tirsdag 29. mars 2011

Nei, jeg er ikke Anonym, jeg heller

Så var turen kommet til meg: Er jeg Anonym - forfatteren bak en serie med lett samfunnskritiske romaner?

Til glede for journalister med dårlig tid: Svaret er nei.

Og til glede (hah!) for dere som gidder å lese videre - litt bakgrunn:

Kollega Anne Holt har et prosjekt gående i bloggen sin - http://www.anneholt.org/ - der hun harselerer med medienes hysteriske nysgjerrighet rundt forfatteren Anonym. Og om hvor ukritisk mediene er til påstander i blogger og der ute på dette internettet.

Personlig tror jeg folk flest gir blanke blaffen i hvem Anonym er. Men vi i bransjen - journalister, forfattere, mediefolk - fornemmer at Anonym er en av oss. En vi kjenner litt. Derfor er vi nok langt mer nysgjerrige enn folk flest.

Hvis Anne Holts anliggende er å latterliggjøre den overdrevne interessen for Anonym, kunne hun kanskje valgt en annen strategi enn å si at hun har skrevet disse bøkene. Selvsagt biter mediene på. Og Kagge forlag gnir seg i hendene. Effekten av Anne Holts stunt er iallfall ikke mindre oppmerksomhet.


TILFØYELSE: I en kommentar her på bloggen presiserer Anne Holt:

Jeg gjorde ikke et stunt for å vise hvor tåpelig det er at Anonym får så mye oppmerksomhet. Hele dette eksperimentet går ut på å vise hvordan mediene lar seg manipulere. Saken kunne i og for seg vært en hvilken som helst, men akkurat denne var nærliggende. 
Vi var mange som trodde at Anne Holt tøyset - og harselerte med bransjen og media - da hun i sitt første blogginnlegg sto frem som Anonym. Alt tydet på at hun tok feil.

Vi hadde rett. Et par dager etterpå innrømmet hun da også at det hele var tull og tøys:
Jeg hadde funnet på et eksperiment. Det passet som hånd i hanske til mitt prosjekt om fastgrodde journalister som ikke engang leser det de fortere enn svint sender videre på verdensveven. Eksperimentet ville kunne gi meg unik innsikt til bruk i mitt prosjekt om hvordan internett med alle sine fantastiske muligheter også fordrer en kritisk sans vi synes å ha stadig mindre av, paradoksalt nok. 

Å latterliggjøre overdreven interesse for noe ved å bidra til enda mer interesse, er kanskje en snål strategi. Hva vet jeg. Men men. Jeg blir verken oppbragt eller indignert over Anne Holts prosjekt. Selv om jeg ikke riktig forstår den såkalte mediekritikken. Selvsagt ringer journalister for å spørre om det er riktig, det hun skriver.   

Derfor undres jeg om det mediekritiske prosjektet fortsetter når hun i et nytt innlegg i dag går langt i å antyde at jeg er Anonym. Den var ny! I syv punkter lister hun opp argumenter som kan peke i min retning. Som at Anonym har medie- og tv-bakgrunn. Det har jeg. Som at Anonym sluttet i jobben i 2006. Det gjorde jeg sannelig også. At Anonym deltar i den offentlige debatt om bokbransjen. Det gjør jeg. At Anonym skrev en bok som ble en bestselger


på grunn av en helt annen og megapopulær bok av en annen forfatter.

Nemlig Sirkelens ende som utkom to år før Da Vinci-koden. Godt mulig beskrivelsene passer på flere enn meg, men for å si det sånn: Jeg skjønner hvorfor Dagbladet ringte for noen minutter siden for å spørre - enda en gang.

I et intervju med Dagbladet, sier hun rett ut at hun tror det er meg:

http://www.dagbladet.no/2011/03/29/kultur/anomym/litteratur/15994468/

Nå er jo Holts begrunnelser for at det skulle være meg tildels smigrende. Så takk for det, Anne Holt! Men det er likevel feil.

Siden Anne Holt åpenbart gjetter og resonnerer, har jeg en mistanke om at det mediekritiske prosjektet  faktisk fortsetter. Ved å peke på en annen, oppnår hun (nesten) samme effekt som da hun selv sto frem for Anonym. Hun mener å påvise hvordan mediene lar seg manipulere av udokumenterte påstander (i dette tilfellet: resonnementer). Vel. Jeg tror nok ikke det tar av, denne gang. De fleste journalistene er nok bittelitt snurte på Holt og uansett lei av hele saken.

Personlig må jeg tilstå at jeg ikke er veeeeldig opptatt av hvem Anonym er. Faktisk tror jeg det kan være flere. Jeg tror at Kagge forlag kanskje leier inn ulike skribenter. Men det er en ren gjetning. Som mange andre er jeg selvsagt litt nysgjerrig. Jeg har jeg en fornemmelse av at jeg ikke vil bli veldig overrasket når Anonym en dag står frem. Jeg vil ikke utelukke at jeg "kjenner" ham, eller iallfall har møtt ham. Kanskje.

En ting er sikkert: Det er ikke meg! Kors på halsen!

10 kommentarer:

Unknown sa...

Jeg har ikke lest bøkene som 'Anonym' har skrevet, og har heller ikke tenkt å gjøre det, så for meg er dette totalt uinteressant.
Men denne ikke-saken øker nok etterspørselen etter nettopp de bøkene. Dessuten får Anne Holt litt mer oppmerksomhet en stakket stund. Det trenger hun kanskje?

Jørn Kristensen sa...

Herregud Tom, alle vet jo hvem anonym er...

anne holt sa...

Heisann Tom,
jeg gjorde ikke et stunt for å vise hvor tåpelig det er at Anonym foår så mye oppmerksomhet. Hele dette eksperimentet går ut på å vise hvordan mediene lar seg manipulere. Saken kunne i og for seg vært en hvilken som helst, men akkurat denne var nærliggende.
Med hilsen fra Anne

~SerendipityCat~ sa...

Aaah, nå må dette snart bli avslørt. *Nysgjerrig*

Anonym sa...

Stå på, mediefolkens!

Elisabeth Iskrem P sa...

Jeg håper at Anonym forblir anonym. Hvis/Når/Om det blir avslørt, hva skal vi litteraturfolk være nysgjerrig på da? Spenningen er jo det vi ELSKER.

Anonym sa...

Tja. hvem ble egentlig lurt?
http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/639152_hvem-lyver-anne-holt-eller-erling-kagge

May Grethe Lerum sa...

Som jeg skrev i min VG-anmeldelse av den forrige boken: Hvis dette ikke er et dugnadsprosjekt med flere forfattere, skal jeg kle meg ut som Margit Sandemo og crashe Kagge forlags neste julefest. Med peilepinner.

admin sa...

Med utgangspunkt i May Grethe Lerums kommentar håper jeg intenst at Anonym er bare 1 person. Og at noen journalister med fnugg av hukommelse stiller på julefest hos Kagge forlag MED kamera.

Unknown sa...

Hehe, herlig kommentar, Froda Madsgård.