Bokskya

Her har jeg samlet artiklene jeg har skrevet på Forfatterforeningens hjemmeside om den omstridte Bokskya - ikke så mye for at du skal orke å lese alt sammen, men fordi det kan være nyttig å ha det arkivert her på bloggen som fremtidig referanse.   

Bokskya: Suksess for noen, fiasko for andre

Debatten om den nyåpnede Bokskya – nettapplikasjonen for norske e-bøker – bølger i mediene og ikke minst på blogger og Twitter. Mange vender tommelen ned: Bokskya er altfor tungvint og teknisk krevende, mener de. Neida, svarer andre, det handler om å forstå Bokskyas funksjon og karakter.

Og som om ikke det var nok: Parallelt raser en debatt om selve navnet. Er det et treffende eller dumt navn? Bør "sky" bøyes som hannkjønn eller hunnkjønn? Begge deler er lov, men hva klinger best?

Vi har sanket noen reaksjoner fra bokbransjen:

Førstemann ut er Cappelen Damms administrerende direktør Tom Harald Jenssen. Hva synes han om Bokskya nå da den endelig er lansert?

"Det viktigste med lanseringen var at det nå er mange flere e-bøker å kjøpe enn hva som har vært tilgjengelig tidligere når Cappelen Damm har vært alene om å tilby e-bøker gjennom Digitalbok.no. Begrepet Bokskya er av mange, i oppløpet til lanseringen, tydeligvis forstått som noe mer enn en bokhylle og en leser for e-bøker primært for iPad. Mange har nok forventet at Bokskya var en fullintegrert butikk, leser og bokhylle, og det har aldri vært meningen. Når det er sagt har vi forventninger til at Bokdatabasen videreutvikler sine løsninger for i større grad å tilfredsstille brukerne."

- Endel brukere synes det er tungvint å bruke Bokskya - hva er din kommentar til det?

"Før man kan begynne å handle e-bøker, må man alltid registrere seg som bruker i både nettbokhandel og i de verktøyene man skal bruke, det være seg enten i Bokskya eller i Adobe for eksempel om man skal bruke lesebrett til e-Bøker. Noen synes nok at slike registreringer er tungvinte, men når man først har gjort det, er den videre brukeropplevelsen bedre. Men vi samler nå alle tilbakemeldinger og tar det med oss i den videre utviklingen av tilgjengelige løsninger. Det er også slik at man ikke trenger å bruke bokskya, på Digitalbok.no finner man flere alternative løsninger til Bokskya."

- Er kritikken som ventet eller er du skuffet over avisanmeldelsene og kommentarene på sosiale medier?

"Vi fryktet nok at Bokskya ville bli oppfattet som mer enn det den egentlig er ment å løse. Det viktige nå er at nettbokhandlene tar jobben med å lære opp kunden i de løsninger som finnes for å lese e-bøker og jeg er sikker på at ganske mange vil ta i bruk de ulike verktøyene."

- Hva er det mest positive du vil trekke frem om Bokskya?

"Faktisk sett er Bokskyas fremste egenskap å samle alle bøkene man kjøper i ulike butikker i en og samme løsning. Etter hvert vil Bokskya også kunne brukes på de fleste plattformer og da vil den vise ytterligere styrke."

- Og det mest negative?

"Kvaliteten i e-bokleseren er i svakeste laget. Bluefire Reader som Digitalbok benytter seg av, er nok en bedre leser for e-bøker på iPad. Vi håper dette vil bedre seg for Bokskyas del."

- Har du noe annet på hjertet, så vær så god!

"Vi er nå i startgropen på en fremtidig bokrevolusjon. Mange vil kjøpe e-bøker og de fleste vil kjøpe papirbøker. Etter hvert som tiden går og kompetansen og løsningene blir bedre innen det digitale, venter vi å se digitale løsninger som skal tilfredsstille alle bokkjøpere."

