Ikke en dråpe blod vil gå til spille i dette innlegget. Ikke
et skudd vil bli avfyrt. Ingen skumle seriemordere lurer mellom linjene, ingen
sindige etterforskere skjuler seg bak ordene.
Snart
vedtar Stortinget etter alt å dømme bokloven. Etter måneder og år med heftig
debatt, vender kulturminister Hadia Tajik og regjeringen tommelen opp. Når
politikerne nå gir oss gode rammer for å skrive, utgi og selge bøker, må
bokbransjen vise seg tilliten verdig.
Vi som
underskriver dette innlegget, har alle skrevet krimromaner. (Ja, flere av oss
har også forsøkt oss i andre litterære sjangere). Noen av oss er privilegerte bestselgerforfattere
med bøker i vaklende stabler i bokhandelen – andre er heldige hvis salget
bikker tusentallet.
Felles for
oss alle, er vår kjærlighet til litteraturen.
Med
bokloven i ryggen må forfattere, forlag og bokhandlere spørre seg selv: Hva kan
vi gjøre for å styrke norsk litteratur?
Debatten om
bokloven har gått over hodene på mange. Den preges av synspunkter på bransjestrukturer
og kapitalinteresser. Økonomisk ideologi versus kulturpolitikk. Fastpris og
fripris. Hvem eier bokkjedene? Noen er opptatt av utsalgsprisen på nye bøker,
noen av e-bokens fremtid, noen av nettsalg, noen av småforlag og uavhengige
bokhandlere. Viktige og legitime temaer.
Men hvem taler
litteraturens sak? Hvor ble kulturen av i debatten? Hvem bryr seg om
arbeidsvilkårene og økonomien til forfatterne?
Uten
forfattere – ingen bøker. Uten bøker – ingen bokbransje.
Vi
forfattere er ingen industri. Vi er ingen bransje. Vi er en gruppe vidt
forskjellige enkeltindivider som leverer bokbransjens helt uunnværlige råvare.
Mange forfattere
tjener knapt nok penger på bøkene sine. De færreste tjener nok til å leve av
forfatterskapet sitt. Noen ganske få er rike.
Vi
krimforfattere er, som forfattere flest, en uensartet gruppe. Det oppdager du
så snart du sammenligner to krimromaner. La oss likevel – som gruppe – få
uttrykke vårt ønske om mangfold i norsk litteratur:
Vi ønsker
rammebetingelser som gjør det mulig å skrive og tjene anstendig på bøker innenfor
alle sjangre. Krim og lyrikk side om side. Novellesamlinger og episke krøniker.
Kortprosa og serier. Tradisjonelle romaner og avtantgardistiske
eksperimenttekster.
Vi
forfattere forventer at bokbransjen samvittighetsfullt følger opp alle de
kulturpolitiske forpliktelsene som loven legger til rette for.
Forlagene
må skjerpe innsatsen for hele
litteraturen, ikke bare bestselgerne. Ikke et vondt ord om bestselgere. Bestselgerne
bidrar til forlagenes økonomi som gjør det mulig å utgi gode bøker som ikke er
"lønnsomme". Alle forlag trenger bestselgere.
Men det må
ikke hindre forlagene i å synliggjøre bredden. Iblant kan en mistenke
forlagene, både store og små, for å fokuserer så mye på bestselgere og
kampanjetitler at de ikke tar seg tid til å gjøre en god jobb for alle de andre
bøkene som har krav på vår oppmerksomhet.
Ikke bare
forlagene, men også bokhandlerne må tenke bredde og mangfold. For en forfatter
finnes det ikke noe mer forstemmende enn å oppdage at boken en har brukt år på
å skrive, ikke finnes i bokhandelen. Den leseren som vet hva han eller hun vil
ha, kan bestille den!
Og hva med
alle bøkene vi aldri har hørt om? Vi kan ikke bla i en ukjent bok hvis den
ligger på et lager i Oslo.
Derfor må bokhandlerne
knytte seg til bransjens abonnementsordninger og breddesortiment. I klartekst: Flest
mulig bøker ut i butikkene!
Tar dere
utfordringen, forlag og bokhandlere?
Vi
krimforfattere er ikke helgener. Bare les bøkene våre! Vi innrømmer gladelig at
vi gjerne vil selge mange bøker. Men kjære bokhandlere – det betyr ikke at bare
de populære krimtitlene skal ligge og friste på bordet ved kassa. Overrask
kundene! Synliggjør de ukjente! En diktsamling! Eller den rare lille romanen
som bergtok hele butikkstaben, men som ingen riktig tror er
"kommersiell" nok.
Tenkt
bredt, tenk nytt, tenk litteratur!
Hvordan
skal vi forfattere vise oss boklovens tillit verdig? Svaret er enkelt: Vi skal skrive
stadig bedre bøker. Resten er opp til bokbransjen – og leserne. Forfatternes
jobb er å skrive fortellingene om Norge og verden. Kanskje er fortellingen full
av spenning, mystikk og dramatikk – eller kanskje er den lavmælt, innadvendt og
ettertenksom. Vår jobb er å forføre leserne. Med språket som verktøy må vi
skape en ny og annerledes virkelighet – og invitere leserne med oss inn i våre
fantasiuniverser.
Tom Egeland
Jon Michelet
Asle Skredderberget
Anne Holt
Kurt Aust
Ingvar Ambjørnsen
Jan-Sverre Syvertsen
Eystein Hanssen
Vidar Sundstøl
Stein Morten Lier
Gunnar Staalesen
Anne Cecilie Remen
Thomas Enger
Kjell H. Mære
Kjersti Scheen
Gert Nygårdshaug
Trude Teige
Roar Sørensen
Ken Hansen
Øystein Wiik
Idar Lind
Jørn Lier Horst
Monica Kristensen
Rikard Spets
Vidar H. Andersen
Birger Baug
Ørjan N. Karlsson
Knut Lindh
Roy Jacobsen
Rune Salvesen
Anita Berglund
Kurt Hanssen
Jørgen Gunnerud
Kjell Ola Dahl
Ingrid Berglund
Jorun Thørring
Jørgen Jæger
Fredrik Schmidt Fotland
Frode Granhus
Merete Lütken
Frode Eie Larsen
Jørgen Brekke
Bjørn Bottolvs
Merete Junker
Arne Garvang
Rune Timberlid
Hans Olav Lahlum
Pål Gerhard Olsen
Ulrik Høisæther
Jan-Erik Fjell
Gard Erik Sandbakken
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar