Opprop mot moms på e-bøker

Styret i Den norske Forfatterforening.
Bak (f.v.): Henrik Hovland, Eli Sol Vallersnes, Ann Kavli.
Foran (f.v.): Henning H. Bergsvåg, Tom Egeland, Anne Oterholm (leder),
Torgrim Eggen og Sigmund Løvåsen (nestleder).

Følgende opprop – signert styret i Den norske Forfatterforening (bildet) og over 260 av Norges ledende skjønnlitterære forfattere – står i dag på trykk i Aftenposten:

Til den rødgrønne regjeringen!

I mer enn 40 år har merverdiavgiftsfritaket på bøker vært en av bærebjelkene i en vellykket norsk litteraturpolitikk. Norsk litteratur leses som aldri før, både innenfor og utenfor landets grenser. Merverdiavgiftsfritaket har gitt litteraturen vår gode muligheter for langsiktig utvikling.

Når den rødgrønne regjeringen innfører merverdiavgift på litteraturen gjennom e-boka, gambler de med hele den norske litteraturens fremtid.  E-boka gjør at engelsk og annen utenlandsk litteratur er tilgjengelig for norske lesere med et tastetrykk, og til priser den norske bokbransje i utgangspunktet er sjanseløse til å konkurrere mot.

Istedenfor å tilrettelegge for utviklingen av e-bok med norsk innhold, setter man den norske e-boka i en umulig konkurransesituasjon ved å gjøre den 25 % dyrere enn nødvendig.

Norske lesere og norsk litterært mangfold kommer til å betale prisen!

Forfatterne ber den rødgrønne regjeringen besinne seg. Bevar mulighetene for en mangfoldig litteratur på norsk, uansett hvilket format den gis ut i.

Styret i Den norske Forfatterforening

Anne Oterholm (leder)  -  Sigmund Løvåsen (nestleder)  -  

Henning H. Bergsvåg  -   Tom Egeland  -   Torgrim Eggen  -  

Henrik Hovland  -  Ann Kavli  -  Eli Sol Vallersnes

Oppropet er videre underskrevet av følgende 260 norske skjønnlitterære forfattere:

Blant underskriverne: Roy Jacobsen, Erik Fosnes Hansen,
Herbjørg Wassmo, Helene Uri, Per Petterson, Vigdis Hjort.