Sjefredaktør Per Bangsund i Vigmostad & Bjørke representerer ett av forlagene som ikke har kjøpt seg inn i Bokskya, og som i stedet har valgt løsningen Emviem. Han rapporterer følgende om sin erfaring med Bokskya:

"Jeg har i dag tidlig brukt noen timer på å registrere meg som bruker (med passord) på utallige steder. Det er komisk, latterlig og tragisk at e-bøker i Norge skal selges på denne måten. For oss som er vant til et trykk på Amazon og så er manuset på plass i Kindl’en, virker dette som en forhistorisk løsning ingen er tjent med. Jeg er redd for at mange ivrige lesere som nå forsøker seg på de norske e-bokplattformene, vil vente lenge før de prøver på nytt. Det gjelder langt fra bare gråskjeggete brukere som Aftenposten skriver om i dag (Og 17-åringen som klarte det lett, vil dessverre ikke bli en stor kunde de første årene.)"

Bangsund skriver videre: "Forlaget er representert på alle plattformer. Dette dels for å gjøre bøkene våre mest mulig tilgjengelig, dels for selv å lære."

Per Bangsund har fått med seg "den til dels morsomme" språkdebatten som har dukket opp på nett i kjølvannet av lanseringen av Bokskya: a-endelse eller en-endelse. Han konkluderer slik:

"Hva jeg synes ellers? Den er relativt ubrukelig for oss som ikke har Android og som har valgt Kindle som lesebrett. Jeg har lastet ned noen bøker for å se resultatet og det kan jeg bare se i en dårlig frame som heter Adobe Digital Editions. Den er så dårlig som leseramme at jeg neppe vil bruke den."

 

• TILFØYELSE: Dagen etter intervjuet melder Aftenposten at Vigmostad & Bjørke har kjøpt seg inn i nettbokhandelen Haugenbok og sikrer seg dermed også adgang til Bokskya.  

Også Kagge forlag har valgt å stå utenfor Bokskya og har valgt løsningen Emviem. Forlagssjef Anne Gaathaug synes det er fint at bransjen endelig er i gang. På vårt spørsmål om hva hun synes om Bokskya, svarer hun videre:

"Jeg har selv ikke fått sjekket ut Bokskya foreløpig. Har riktignok tatt den ned som en app på iPad’en min, men siden jeg ikke har registrert meg som kunde hos noen av nettbokhandlerne som distribuerer gjennom Bokskya, har jeg ikke første hånds kunnskap. Enn så lenge."

Om alternativløsningen Emviem melder Gaathaug:

"Det er litt tidlig å si, men jeg er godt fornøyd med at det er enkelt å laste ned som leser, og det samme når man laster opp som kunde."

Hun avrunder på en positiv note:

"Jeg synes det er skrekkelig morsomt å handle bøker via nettet. Jeg ser frem til at alle avtaler er på plass og at vi skal få et bredt og godt utvalg av både backlist og frontlist."

Les Anne Oterholms kommentar her:

http://www.forfatterforeningen.no/v2/content/dnfs-leder-om-bokskya-og-forfatterne

Les Dagbladets Jan Omdahls anmeldelse her:

http://www.dagbladet.no/2011/04/04/kultur/litteratur/bok/eboker/16034294/

Les innvendingene til bloggeren Mellomblond her:

http://mellomblond.wordpress.com/2011/04/04/bokskya/

Les Vidar Kvalshaugs kommentar i Aftenposten her:

http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article4083676.ece

Les en positive omtale på Side 2 her:

http://www.side2.no/livsstil/article3125092.ece

Bokskya (II): Flere innspill og synspunkter

Debatten om Bokskya fortsetter. Senere i dag (onsdag) møtes en representant for Gyldendal til radiodebatt med Ida Jackson - ekspert på sosiale og elektroniske medier - i NRK P2s Kulturnytt. I Klassekampen karakteriserer Pax-forlegger Bjørn Smith-Simonsen lanseringen av skyen som klønete. Aschehougs forlagsdirektør Kari Spjeldnæs synes derimot at omfanget av kritikken har vært mer massiv enn det Bokskya fortjener.

Vi åpner med forlagsdirektør Kari Spjeldnæs i Aschehoug, som sammen med Gyldendal og Cappelen Damm er en av de store eierne i Bokskya. 

- Hva syns du om Bokskya nå da e-bok-applikasjonen endelig er lansert?

