et par timers underholdning. En bok varer kanskje ti ganger så lenge – men den er jo ikke ti ganger så dyr. En ny CD koster kanskje 150 spenn?

Hva med vin? Hvor mye er du villig til å betale for en flaske med god vin? Eller solbriller fra Armani og Gucci? (Hvor mye betaler du egentlig for kvalitet – og hvor mye for varemerkets eksklusivitet?)

Hva er en rimelig pris for en saftig, mør biff? Og et restaurantbesøk?

Disse produktene, kan du innvende, er ikke sammenlignbare. Sant nok. En bok er en bok. Likevel … Vi forfattere møter ofte den holdning at "bøker er så dyre". Mon det?

Ja, 350 kroner for en ny hardcover er mye penger. Men – i forhold til hva? Hvorfor er en bok til 350 kroner å regne som dyr – mens et restaurantmåltid og et glass vin til samme pris ansees som billig?

Jeg har ingen fasit. Den ene hjernehalvdelen min skjønner at folk synes det er dyrt å kjøpe en ny bok til fullpris. Den andre hjernehalvdelen min innvender at man kjøper noe langt mer enn papir (eller en digital lenke). Man kjøper først og fremst innholdet.

Forhåpentlig er ikke innholdet verdiløst.

I den litterære næringskjeden er det mange som skal leve av boken: bokhandleren, forleggeren, men først og fremst forfatteren. Hvis forfatteren har brukt tre år på å skrive en bok som selger 10.000 eksemplarer, ja, så blir årsinntekten i overkant av 200.000 kroner. Såfremt boken koster 350 kroner. Hadde den kostet det halve, ville årsinntekten – ja, du kan jo regne selv.

Men selv om jeg forsvarer "høye" nybokpriser, vil jeg komme bokpriskritikerne i møte på ett punkt: Jeg synes at en bok – enten det nå er snakk om en papirbok eller en e-bok – med fordel kan ha en stadig synkende pris (etter fastprisperioden, selvsagt). Vil du lese en fersk bok av din favorittforfatter, må du som forbruker finne deg i å betale full (ofte rabattert) pris. Vil du ha den for en billigere penge, må du pent vente til den kommer i pocket. Slik har systemet fungert lenge.

Men selv pocketbøker burde – etter mitt syn – kunne selges stadig billigere etter hvert som årene går. Min 25 år gamle debutroman Ragnarok (Stien mot fortiden) koster 149 kroner i pocketutgave – akkurat det samme som pocketversjonen av Fedrenes løgner fra 2010 og Lucifers evangelium fra 2009. Som e-bøker koster de samme romanene 109 kroner. (Vel, egentlig koster de 87 kroner, men Finansdepartementet har lagt moms på e-bøker, mens papirbøker fortsatt kan selges uten moms av litteraturpolitiske grunner). For min del kunne mine eldste romaner gjerne selges vesentlig rimeligere enn mine nyere. Ja, da ARK-kjeden nylig gjenutga Sirkelens ende (2001) i hardcover, tok de bare 99 kroner for den. Helt greit for meg – boken er tross alt over ti år gammel. 

I disse dager debatteres fripris på bøker versus fastpris (og boklov). To uavhengige rapporter bestilt av Kulturdepartementet – den ene utarbeidet av Oslo Economics, den andre av professorene Tore Slaatta og Helge Rønning ved Universitetet i Oslo – viser hvordan fripris på bøker lett fører til et bestselgerfokus som går på bekostning av bredden i litteraturen. Og bredde er viktig! Selv om jeg tilhører den kommersielle delen av norsk litteratur, og derfor ville tjent på et friprisregime, støtter jeg tanken om en boklov. Norge er en liten kulturnasjon, norsk litteratur er sårbar i konkurranse med internasjonale bokgiganter, og en boklov er et lite offer for å sikre fremtiden til norske forfattere og norsk bokbransje.