Aase Foss Abrahamsen

Hanne Aga
Susanne Agerholm
Ingvar Ambjørnsen
Kyrre Andreassen
Frank O. Anthun
Ingeborg Arvola
Jan Askelund
Kjell Askildsen
Kurt Aust
Gunstein Bakke
Line Baugstø
Rune Belsvik
Øyvind Berg
Kristin Berget
Arne Berggren
Henning Bergsvåg
Eivor Bergum
Bertrand Besigye
Arnt Birkedal
Sissel Solbjørn Bjugn
Hans Petter Blad
Thomas Marco Blatt
Kirsti Blom
Arild Borgen
Bjørn Bottolvs
Gerd Brantenberg
Bente Bratlund
Bjarte Breiteig
Toril Brekke
Inger Bråtveit
Else Karin Bukkøy
Bjørn Andreas Bull-Hansen
Ingvild Burkey
Erik Bystad
Anne Bøe
Kari Bøge
Pedro Carmona-Alvarez
Pål H. Christiansen
Rune Christiansen
Henning Kramer Dahl
Kjell Ola Dahl
Niels Fredrik Dahl
Tor Edvin Dahl
Tom Dalbak
Torkil Damhaug
Kristin Auestad Danielsen
Trond Davidsen
Jan Deberitz
Sigmund Doksum
Terje Dragseth
Ernst Eckhoff
Tom Egeland
Bernt Eggen
Jo Eggen
Torgrim Eggen
Elisabeth Eide
Arnold Eidslott
Øyvind Ellenes
Kjersti Ericsson
Endre Lund Eriksen
Frank Eriksen
Helga Eriksen
Marianne Fastvold
Freddy Fjellheim
Willy Flock
Anne Karin Fonneland
Ellen Grimsmo Foros
Karin Fossum
Halvard Foynes
Erik Foynland
Rolf Magne Fredheim
Erik Frisch
Lars Roger Furnes
Gøhril Gabrielsen
Johann Grip
Johan Fr. Grøgaard
Christopher Grøndahl
Jørgen Gunnerud
Klaus Hagerup
Erik Fosnes Hansen
Mette Hansen
Sigrid Merethe Hanssen
Johan Harstad
Cindy Haug
Øystein Hauge
Paal-Helge Haugen
Tormod Haugland
Kjell Heggelund
Dag Helleve
Sverre Henmo
Vigdis Hjorth
Edvard Hoem
Kristin Hoel
Terje Hoel
Wetle Holtan
Knut Holte
Liv Holtskog
Truls Horvei
Henrik Hovland
Ragnar Hovland
Torill Hvalsengen
Kristian Hæggernes
Torstein Bugge Høverstad
Turid Høvin
Mona Høvring
Erling Indreeide
Eirik Ingebrigtsen
Bjørn Ingvaldsen
Runo Isaksen
Bård Isdahl
Roy Jacobsen
Cornelius Jakhelln
Eva Jensen
Reidar Jensen
Sigmund Jensen
Frank A. Jenssen
Magdalena Eide Jessen
Inghill Johansen
Margaret Johansen
Sara Johnsen
Per Jonassen
Ola Jonsmoen
Finn Jor
Per Olav Kaldestad
Marit Kaldhol
Øyvind Bremer Karlsen
Mette Karlsvik
Ann Kavli
Erling Kittelsen
Jan Kjærstad
Arve Kleiva
Karl Ove Knausgård
Sverre Knudsen
Ingar Knudtsen
Aud Korbøl
Mirjam Kristensen
Heidi Marie Kriznik
Vidar Kvalshaug
Gerd Kvanvig
Alf Kvasbø
Sissel Lange-Nielsen
Britt Karin Larsen
Terje Holtet Larsen
Marita Liabø
Sissel Lie
Idar Lind
Aasne Linnestå
Erlend Loe
Tom Lotherington
Liv Lundberg
Stein Erik Lunde
Arne Lygre
Mona Lyngar
Steinar Løding
Bjørg Egeland Løkken
Ingri Lønnebotn
Sigmund Løvåsen
Nicole Macé
Jan Mehlum
Enel Melberg
Frank Stubb Micaelsen
Jon Michelet
Magnar Mikkelsen
Arne Mo
Erna Moen
Gabriel Moro
Magne Myhra
Øyvind Myhre
Signe Narvesen
Marit Nicolaysen
Tove Nilsen
Astrid Nordang
Annok Sarri Nordrå
Knut Nærum
Atle Næss
Jan Chr. Næss
Kristine Næss
Tale Næss
Tor Obrestad
Morten Harry Olsen
Pål Gerhard Olsen
Steinar Opstad
Øystein Orten
Ivar Orvedal
Anne Oterholm
Erling Pedersen
Torgeir Rebolledo Pedersen
Per Petterson
Geir Pollen
Elyas Poorgholam
Lars Ramslie
Christian Refsum
Tore Renberg
Turid Rian
Kristin Ribe
Annie Riis
John Erik Riley
Gard Erik Sandbakken
Odd Jan Sandsdalen
Gerd Grønvold Saue
Eugene Schoulgin
Lars Ove Seljestad
Kjersti Bronken Senderud
Nora Simonhjell
Fredrik Skagen
Kaj Skagen
Dag Skogheim
Nils Henrik Smith
Kim Småge
Ingvill Solberg
Bjørn Sortland
Tone Gleditsch Stabell
Hermann Starheimsæter
Gerhard Stoltz
Simon Stranger
Harald Stub
Arild Stubhaug
Arne Hugo Stølan
Gunnar Staalesen
Torvald Sund
Ole Robert Sunde
Vidar Sundstøl
Odd W. Surén
Håvard Syvertsen
Alf A. Sæter
Tor Sæther
Thor Sørheim
Laila Thorsen
Thor Emil Thorsen
Jorun Thørring
Fredrik Fasting Torgersen
Helge Torvund
Chris Tvedt
Lasse Tømte
Jan Jakob Tønseth
Jan Ove Ulstein
Helene Uri
Eli Sol Vallersnes
Stein Versto
Øystein Vidnes
Bjørg Vik
Gudmund Vinland
Lars Amund Vaage
Torild Wardenær
Herbjørg Wassmo
Jan Wiese
Merete Wiger
Svein Woje
Gunnar Wærness
Torunn Ystaas
Knut Ødegård
Morten Øen
Truls Øra
Berit Østbye
Arne Østring
Tor Eystein Øverås
Bjørg Øygarden
Jorunn Aanderaa
Ingrid Z. Aanestad
Solveig Aareskjold
Selma Lønning Aarø
Erlend Aas 