 

 

 

"Det viktigste nå er at det faktisk finnes flere tusen norske e-bøker til salgs for norske lesere. Bokskya er en god start, med den får vi et godt verktøy til å samle e-bøkene våre og gjøre dem tilgjengelige på ulike leseapparater. Antallet titler og tekniske løsninger for kjøp og brukeropplevelse vil bare bli bedre og bedre."

  

- Endel brukere synes det er tungvint å bruke Bokskya - hva er din kommentar til det?

"Foreløpig synes jeg ikke det virker så tungvint. Selge registreringen tilsvarer den vi må gjennom når vi kjøper en tog- eller teaterbillett elektronisk første gang. Jeg har registrert meg, kjøpt en bok og lastet ned. Jeg er fornøyd med å være i gang uten mye mikkmakk."

 

- Er kritikken som ventet eller er du skuffet over avisanmeldelsene og kommentarene på sosiale medier? 

"Vi hadde ventet noe kritisk omtale, men omfanget av den har vært mer massiv enn det Bokskya fortjener."

 

- Hva er det mest positive du vil trekke frem om Bokskya? 

"At vi kan samle e-bøkene vi kjøper ett sted, uavhengig av hvor vi har kjøpt dem og hvordan vi velger å lese dem."

 

- Og det mest negative? 

"At løsningen i første omgang synes å være aller best tilpasset iPad og smarttelefoner, ikke lesebrett med elektronisk blekk som jeg liker best når jeg skal lese bøker digitalt. (Min snart to år gamle Sony Reader er fremdeles super, synes jeg. Selv om bla-funksjonen er litt treig …)"

 

- Har du noe annet på hjertet, så vær så god! 

"Vi må huske på at lanseringen av Bokskya representerer en begynnelse, her er ikke satt sluttstrek for noe. Det er ikke overraskende at en helt ny digital løsning ikke innfrir alle forventninger (har det noensinne skjedd?), jeg er mest opptatt av hva som skjer videre fremover." 

 

Pax 

 

I Klassekampen forklarer Pax-forlegger Bjørn Smith-Simonsen enkelte forlags lunkne holdning til Bokskya med bakgrunn i gammel kontraktsfeide med storforlagene.

• Les hele artikkelen i Klassekampen her:http://www.klassekampen.no/58711/article/item/null/ut-mot-storforlagene 

Og han synes lanseringen er "noe av det mest klønete bransjen har gjort". - Fra forbrukernes ståsted er det helt håpløst at det tekniske ikke er på plass, sier Bjørn Smith-Simonsen til KK. Likevel synes han det er bra at bransjen prøver å demme opp for de utenlandske aktørene. - Vi er et lite språksamfunn og da er det klart vi er bekymret når aktører som ikke hører til i det litterære kretsløpet banker på døra, sier han. - Det er nok å se til Sverige der de bare har halvparten så mange bokhandlere som oss. Dagens bokhandlernett er en garanti for synlighet og tilgjengelighet. Dessuten trenger vi aktører som er villig til å bruke midler på det som er den mest kostnadskrevende biten: å skrive og redigere bøkene.

Bjørn Smith-Simonsen er skeptisk til kontraktsvilkårene som de tre store vil ha bransjen med på.

 

Klassekampen skriver: De siste ukene har Den norske bokdatabasen og deres e-bokapplikasjon Bokskya opplevd at dårlige nyheter spres fort. Den offisielle lanseringen fant sted mandag og utløste et ras av kommentarer om hvor lite funksjonell satsingen er. Rett før helga ble det dessuten klart at en rekke små og mellomstore forlag synes inngangsbilletten til Bokskya er for dyr, og at de derfor har valgt å selge sine e-bøker gjennom konkurrenten emviem.com. Nå viser det seg imidlertid at flukten til emviem.com ikke bare handler om de økonomiske vilkårene, men at det kan settes i sammenheng med en pågående diskusjon om kontraktsvilkår bransjens tre store bokkonsern vil at de små og mellomstore forlagene skal gå med på for å legge bøker inn i Bokdatabasen. Pax er blant de forlagene som ikke har blitt med i Bokskya, og forlegger Bjørn Smith-Simonsen sier at de valgte Emviem fordi de hadde et veldig ryddig tilbud:

- Økonomisk var det ikke store forskjellen på Bokskya og Emviem, men sistnevnte hadde ei enkel kontrakt på tre sider med veldig greie vilkår, sier Bjørn Smith-Simonsen til Klassekampen. - Selve e-bokkontrakten og regnestykkene var det ikke stor forskjell på, men vi er en del små og mellomstore forlag som i godt over et år har hatt en disputt med Bokdatabasen om hovedkontrakten de vil vi skal signere. Den kontraktsdiskusjonen er nok medvirkende årsak til at vi ikke har sluttet opp om Bokskya, sier Smith-Simonsen og forteller at forutenom Pax, så godtar heller ikke Schibsted, Spartacus, Kagge, Piratforlaget, Fagbokforlaget og Samlaget hovedvilkårene til Bokdatabasen. Med unntak av Samlaget, har også alle disse forlagene så langt takket nei til å bli med på Bokskya. - For det første er kontraktsteksten på flere titalls sider, og framstår sånn sett som både meningsløs og uten ende. Dernest er det en type kontrakt som gjør at de sitter på alle rettigheter og vi med alle forpliktelsene. Den inneholder dessuten en del formuleringer som jeg mistenker de har hentet fra land som begunstiger kontraktsgiver - det gjør at vi også lurer på om det ligger en skjult bombe her, sier Bjørn Smith-Simonsen til Klassekampen.

Bokskya (III): Selvkritisk sjef for skyen

PUBLISERT 6. APRIL, 2011

- Vi har ikke gjort god nok kommunikasjonsjobb! Det erkjenner Edmund Austigard, direktør i Den norske bokdatabasen, som driver Bokskya. Austigard er selv forfatter med to romaner bak seg. I tillegg har han to mastergrader fra USA i finans, politisk økonomi og markedsføring. Likevel gikk ikke lanseringen helt som den skulle. Det er Austigard enig i - og synes faktisk mye av kritikken er fortjent.

- Hva syns du om Bokskya nå da den endelig er lansert?

"Vi er i gang. Over 5 000 e-bøker er levert dei første 48 timane. Teknisk løysing og Bokskya-appen ser ut til å fungere. Men vi har kollektivt undervurdert kommunikasjonen og distribusjonssentralen Bokskya har fått fokus, ikkje bokhandelen som eigentleg har behov for det. Men vi må konstatere at mange hadde høge forventingar som vi ikkje møter i første omgang. Vi har ikkje gjort god nok kommunikasjonsjobb, litt av dette skuldast den krevjande modellen. Når ni bokhandlar skal framstå med ulik fasade, men basert på same tekniske mal, vil det ta litt tid før ting blir så stramt som det skal vere."

- Endel brukere synes det er tungvint å bruke Bokskya - hva er din kommentar til det?

"Vi må ta ansvar og rydde opp i dette så langt vi kan. Bokhandelen jobbar med betre brukarveiledningar og betre tilrettelegging. Bokbasen lyttar på twitterstraumen og vi kjem til å forbetre lese-appen med nokre oppgraderingar seinare denne våren. Men igjen, Bokskya-appen fungerar stort sett slik den skal på dei plattformene den skal virke. Men det fins ein myriade av plattformer der ute, kombiner dette med operativsystem, og det vil oppstå feilmeldingar frå tid til annan. Slik er det berre."

- Er kritikken som ventet eller er du skuffet over avisanmeldelsene og kommentarene på sosiale medier?

"Synes media har gjort jobben sin. Kritikken er langt på veg både fortent og venta. Men nokre vil i ettertid sjå at den kanskje var litt ut av proporsjoner, dette systemet verkar faktisk. Dette med kjøpsoppleving, pris, utval og mangel på nye bøker ligg utanfor Bokbasens domene, men det er naturleg at kritikken blir retta denne vegen. Vi har ikkje vore flinke til å kommunisere. Vi konsentrar oss likevel om å skilje det som går på teknisk løysing her frå det andre, og endre der vi kan i den retning kundane ønsker."

   

- Hva er det mest positive du vil trekke frem om Bokskya?

"Dette er starten. Mange er i ferd med å hente –ebøker. Over 5000 på 48 timer. Mange ser at systemet gir nokre gode brukaropplevingar."

- Og det mest negative?

"Vår kollektive dårlege kommunikasjon."