I debatten om fripris og fastpris for bøker står to hovedsyn mot hverandre. Vi som støtter fastpris – i praksis en regulering av bokmarkedet – gjør det ut fra en litteraturpolitisk ideologi: Vi mener at fastpris (og gjerne boklov) sikrer bredden og mangfoldet i norsk litteratur. De som støtter fripris, mener at markedet i større grad må få bestemme, at bøker er en vare på linje med alle andre varer, og at norske bøker (les: forlag) ikke fortjener noe unntak fra konkurranseloven.

Det store spørsmålet er hva kulturminister Anniken Huitfeldt mener om saken – og hvilken gjennomslagskraft hun har innad i regjeringen. Det er ingen tvil om at deler av embetsverket og politisk ledelse – særlig i Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet – er lite begeistret for tanken om en boklov. Samtidig vil en slik lov være en kulturpolitisk fjær i hatten for Huitfeldt – ikke minst hvis de rødgrønne blir skjøvet i opposisjon etter neste års stortingsvalg.

Så hva synes du en bok skal koste? Synes du prisen er for stiv, er svaret enkelt: På biblioteket kan du låne den aldeles gratis.     

Yay.

Derfor er jeg for boklov

Denne kronikken står i dag på trykk i Dagens Næringsliv:

Hvorfor er jeg for boklov og fastpris – når fripris på bøker ville betydde enda høyere stabler av mine egne romaner?

Økonomer, markedsliberalister, kulturkommentatorer og forleggere debatterer boklov, fastpris og fripris på bøker. Få skjenker forfatterne en tanke.

La meg derfor minne om det åpenbare: Vi som skriver bøker, holder liv i bokbransjen. Uten forfattere – ingen litteratur.

Debatten om boklov versus fripris preges av to innfallsvinkler som sauses sammen: Faktagrunnlaget – og ideologien.

Faktagrunnlaget handler om hva fastpris og fripris faktisk betyr for bransjen og markedet. Ideologien, derimot, dreier seg om noe helt annet: Skal bøker betraktes som en vare på linje med tannkrem og ostepop? Eller har litteratur en egenverdi som faktisk fortjener særbehandling?

To rapporter bestilt av Kulturdepartementet – fra Oslo Economics og Universitetet i Oslo – dokumenterer hvor viktig en statlig kulturpolitikk har vært for utviklingen av norsk litteratur.

Jeg skal ikke gi Kulturdepartementet æren for bøkene til Lars Saabye Christensen, Herbjørg Wassmo, Per Petterson og Merethe Lindstrøm. Men jeg er sikker på at hver og en av dem er takknemlige for innkjøpsordningen, stipendpolitikken, momsfritaket og unntaket fra konkurranselovgivningen som har muliggjort bokbransjeavtalene og fastpris.

Uten disse ordningene ville vi hatt færre forfattere.

Statens litteraturpolitikk har bidratt til en blomstrende norsk litteratur. I fjor ble det utgitt 325 norske titler i 55 land. 242 av dem var skjønnlitterære. Vi ville neppe sett en slik suksess i et markedsliberalistisk friprisregime.

Slik Michelangelo og Mozart trengte sine mesener, trenger norsk litteratur statens beskyttende vinge.

Utredningene om fripris og fastpris knuser mange myter. De gjennomsnittlige bokprisene øker ikke mer i land med boklov og fastpris (som Tyskland og Frankrike). Fripris er ikke en gang ensbetydende med at bøkene blir billigere. Bestselgerne blir billigere, ja, men annen litteratur kan faktisk bli dyrere.

Fra empirien beveger vi oss over i ideologien. Bøker fortjener ikke særordninger, hevder kritikerne av boklov. Er det ikke fint om bestselgerne blir billigere?

Jeg er én av en håndfull norske bestselgerforfattere. I et friprisregime ville bøkene mine vært billigere og hatt enda høyere opplag. Hvis jeg utelukkende tenkte på min egen lommebok, ville jeg ivret for fripris.