Boknytt (IV)

Forfatterserien: Fredag 2. september starter salget av det som kalles forfatterserien av bøkene mine. Mellom stive permer ville det hett (noe mer pretensiøst) "samlede verker", men i billig pocketversjon kalles det altså forfatterserie. Same shit, new wrapping. Forfatterserie innebærer blant annet at designet (typografien og preget) er gjenkjennelig og likt fra bok til bok.

Først ut er Sirkelens ende og Paktens voktere:

Alle bøkene i forfatterserien er designet av Marius Renberg.
Klikk på bildet for å se en større versjon.

Deretter følger, i tur og orden (rettere sagt: i en vilkårlig rekkefølge jeg sant å si ikke helt har oversikt over), hele backlisten min - eller sagt på vanlig menneskespråk: alle bøkene jeg har utgitt:

Stien mot fortiden (senere gjenutgitt som Ragnarok), Skyggelandet, Trollspeilet, Sirkelens ende, Åndebrettet, Ulvenatten, Paktens voktere, Lucifers evangelium og Fedrenes løgner.

* * *

Fedrenes løgner: Flere har etterlyst MP3-versjonen av lydboken. Den foreligger nå og kan lastes ned hos Lydbokforlaget: 

http://www.lydbokforlaget.no/node/4267

   

Innlesere: Christoffer Staib, Finn Schau og Kirsti Grundvig. Produsent er Hilde Nyeggen Martinsen.

* * *

Design: Marius Renberg
Klikk på bildet for større versjon.

Lucifers evangelium: Som tidligere nevnt er fjorårets Bjørn Beltø-roman nå i salg som såkalt storpocket. Denne billigbokversjonen er allerede trykt i to opplag - foreløpig på 20 000 - som bringer det samlede opplaget for Lucifers evangelium opp i 95 000. Hva kan jeg si, annet enn: Ave Satanas! 


* * *


For spesielt interesserte, som moren min, bringer jeg her både for- og bakside på de to første bøkene i forfatterserien - design, billedmanipulering og magi ved Marius Renberg. Klikk på bildene for å få opp større, lesbare versjoner:

Design: Marius Renberg

Boknytt (III)

Gaute Heivoll.
Foto: Paal Audestad

Et par hyggelig bevegelser på ukens bokliste: 

Gaute Heivoll - som har fått bokhøstens mest overstrømmende mottagelse for sin roman "Før jeg brenner ned" - er inne på bestselgerlisten på 12. plass.

At en bok en god, er nemlig ikke i seg selv nok til at den også selger. Eksemplene er mange på at glitrende bøker aldri tar av salgsmessig. (Og omvendt). Jeg antar at de mange, gode og velvillige anmeldelsene i Gautes tilfelle har hjulpet boken frem i lyset. Romanen har fått flotte omtaler i en lang rekke aviser, 6-er i VG, "bokhøstens sensasjon" i Dagbladet and so on.

