Anmeldelsen sto opprinnelig på trykk i VG:
Hannes Råstam: "Tilfellet Thomas Quick. En seriemorder
blir skapt."
Oversatt av Henning Kolstad
Dokumentar
446 sider
Kr. 379,-
Aschehoug
Vi husker alle de grusomme videoopptakene fra politiets rekonstruksjon:
En knurrende, brølende Thomas Quick går amok foran kamera. Seriemorderen og kannibalen
tilsto 30 uoppklarte drap og ble dømt for åtte av dem.
Etter alt å
dømme løy han om alt: Skandinavias verste seriemorder hadde diktet seg selv inn
i forbrytelsene. Tilståelsene var basert på medieomtalene og god hjelp fra velvillige
politifolk og psykiatere.
"Tilfellet
Thomas Quick" er et journalistisk og dokumentarisk mesterstykke. Grundig,
kritisk, etterrettelig. Sak for sak og punkt for punkt dokumenterer Hannes
Råstam hvordan Quick ikke kunne stå bak alle drapene han tilsto og ble dømt
for.
Forfatteren
gjør jobben politiet aldri gjorde.
I tur og
orden er dommene blitt opphevet. Likevel står makten på sitt: Den tidligere
svenske justiskansler Göran Lambertz fastholder at Quick meget vel kan være
skyldig i et par av drapene. Etter å ha lest boken, stoler jeg mer på Råstam
enn justiskansleren.
Her hjemme
er Quick kjent for drapene på Therese Johannesen i 1988, Trine Jensen i 1981 og
Gry Storvik i 1985.
Men han
drepte neppe noen av dem. Derimot leste han norske aviser.
De første
tilståelsene er så fulle av feil og gjetninger at det er forbløffende at
politiet bet på. I stedet for å stille kritiske spørsmål, foret de ham med nye detaljer.
Riktige detaljer. Ledende spørsmål. Quick tilpasset tilståelsene sine. Rettet
på seg selv.
Politiet,
domstolene og mediene gikk fem på.
Men noen
tvilte. Leif GW Persson. Jan Guillou. Og i 2008 begynte Hannes Råstam å nøste i
historien. Slik avdekket han en politi- og rettsskandale. Med skylapper hadde
politiet forfulgt alle spor som støttet Thomas Quicks løgner. Alt som avslørte
at han umulig kunne stå bak drapene – selv troverdige alibier, fotografier og
vitneforklaringer – ble skjøvet til side.
Selv ikke
fellende tekniske bevis holdt mål: Den forbrente knokkelen til savnede Therese –
som naglet Quick til saken – viste seg å være en trebit.
To andre av
Quicks norske "drapsofre" dukket opp i lys levende live – etter at
Quick i detalj hadde beskrevet hvordan han hadde drept dem og skjult likene.
Som
gravejournalister flest er Råstam monomant opptatt av detaljer, kronologi og
ulogiskheter. Nettopp fordi de, i sum, former et mønster.
Boken kan
leses som en krim. Det rystende er at den er sann.
At Thomas
Quick ble uskyldig dømt, er ille. Mannen er ikke frisk. Han har mye på
samvittigheten. Men seriemorder?
Det verste
er at de skyldige – de virkelige drapsmennene – fortsatt går fri.
Denne boken
er en thriller. Fra virkeligheten. TOM
EGELAND
VISSTE DU AT
¡
Thomas Quick (Sture Bergwall) ble født i 1950. Han har tilstått over 30 drap – flere
av dem i Norge – og ble dømt for åtte drap.
¡
Forfatter Hannes Råstam (1955-2012) var en anerkjent og prisbelønnet gravejournalist
i svensk tv.