Men fokuset på egen lommebok har sin pris. Og den prisen er jeg ikke villig til å betale:

Fripris betyr nemlig at bare noen få, utvalgte bestselgere blir billigere – på bekostning av bredden.

Jeg har ikke et vondt ord å si om bestselgere. Forlagene og bokhandlerne trenger dem. Leserne elsker dem.

Men vi blir en fattig kulturnasjon hvis vi ikke også ønsker velkommen litteratur som ikke umiddelbart appellerer til massene. Vi trenger mer enn bestselgere. Litteratur består også av lyrikk og noveller, tenksomme kunstromaner og smal, eksperimentell prosa.

Lars Saabye Christensen utga fem diktsamlinger og tre romaner før Beatles. Herbjørg Wassmo skrev to diktsamlinger før Huset med den blinde glassveranda. Per Petterson debuterte med en novellesamling. Merethe Lindstrøm debuterte i 1983 og skrev 14 bøker før Dager i stillhetens historie (Nordisk Råds litteraturpris, 2012).

De fleste forfattere trenger tid til å utvikle seg selv og faget sitt – finne sin litterære stemme – før de når ut til et bredt publikum. Mange gir opp underveis. Ifølge en levekårsundersøkelse fra 2008, hadde forfattere en medianinntekt på 164 000 kroner. En boklov vil ikke sikre alle forfattere en høy inntekt, men den vil i det minste være forutsigbar.

Jeg håper leserne våre unner oss det.

Bøker er så dyrt, sies det. Dyrt – i forhold til hva? En god bok byr på dager med latter og tårer, ettertanke og innlevelse. Vi trenger gode, norske bøker! Derfor håper jeg at regjeringen, med kulturminister Anniken Huitfeldt i spissen, våger å trosse markedsliberalistene og innføre en boklov. En boklov er viktig for oss forfattere. For bokbransjen. Men først og fremst for det lesende norske publikum.

Reklamefilm for "Nostradamus' testamente"

Regi: Petter A. Næss

"Nostradamus' testamente"

Krim: Topp 20 fra 2007 til 2012

Anne Oterholm takker for seg som Forfatterforeningens leder

Ikke til å tro - på helgens årsmøte er det slutt: Etter fem år som nestleder og syv år som leder i Den norske Forfatterforening takker energiske Anne Oterholm for seg som tillitsvalgt og ivrig forkjemper for norske forfattere. Søndag ettermiddag velges ny leder - og Anne Oterholm kan reise hjem for å gjøre det hun kanskje elsker aller mest: å skrive. Møt kvinnen som har ledet norske forfattere gjennom kamp og fest - og inn i den digitale tidsalder.

---

FAKTA

Fullt navn: Anne Kristin Oterholm
Født: 18. januar 1964 (i Illinois, USA, oppvokst på Ås i Akershus)
Debuterte: I 1995 med romanen "Ikke noe annet enn det du vil". For denne romanen fikk hun prisen «Årets debutant» av Bokklubben Nye Bøker.
Senere har hun utgitt flere romaner, og har også mottatt Tanums kvinnestipend og Aschehougprisen.
Utdannelse: Cand.philol. ved Universitetet i Oslo fra 1994 med fransk som hovedfag. Skrivekunstakademiet i Hordaland 1987. Grunnfag i statsvitenskap og litteraturvitenskap.
Har arbeidet som kritiker og skribent i Morgenbladet, Vinduet og Utflukt.
Nestleder i DnF fra 1999. Leder fra 2005.

---

- Hva har vært de viktigste sakene i din periode som leder i DnF?