Fra forlagets omtale:

Søndag, 4. juni 1978. En pyroman går løs i Finsland, et stykke utenfor Kristiansand. I en hel måned har han herjet, og frykten stiger i den lille bygda. KRIPOS har sammen med det lokale politiet etablert base i den gamle kommunestyresalen. "Men dette er jo galskap," hvisker folk til hverandre. Pyromanen må tas, men sporene er få. Dagen etter vil det hele være over, men først etter den verste natten av dem alle. Den samme søndagen blir det ført en gutt til døpefonten i Finsland kirke. Den gutten heter Gaute Heivoll. Og med denne forbindelsen som utgangspunkt rekonstruerer Før jeg brenner ned det som hendte våren 1978, og det som skulle vise seg å være en av nNrgeshistoriens mest omfattende og dramatiske pyromansaker. Hvem var mannen som tente på? Hvorfor gjorde han det? Og hva med gutten som ble døpt den dagen, og som hele sitt liv har levd med historien om brannene? Hva ble det av ham? 

Lars Saabye Christensen.
Foto: Siv-Elin Nærø

Og gledelig er det også at Lars Saabye Christensen fyker fra 10. og helt opp på 1. plass med "Bernhard Hvals forsnakkelser".

Fra forlagets omtale:


I 1980 sitter Bernhard Hval i sin leilighet i Skovveien i Oslo og ser tilbake på et helt århundre. Han forteller om en sjelden trekanthistorie som aldri blir fullført, mellom ham selv, kona Sigrid og Notto Fipp. Sigrid er en borgerlig og robust tennisdame fra Drammen, Notto Fipp en høyst besynderlig kappgjenger fra Evje i Telemark, og Bernhard Hval blir hans livlege. Det er duket for vennskap, lidenskap, galskap og skandaler.

Dermed er det norsk litteratur på salgstoppen! Og det er bra. Intet galt sagt om utenlandske romaner, men vi som er norske må hegne om - ja, nettopp, det norske. Vi er et lite språksamfunn og en liten litterær andedam under konstant press fra alt fra amazon.com og en ebok-momskåt norsk regjering til litterære kanoner fra verdens største markeder.

Boklista uke 33 – 2010

Skjønnlitteratur
(Mestselgende skjønnlitteratur utgitt 2009-2010)
1. (10) Bernhard Hvals forsnakkelser (Lars Saabye Christensen) – Cappelen Damm
2. (1) Hjemkomsten (Victoria Hislop) – Schibsted Forlag
3. (2) Fedrenes løgner (Tom Egeland) – Aschehoug
4. (5) Morgen i Jenin (Susan Abulhawa) – Aschehoug
5. (3) Panserhjerte (Jo Nesbø) – Aschehoug
6. (4) Salvadorena (Cecilia Samartin) – Juritzen Forlag
7. (6) Den glemte hagen (Kate Morton) – Schibsted Forlag
8. (8) Ved daggry (Stephenie Meyer) – Gyldendal
9. (Ny) Rapsgubbene (Karin Brunk Holmqvist) – Silke Forlag
10. (Ny) Den lille larven Aldrimett (Eric Carle) – Gyldendal
11. (7) Dypet (Tom Kristensen) – Aschehoug
12. (Ny) Før jeg brenner ned (Gaute Heivoll) – Tiden
13. (9) Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt (Jamie Ford) – Pantagruel
14. (Ny) Øya under havet (Isabel Allende) – Gyldendal
15. (13) Det tapte symbol (Dan Brown) – Bazar

Unni Lindell.
Foto: Peter Knutson

Jeg trenger vel neppe påberope meg synske evner når jeg spår at Unni Lindells "Sukkerdøden" blir å se høyt oppe på denne listen neste uke.