Les mer om Austigard på Wikipedia:http://nn.wikipedia.org/wiki/Edmund_Austigard

Foto: Jarle Vines

Nei, jeg er ikke Anonym, jeg heller

Så var turen kommet til meg: Er jeg Anonym - forfatteren bak en serie med lett samfunnskritiske romaner?

Til glede for journalister med dårlig tid: Svaret er nei.

Og til glede (hah!) for dere som gidder å lese videre - litt bakgrunn:

Kollega Anne Holt har et prosjekt gående i bloggen sin - http://www.anneholt.org/ - der hun harselerer med medienes hysteriske nysgjerrighet rundt forfatteren Anonym. Og om hvor ukritisk mediene er til påstander i blogger og der ute på dette internettet.

Personlig tror jeg folk flest gir blanke blaffen i hvem Anonym er. Men vi i bransjen - journalister, forfattere, mediefolk - fornemmer at Anonym er en av oss. En vi kjenner litt. Derfor er vi nok langt mer nysgjerrige enn folk flest.

Hvis Anne Holts anliggende er å latterliggjøre den overdrevne interessen for Anonym, kunne hun kanskje valgt en annen strategi enn å si at hun har skrevet disse bøkene. Selvsagt biter mediene på. Og Kagge forlag gnir seg i hendene. Effekten av Anne Holts stunt er iallfall ikke mindre oppmerksomhet.

TILFØYELSE: I en kommentar her på bloggen presiserer Anne Holt:

Jeg gjorde ikke et stunt for å vise hvor tåpelig det er at Anonym får så mye oppmerksomhet. Hele dette eksperimentet går ut på å vise hvordan mediene lar seg manipulere. Saken kunne i og for seg vært en hvilken som helst, men akkurat denne var nærliggende. 

Vi var mange som trodde at Anne Holt tøyset - og harselerte med bransjen og media - da hun i sitt første blogginnlegg sto frem som Anonym. Alt tydet på at hun tok feil.

Vi hadde rett. Et par dager etterpå innrømmet hun da også at det hele var tull og tøys:

Jeg hadde funnet på et eksperiment. Det passet som hånd i hanske til mitt prosjekt om fastgrodde journalister som ikke engang leser det de fortere enn svint sender videre på verdensveven. Eksperimentet ville kunne gi meg unik innsikt til bruk i mitt prosjekt om hvordan internett med alle sine fantastiske muligheter også fordrer en kritisk sans vi synes å ha stadig mindre av, paradoksalt nok. 

Å latterliggjøre overdreven interesse for noe ved å bidra til enda mer interesse, er kanskje en snål strategi. Hva vet jeg. Men men. Jeg blir verken oppbragt eller indignert over Anne Holts prosjekt. Selv om jeg ikke riktig forstår den såkalte mediekritikken. Selvsagt ringer journalister for å spørre om det er riktig, det hun skriver.   

Derfor undres jeg om det mediekritiske prosjektet fortsetter når hun i et nytt innlegg i dag går langt i å antyde at jeg er Anonym. Den var ny! I syv punkter lister hun opp argumenter som kan peke i min retning. Som at Anonym har medie- og tv-bakgrunn. Det har jeg. Som at Anonym sluttet i jobben i 2006. Det gjorde jeg sannelig også. At Anonym deltar i den offentlige debatt om bokbransjen. Det gjør jeg. At Anonym skrev en bok som ble en bestselger

på grunn av en helt annen og megapopulær bok av en annen forfatter.

Nemlig Sirkelens ende som utkom to år før Da Vinci-koden. Godt mulig beskrivelsene passer på flere enn meg, men for å si det sånn: Jeg skjønner hvorfor Dagbladet ringte for noen minutter siden for å spørre - enda en gang.

I et intervju med Dagbladet, sier hun rett ut at hun tror det er meg:

http://www.dagbladet.no/2011/03/29/kultur/anomym/litteratur/15994468/

Nå er jo Holts begrunnelser for at det skulle være meg tildels smigrende. Så takk for det, Anne Holt! Men det er likevel feil.