- Det er så mange saker, jeg vet ikke om jeg klarer å huske dem og rangere dem, men jeg skal forsøke: Fastprisen, fra dag én har kampen for fastpris vært kjempet. Nå faller denne kampen sammen med kampen for en boklov. Ikke en boklov hvor det kun er bokprisen som reguleres, men hvor leveringsplikt, skaffeplikt, abonnementsordninger også er svært viktig. Kampen for abonnementsordninger har også i hele perioden vært en av de viktige sakene. Opprettelsen av litteraturpolitisk samarbeidsutvalg har naturligvis vært viktig. Og så er det kontraktsforhandlinger. Først normalkontrakten, så billigbokkontrakten, e-bokkontraktene og nå til slutt strømmingsavtalen. Arbeide med å reforhandle og også opprette nye kollektive kollektive avtaler har med andre ord vært helt sentralt. I tillegg: Opprettelsen av forfatterklubber og gjennomføringen av forlagsundersøkelser og regelmessige møter med de forskjellige forlagene, sikringen av arbeidsstipendene, diskusjonene rundt stipendtildelingene og opptakskriteriene våre, opprettelsen av kunstnernettverket og samarbeidet med de andre kunstnerorganisasjonene. Jeg tror at jeg bare kan fortsette å ramse opp saker jeg oppfatter som veldig viktige alle sammen …

- Hvordan har norsk bokbransje utviklet seg i løpet av disse årene?

- Myndighetene har sørget for et økt prisfokus: Kortere fastprisperiode, fri pris for skolebøker, rabattering av fastprisbøker (maks 12,5 %), noe som har vært med på å øke bestselgerfokuset. Den vertikale integreringen i bokbransjen er blitt sterkere, strømlinjeformingen tydligere. Men dersom myndighetene bestemmer seg for å deregulere markedet fullstendig kommer det til å skje en brutalisering av bokbransjen om noen år, som er langt verre enn det vi har sett nå. Det er viktig å si at samtidig som bestselgerstablene har blitt høyere, så har abonnementsordningene i Bokavtalen også blitt mye bedre enn tidligere, noe som betyr at langt flere bokhandler enn før tar inn ett eksemplar av nesten all ny norsk skjønnlitteratur. Det betyr alt for å få til en langsiktig bygging av norske forfatterskap. Etableringen av litteraturpolitisk samarbeidsutvalg har vært svært viktig for å få til dette.

- Hva blir de viktigste sakene for lederen som overtar etter deg?

- Arbeidet for en norsk boklov, for at forfatterne skal få beholde sitt kollektive avtaleverk. Det kommer også til å handle om forhandlinger og reforhandlinger av gamle og nye kontrakter. Og arbeidet for å sikre stipendmidler.

- Hva synes du om norske forlags samarbeid med sine forfattere?

- Det er vanskelig for meg å si noe om hvordan forlagene forholder seg til hver enkelt forfatter. Det kan helt sikkert gå litt opp og ned. Etableringen av forfatterklubber har likevel gitt meg et ganske godt innblikk i de ulike forlagenes rutiner og forhold til sine forfattere. Jeg opplever at forlagene har vært svært lydhøre for de innspillene som har kommet fra klubbene. Forlagene har vist vilje til å endre rutiner og gjennomføre nye tiltak i dialog med forfatterne. Det samme gjelder i forhold til Forfatterforeningens forlagsundersøkelser, som forlagene definitivt har tatt på alvor. Samtidig er det klart at det er et behov for forfatterklubber og Forfatterforeningen fordi det kan være vanskelig for en forfatter å forhandle eller kreve på vegne av seg selv.

- Hvis du ble forlagssjef - hvordan ville ditt ideelle forlag se ut?

- Pass. (Men det ville vært et høyt fokus på det redaksjonelle arbeidet, uten at jeg av den grunn ville ha tenkt at salg og markedsføringsarbeid var lite viktig. Blir ikke litteraturen distribuert og synliggjort for lesere, hva er vitsen da?)

- Hva synes du har kjennetegnet norsk litteratur i din lederperiode?

- Stor bredde. Det finnes noe for enhver smak. Og av høy kvalitet.