Merk forøvrig den pussighet at "Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt" av Jamie Ford er inne både på hardcoverlisten (13. plass) og på topp på billigboklisten:


Pocket- og billigbok
(Mestselgende pocket- og billigtitler, norsk og oversatt, utgitt 2009-2010)
1. (1) Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt (Jamie Ford) – Pantagruel
2. (15) Salvadorena (Cecilia Samartin) – Juritzen
3. (14) Spis, elsk, lev (Elizabeth Gilbert) – Cappelen Damm
4. (Inn på nytt) Shantaram (Gregory D. Roberts) – Forlaget Press
5. (2) Drømmehjerte (Cecilia Samartin) – Juritzen forlag
6. (3) La meg synge deg stille sanger (Linda Olsson) – Vigmostad & Bjørke
7. (5) Potensgiverne (Karin Brunk Holmqvist) – Silke Forlag
8. (7) Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde (Leif GW Persson) – Schibsted Forlag
9. (11) Lucifers evangelium (Tom Egeland) – Aschehoug
10. (9) Saras nøkkel (Tatiana de Rosnay) – Bazar
11. (4) Tyskerungen (Camilla Läckberg) – Gyldendal
12. (8) Den urolige mannen (Henning Mankell) – Gyldendal
13. (Inn på nytt) Pinnsvinets eleganse (Muriel Barbery) – Arneberg Forlag
15. (12) Vidunderbarn (Roy Jacobsen) – Cappelen Damm
15. (Ny) Engelens spill (Carlos Ruiz Zafón) – Gyldendal

Boknytt (II)

Et par hyggelige nyheter for meg, i det minste, denne mandagsmorgenen: "Fedrenes løgner" har krøpet opp på 2. plass på boklisten for uke 32 (bak "Hjemkomsten" av Victoria Hislop).

"Bernhard Hvals forsnakkelser" av Lars Saabye Christensen er ny på 10. plass, og jeg tipper den kommer fykende oppover mot toppen av listen med det aller første. Saabye Christensen er en av norsk litteraturs store fortellere. 


Boklisten finner du her: http://hurl.no/bIH

"Lucifers evangelium", som omsider er ute i paperback, er nykommer på pocketlisten på 11. plass. (Eller "Lucifers øye", som Dagbladet kaller den i dag, utvilsomt tilskyndet av Marius Renbergs fabelaktige omslagsillustrasjon).  

* * *

Jeg er i disse dager i full gang med å lese meg opp på temaene i neste Bjørn Beltø-roman. Jeg kan ikke røpe hva temaene er, men jeg leser så øyet (ikke Lucifers) blir stort og vått og snapper etter luft sånn imellom. Som følge av alle mine obskure bestillinger, får jeg de underligste tilbud fra Amazon.com for tiden. Da jeg researchet "Lucifers evangelium" - og bestilte alt de hadde om Satan - fikk jeg så mange rare boktilbud at jeg nå utvilsomt står på CIAs liste over "mistenkelige personer".

Dessuten går jeg og tenker på et helt annet litterært "prosjekt" som jeg eventuelt vil holde på med ved siden av romanskrivingen de neste årene. Men dette er veldig foreløpig, bare tanker, så vi får se om det blir noe ut av det.

* * *

Bransjenytt:

Interessant utvikling på bokmarkedet: Ikke bare har Dagbladet startet sin egen nettbokhandel - http://hurl.no/RuI - nå har de også startet nettbokklubben Litteraturklubben: http://hurl.no/u5d. Både bokhandelen og nettbokklubben drives i samarbeid med Tanum og Cappelen Damm.

Det er Cappelen Damms bokklubb Epp som nå er videreutviklet til en nettbasert bokklubb. Redaktør Susanne Hedemann Hiort håper å nå flere lesere gjennom nysatsningen. - Litteraturklubben vil ikke bli en ren bestselgerklubb, sier Hiort til Dagbladet. - Vi ønsker å tilby bøker som kan utfordre og underholde, og satser på unge og mer etablerte forfattere fra inn- og utland.

Til egen avis sier Dagbladets annonsedirektør Per Brikt Olsen at samarbeidsprosjektet springer ut av et ønske om å bygge en av landets ledende litteratursider på nettet. - Cappelen Damm bidrar med bøker og bokdistribusjon, mens Dagbladet bidrar med distribusjon i form av 1,3 millioner lesere på nett og papir, sier Olsen.