Siden Anne Holt åpenbart gjetter og resonnerer, har jeg en mistanke om at det mediekritiske prosjektet  faktisk fortsetter. Ved å peke på en annen, oppnår hun (nesten) samme effekt som da hun selv sto frem for Anonym. Hun mener å påvise hvordan mediene lar seg manipulere av udokumenterte påstander (i dette tilfellet: resonnementer). Vel. Jeg tror nok ikke det tar av, denne gang. De fleste journalistene er nok bittelitt snurte på Holt og uansett lei av hele saken.

Personlig må jeg tilstå at jeg ikke er veeeeldig opptatt av hvem Anonym er. Faktisk tror jeg det kan være flere. Jeg tror at Kagge forlag kanskje leier inn ulike skribenter. Men det er en ren gjetning. Som mange andre er jeg selvsagt litt nysgjerrig. Jeg har jeg en fornemmelse av at jeg ikke vil bli veldig overrasket når Anonym en dag står frem. Jeg vil ikke utelukke at jeg "kjenner" ham, eller iallfall har møtt ham. Kanskje.

En ting er sikkert: Det er ikke meg! Kors på halsen!

Boklov er god business

Bøker er ikke tannkrem. Derfor er det glimrende når Arbeiderpartiets Gunn Karin Gjul foreslår å erstatte den såkalte bokavtalen med en boklov.

Gunn Karin Gjul

Vi lever i en markedsliberalistisk tidsalder. Prisen på alt fra strøm til melk er i fri flyt. Markedet bestemmer. Konkurransen regulerer prisene til det nivået markedet er villig til å betale.

Likevel finnes det unntak. Som bøker.

Hvorfor skal bøker – av alle ting – unntas fra markedsliberalismens obskure mekanismer?

Bokavtalen – en bærebjelke i norsk kultur- og litteraturpolitikk – er en avtale mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Avtalen regulerer den skjøre konkurransen om salg av bøker i Norge.  

En boklov vil gi bransjen arbeidsrom – og arbeidsro. Bransjen betyr i denne sammenheng ikke bare forlagene og bokhandlerne. Den viktigste aktøren i bransjen er og blir forfatterne.

Det kan synes unødvendig å påpeke det, men i debatten om bokpriser er det mange som glemmer at uten forfattere – ingen bokbransje. Forfatterne er leverandører av det råstoff som bransjen er avhengig av for å eksistere – et råstoff som forlagene foredler og distribuerer og som bokhandlerne selger. Bøker.

Derfor skal forfatterne selvsagt ha sin fortjente del av bokkrona. En boklov vil bidra til å sikre forutsigbarheten og stabiliteten i forfatternes økonomi.   

Hva vil skje hvis bokmarkedet og prisene slippes fri? Da vil de samme markedsmekanismene som så mange lovpriser, føre til en voldsom satsning på få titler i store volum. Bredden vil forsvinne. Mangfold lønner seg ikke. Utviklingen er allerede skremmende tydelig i vårt naboland Sverige, der forfattere som ikke selger bra nok så å si får sparken fra forlagene sine. Og leserne får færre bøker å velge i. 

Unni Lindell

Du vil fortsatt finne Jo Nesbø, Unni Lindell, Karl Ove Knausgård og Anne B. Ragde i bokhandelen. Men mer ukjente forfattere – som ikke selger i høye opplag – vil bli skjøvet til side.

– Ja vel, tenker du kanskje, hva skal vi egentlig med alle disse dikterne og forfatterne som likevel ikke selger bøker i bøtter og spann? Tross alt er det ingen menneskerett å være forfatter.

Svaret er både enkelt og flerdelt: Det er i stor grad de smale og eksperimentelle forfatterne som skyver litteraturen i nye retninger, som utfordrer, som utvikler. Hvis vi ønsker at Norge skal være en kulturnasjon, trenger vi litteratur som utfordrer oss.

Likegyldig til dette argumentet? Da er kanskje dette enklere å forstå: Uten såkalt smal litteratur får du heller ikke morgendagens stjerneforfattere og bestselgere.   

Gaute Heivoll

En av fjorårets nye litterære stjerner er Gaute Heivoll. Hans strålende roman Før jeg brenner ned er blitt lest og verdsatt av titusener. Den ble tildelt den prestisjetunge Brage-prisen. Den er under oversettelse til femten språk, som tysk, fransk, engelsk, russisk, hebraisk og italiensk.

