Krimforfattere for mangfold

Følgende kronikk - co-signert av 50 av mine krimforfatterkolleger - står i dag på trykk i Dagbladet:

Ikke en dråpe blod vil gå til spille i dette innlegget. Ikke et skudd vil bli avfyrt. Ingen skumle seriemordere lurer mellom linjene, ingen sindige etterforskere skjuler seg bak ordene.

            Snart vedtar Stortinget etter alt å dømme bokloven. Etter måneder og år med heftig debatt, vender kulturminister Hadia Tajik og regjeringen tommelen opp. Når politikerne nå gir oss gode rammer for å skrive, utgi og selge bøker, må bokbransjen vise seg tilliten verdig.

            Vi som underskriver dette innlegget, har alle skrevet krimromaner. (Ja, flere av oss har også forsøkt oss i andre litterære sjangere). Noen av oss er privilegerte bestselgerforfattere med bøker i vaklende stabler i bokhandelen – andre er heldige hvis salget bikker tusentallet.

            Felles for oss alle, er vår kjærlighet til litteraturen.

            Med bokloven i ryggen må forfattere, forlag og bokhandlere spørre seg selv: Hva kan vi gjøre for å styrke norsk litteratur?

            Debatten om bokloven har gått over hodene på mange. Den preges av synspunkter på bransjestrukturer og kapitalinteresser. Økonomisk ideologi versus kulturpolitikk. Fastpris og fripris. Hvem eier bokkjedene? Noen er opptatt av utsalgsprisen på nye bøker, noen av e-bokens fremtid, noen av nettsalg, noen av småforlag og uavhengige bokhandlere. Viktige og legitime temaer.

            Men hvem taler litteraturens sak? Hvor ble kulturen av i debatten? Hvem bryr seg om arbeidsvilkårene og økonomien til forfatterne?

            Uten forfattere – ingen bøker. Uten bøker – ingen bokbransje.  

            Vi forfattere er ingen industri. Vi er ingen bransje. Vi er en gruppe vidt forskjellige enkeltindivider som leverer bokbransjens helt uunnværlige råvare.

            Mange forfattere tjener knapt nok penger på bøkene sine. De færreste tjener nok til å leve av forfatterskapet sitt. Noen ganske få er rike.  

            Vi krimforfattere er, som forfattere flest, en uensartet gruppe. Det oppdager du så snart du sammenligner to krimromaner. La oss likevel – som gruppe – få uttrykke vårt ønske om mangfold i norsk litteratur:

            Vi ønsker rammebetingelser som gjør det mulig å skrive og tjene anstendig på bøker innenfor alle sjangre. Krim og lyrikk side om side. Novellesamlinger og episke krøniker. Kortprosa og serier. Tradisjonelle romaner og avtantgardistiske eksperimenttekster.

            Vi forfattere forventer at bokbransjen samvittighetsfullt følger opp alle de kulturpolitiske forpliktelsene som loven legger til rette for.   

            Forlagene må skjerpe innsatsen for hele litteraturen, ikke bare bestselgerne. Ikke et vondt ord om bestselgere. Bestselgerne bidrar til forlagenes økonomi som gjør det mulig å utgi gode bøker som ikke er "lønnsomme". Alle forlag trenger bestselgere.

            Men det må ikke hindre forlagene i å synliggjøre bredden. Iblant kan en mistenke forlagene, både store og små, for å fokuserer så mye på bestselgere og kampanjetitler at de ikke tar seg tid til å gjøre en god jobb for alle de andre bøkene som har krav på vår oppmerksomhet.

            Ikke bare forlagene, men også bokhandlerne må tenke bredde og mangfold. For en forfatter finnes det ikke noe mer forstemmende enn å oppdage at boken en har brukt år på å skrive, ikke finnes i bokhandelen. Den leseren som vet hva han eller hun vil ha, kan bestille den!

            Og hva med alle bøkene vi aldri har hørt om? Vi kan ikke bla i en ukjent bok hvis den ligger på et lager i Oslo.

            Derfor må bokhandlerne knytte seg til bransjens abonnementsordninger og breddesortiment. I klartekst: Flest mulig bøker ut i butikkene!

            Tar dere utfordringen, forlag og bokhandlere?

            Vi krimforfattere er ikke helgener. Bare les bøkene våre! Vi innrømmer gladelig at vi gjerne vil selge mange bøker. Men kjære bokhandlere – det betyr ikke at bare de populære krimtitlene skal ligge og friste på bordet ved kassa. Overrask kundene! Synliggjør de ukjente! En diktsamling! Eller den rare lille romanen som bergtok hele butikkstaben, men som ingen riktig tror er "kommersiell" nok.

            Tenkt bredt, tenk nytt, tenk litteratur! 

            Hvordan skal vi forfattere vise oss boklovens tillit verdig? Svaret er enkelt: Vi skal skrive stadig bedre bøker. Resten er opp til bokbransjen – og leserne. Forfatternes jobb er å skrive fortellingene om Norge og verden. Kanskje er fortellingen full av spenning, mystikk og dramatikk – eller kanskje er den lavmælt, innadvendt og ettertenksom. Vår jobb er å forføre leserne. Med språket som verktøy må vi skape en ny og annerledes virkelighet – og invitere leserne med oss inn i våre fantasiuniverser.

Tom Egeland

Jon Michelet

Asle Skredderberget

Anne Holt

Kurt Aust

Ingvar Ambjørnsen

Jan-Sverre Syvertsen

Eystein Hanssen

Vidar Sundstøl

Stein Morten Lier

Gunnar Staalesen

Anne Cecilie Remen

Thomas Enger

Kjell H. Mære

Kjersti Scheen

Gert Nygårdshaug

Trude Teige

Roar Sørensen

Ken Hansen

Øystein Wiik

Idar Lind

Jørn Lier Horst

Monica Kristensen

Rikard Spets

Vidar H. Andersen

Birger Baug

Ørjan N. Karlsson

Knut Lindh

Roy Jacobsen

Rune Salvesen

Anita Berglund

Kurt Hanssen

Jørgen Gunnerud

Kjell Ola Dahl

Ingrid Berglund

Jorun Thørring

Jørgen Jæger

Fredrik Schmidt Fotland

Frode Granhus

Merete Lütken

Frode Eie Larsen

Jørgen Brekke

Bjørn Bottolvs

Merete Junker

Arne Garvang

Rune Timberlid

Hans Olav Lahlum

Pål Gerhard Olsen

Ulrik Høisæther

Jan-Erik Fjell

Gard Erik Sandbakken