Annonsedirektøren ser på Litteraturklubben som en naturlig videreutvikling av nettbokhandelen. Økonomisk innebærer samarbeidet at Dagbladet får en andel av inntektene fra salget gjennom bokklubben.

Brikt Olsen understreker at Litteraturklubben skal drives som en uavhengig virksomhet: - Det er et klart skille mellom den kommersielle og den redaksjonelle delen av virksomheten til Dagbladet, sier Brikt Olsen til egen avis.

Den nye bokklubben er helelektronisk og medlemmene vil hver tredje uke få tilsendt en e-post med informasjon om tre utvalgte hovedbøker som kan bestilles på nettet.

- Fordelen med en nettbasert bokklubb er at vi slipper å vente til avbestillingsfristen er gått ut før vi sender bøkene til kundene. Det er også en fordel at man slipper å huske på å avbestille bøkene, sier Øisten Wahl, direktør i Tanum bokklubber og netthandel. Litteraturklubben har som mål at bøkene skal leveres en til to dager etter at de er bestilt.

- Dagbladet gir oss muligheten til å nå ut til flere litteraturinteresserte. Hvis dette fungerer vil det være spennende å utvikle prosjektet videre, sier direktør Wahl til Dagbladet.

Mer: http://www.dagbladet.no/2010/08/23/kultur/litteratur/bok/13040540/

Personlig tror jeg dette er et eksempel på hvordan bokbransjen vil utvikle seg i årene fremover, der stadig flere tar opp konkurransen med de tradisjonelle bokhandelkjedene. Ikke minst vil dette gjøre seg gjeldende når eboken kommer for fullt på det norske markedet. 

* * *

Reiseradioen har tatt lang ferie, Nitimen er tilbake, skolene har åpnet etter sommeren, og for meg betyr det at hverdagen - og dermed også skrivingen - langsomt er i ferd med å falle på plass.  

Boknytt

Litt smånytt og ublu reklame: 

"Fedrenes løgner" er nå i salg. Romanen er trykt i et førsteopplag på 40.000. Den er hovedbok i Bokklubben Nye Bøker, "månedens bok" hos Libris og Tanum og blir hovedbok hos Tanum-bokklubbers Bestselgerklubben senere i høst. Boken foreligger også som lydbok - foreløpig i form av CD-er, senere hen også som MP3-fil.

Blandede kritikker. Cathrine Krøger i Dagbladet og Sindre Hovdenakk i VG var kritiske (deres anmeldelser kan du søke opp sjæl! *heh*). Mens Aftenpostens Hans H. Skei (professor i litteratur med "den klassiske roman" som spesiale) og NRK P2s Anne Cathrine Straume leste romanen slik den er ment - som en "litterær underholdningsroman":

Anmeldelsen til Hans H. Skei/Aftenposten:
http://www.aftenposten.no/kul_und/anmeldelser/article3754051.ece

Anmeldelsen til Anne Cathrine Straume/NRK P2:
http://nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.7238568   

* * *

Fjorårets roman, "Lucifers evangelium", kommer i disse dager ut som såkalt storpocket. Alle som har "ventet på billigboken" har dermed sjansen nå.

Storpocketversjonen av "Lucifers evangelium". Design: Marius Renberg

Jeg var nylig i København, der boken utkommer om et par ukers tid på Rosinante.

Klikk på linken http://hurl.no/G5k og spol deg drøyt 17 minutter inn i programmet for å se et intervju med meg på det danske tv-programmet "Deadline".

* * *

Aschehoug kommer til å utgi mitt samlede forfatterskap i en såkalt forfatterserie (pocketbøker som får et likt typografisk uttrykk). Bøkene i forfatterserien lanseres senere i høst. Først ut er "Sirkelens ende" fulgt av "Paktens voktere". I løpet av neste år skal samtlige titler foreligge i denne serien.

"Sirkelens ende" og "Paktens voktere" i den nye forfatterserien. Design: Marius Renberg

Samtlige titler digitaliseres også for ebok-utgivelse, men usikkerheten i bransjen (blant annet knyttet til pris og moms) gjør at forlaget foreløpig ikke har noen dato.