- Hva liker du selv å lese?

-Det meste.

- Hvordan synes du norske forlag har håndtert e-boken?

- Jeg hadde forståelse for ideen med å lage en norsk distribusjonsløsning for e-bøker som tok opp konkurransen med store multinasjonale aktører. Jeg har aldri satt pris på Amazons ønske om monopolisering av bokmarkedet, ei heller deres forsøk på å låse kundene til Kindel og slik gjøre trofaste og lojale kunder ut av dem. Jeg er for mangfold i salgsleddet, og jeg er mot tekniske kopisperrer, uansett hvem som setter dem på. Når det er sagt: Ingen vil vel si at Bokskya heller har vært noen ubetinget suksess. Jeg liker ikke norsk bokbransje når den lager lukkede løsninger som ekskluderer små og kreative nykommere (det vi si hvis nykommerne bryr seg om innholdet og ikke like gjerne kunne solgt vaskepulver som litteratur). Det har tatt litt tid, det har vært litt kløning, jeg håper det kommer på plass gode løsninger uten at det betyr ensretting av salgsleddet. Eller for å si det på en annen måte: Jeg gir blaffen i om Gyldendal vil selge mine bøker gjennom Amazon, men jeg vil gjerne at Emviem skal få lov …

- Hvordan har ditt og DnFs forhold vært til politiske myndigheter?

- Det har vært godt. Ikke fordi DnF og myndighetene alltid er enige i ett og alt. Ingen i Forfatterforeningen mener vel at e-boka bør være pålagt 25 % moms. Men forholdet har vært godt fordi det har vært en god dialog jeg ikke har oppfattet at har vært konkludert på forhånd.

- Hvordan kan vi bli kvitt moms på e-bøker?

- Når man ser at det finnes EU land som sidestiller papirbok og e-bok, må man jobbe for at norske myndigheter følger etter med det samme.

- Hva er norske forfatteres forhold til e-bøker?

- Jeg tror ikke det er så viktig for forfattere hvilket format litteraturen selges i. Det det handler om er at litteraturen skal nå fram til leserne, og at forfatterne får betalt for det arbeidet de gjør. Det er ikke noe galt med e-bøker.

- Hvor mange bøker har du skrevet i din tid som leder i DnF?

- En og en halv.

- Gleder du deg til å kunne konsentrere deg om å skrive egne bøker igjen?

- Ja! (Selv om jeg virkelig har elsket jobben i Den norske Forfatterforening også). En liten periode med bare skriving høres deilig ut. Men så vil jeg kanskje gjør andre ting og? Kan godt hende? Men jeg gleder meg virkelig til å kunne skrive mange dager etter hverandre.

- Er du i gang med ny bok?

- Ja, jeg har skrevet ganske lenge på en ny bok. I to-tre år. For selv om jeg har vært leder i DnF, så har jeg skrevet hele tiden. Jeg tror den kommer til neste år. Men ingen har ennå lest noe …

- Etter så mange år med fast jobb i DnFs sekretariat - hvordan skal det bli å våkne opp mandag morgen etter årsmøte og ikke ha en jobb å gå til?

- Akkurat nå er jeg litt sliten, så kanskje jeg skal sove helt til klokka ni? Og så stå opp og skrive roman i åtte timer rett etter hverandre … Jeg er veldig strukturert og ganske god til å jobbe helt av meg selv …

- Hva fra din ledertid vil du gjerne dele med oss?

- Det jeg kommer til å huske best er forfatternes solidaritet med hverandre. Uten den hadde jeg ikke jobbet med dette i så mange år. Jeg vet veldig godt at forfattere i Forfatterforeningen er helt forskjellige, og at vi slett ikke er enige om ett og alt, men det er likevel vi som sitter i den samme båten og det syns jeg det ser ut som om vi vet.

- Et ord til slutt?

- Forfatterforeningen har en fantastisk administrasjon!