Her er én av reklamefilmene som kommer til å sendes på tv senere i år (ikke Libris-kampanjen, som sendes i disse dager):



Og her er bakomfilmen fra opptakene:

Når jeg ikke lanserer "Fedrenes løgner" (og eldre bøker), jobber jeg med research til en ny Bjørn Beltø-thriller som jeg håper å komme i gang med snart.

Litterær eksport

Henrik Ibsen

«Peer, du lyver!»

Sitatet er kanskje ikke like kjent som Shakespeares «Å være eller ikke være, det er spørsmålet». Likevel er Henrik Ibsen en av Norges store kulturelle eksportartikler. Spør du en oppegående amerikaner eller italiener hva vedkommende forbinder med Norge, er sjansene store for at svaret er Ibsen. Eller kanskje Jostein Gaarder.  

Når vi snakker om å markedsføre Norge i utlandet, tenker vi lett på olje og gass. Fisk og industriprodukter. Turisme og teknologi. 

Men ikke glem litteraturen. Selv om beløpene er latterlig lave sammenlignet med oljemilliardene, kan ikke verdien av norsk litteratur som spres ut i verden måles bare i kroner og øre.

Sigrid Unset

Tenk på Henrik Ibsen, Thor Heyerdahl, Knut Hamsun, Sigrid Undset. Eller i vår tid: Jostein Gaarder, Åsne Seierstad og Per Petterson. Alle har de, på sitt vis, bidratt til å forme omverdenens inntrykk av Norge. Gjennom sin litteratur.

En bok er enestående. Den holder deg fanget i time etter time. På sitt beste vil den utfordre deg. Stimulere deg. Underholde deg. Lære deg noe nytt. Prege deg. 

Fra 1933 til 1935 skrev Trygve Gulbranssen den populære trilogien "Og bakom synger skogene", "Det blåser fra Dauingfjell" og "Ingen vei går utenom". Bøkene ble solgt i over 12 millioner eksemplarer på over 30 språk og sendte i sin tid den ellers ukjente norske forfatteren opp på fjerdeplass i verdensstatistikken over solgte bøker.

Jostein Gaarder

Da Jostein Gaarder utga "Sofies verden" i 1991, trodde han og forlaget at den i beste fall ville selge noen tusen bøker. Senere gikk den hen og toppet bestselgerlistene i land etter land. Med et salg på 30 millioner eksemplarer på 53 språk er "Sofies verden" en av norsk litteraturs største internasjonale salgssuksesser.

Per Pettersons "Ut og stjæle hester" er så langt solgt til 45 land og har vunnet den ene prestisjeprisen etter den andre. 

Slik kan jeg fortsette. Og fortsette.

Alle de millionene som leser disse bøkene, blir kjent med Norge, nordmenn og norsk kultur på en måte som ingen fargesprakende brosjyre kan formidle.

Thor Heyerdahl

Jeg mener på ingen måte å sette litteraturen opp mot Norges viktige satsninger på olje, industri, fisk, turisme og teknologi. Men litteraturen er et viktig supplement. Norge er en oljenasjon, ja vel, men Norge skal også være en kulturnasjon.

Det forplikter! 

Norla er et ikke-kommersielt, statsstøttet informasjonskontor for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet. Hvert år fordeler de rundt fire millioner kroner. Siden 1978 har Norla gitt støtte til oversettelse og utgivelse av over to tusen titler av norske forfattere til mer enn femti språk. Bare i fjor støttet de utgivelsen av tre hundre norske titler til 49 språk.

Småpenger i den store finansielle sammenheng.     

Ibsen forarget verden ved å la lerkefuglen Nora forlate mann og barn i «Et dukkehjem». Som dikter var han hundre år forut for sin tid. I dag lar verden seg begeistre av Per Pettersons lavmælte, men kraftfulle prosa. 

Norske bøker er særdeles billig reklame for lille Norge. 

Artikkelen har tidligere stått på trykk i bladet Kampanje.