Men ante du at Heivoll har vært forfatter i over ti år? Du har neppe hørt om romaner som Omars siste dager (2003), Ungdomssangen (2005) eller Himmelarkivet (2008). Du har i hvert fall ikke lest diktsamlingen Kjærlighetsdikt på bunnen av elva (2006) eller novellesamlingen Doktor Gordeau og andre noveller (2007).

De fleste forfatterskap bygges langsomt. Fra grunnen av. Stein for stein. Bok for bok. Lars Saabye Christensen debuterte med en diktsamling i 1976 og utga sju romaner og diktsamlinger før han skrev gjennombruddsromanen Beatles (1984). Og mellom Beatles og Halvbroren (2001) utga han 22 diktsamlinger, novellesamlinger og romaner.

Lars Saabye Christensen

Slik fungerer litteraturens underlige kretsløp. En kan ikke basere et lands kulturpolitikk på en liten stall av suksessforfattere som år etter år skriver populære bestselgere.   

Uten politisk aksept for litteraturens særkrav – regulert gjennom bokavtalen og aller helst en boklov – ville Norge kanskje gått glipp av storartede bøker som Før jeg brenner ned, Beatles og Halvbroren. Og folkekjære forfattere som Herbjørg Wassmo, Per Petterson og Karin Fossum. Alle begynte de i det små. Listen med eksempler er lang.    

Er forslag om en boklov kontroversiell i bransjen? Slett ikke. Forleggerforeningen er positiv. Bokhandlerforeningen er positiv. Forfatterforeningen er positiv.  

Dette må være noe særnorsk, tenker du kanskje. Nei da. I EU-landene er det vanlig med boklov. Forleden dag vedtok parlamentet i Sveits, som siste i rekken, en egen boklov. Frankrike, Hellas, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland, Østerrike og Sveits regulerer dermed fastpris ved lov, mens Ungarn, Slovenia og Norge har fastpris gjennom bokavtaler. 

"Børs og katedral" sier man gjerne om bokbransjen. Kulturen trenger et kommersielt fundament for å blomstre. Og en boklov vil være god business. Både kulturelt og økonomisk.     


(Innlegget står også på trykk i månedens utgave av bladet Kampanje) 

Derfor er forfatternes krav rettferdige

Lesere av dagens Aftenposten kan lett få inntrykk av at kravstore forfattere må bære ansvaret for at det går tregt med lanseringen av nye, norske e-bøker.

Dette er selvsagt feil.

Forleggerne har seg selv å takke for at lanseringen av den såkalte Bokskya - www.bokskya.no - har dratt ut i tid. Forfatterne har aldri strittet imot. Bransjens usikkerhet knytter seg først og fremst til teknologiske løsninger, volum (hvor stort er egentlig e-bokmarkedet i Norge?) og pris (det er et stort sprik mellom markedets forventninger om billige e-bøker og hvor mye en e-bok nødvendigvis må koste for at det hele skal bære seg).

I dette kompliserte og komplekse bildet er forfatternens økonomiske krav en bagatell.

Vårt krav er ganske enkelt: Vi vil ikke ned i lønn. Vi vil ha det samme for en e-bok som for en papirbok.

Kravet er ikke urimelig. Ingen andre i bransjen - verken forlag eller bokhandlere - blir bedt om å gå ned i lønn. Men det blir vi. Og da snakker vi ikke om firmainntekter, men personlig lønn - den inntekt vi skal ha til å leve av.

I den grad e-boken fører til inntektssvikt i bransjen, er det bedriftsøkonomien det vil gå ut over.

Ingen krever at e-bøkene må føre til at direktørene Mads Nygaard i Aschehoug, Fredrik Nissen i Gyldendal eller Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm skal ned i personlig lønn.

Ingen krever at forlagssjefer og forlagsredaktører skal ned i lønn.

Ingen krever at bokhandlere skal ned i lønn.

Men forfatterne - vi som produserer råstoffet som bransjen lever av - vi skal være villige til å gå ned i lønn. I personlig inntekt.

Jeg tror at alle skjønner at det ikke kan være sånn.  

Selv om vi alle ønsker oss billige e-bøker, tror jeg de fleste forstår og respekterer at forfatterne krever en rettferdig del av bokkrona.

Og det innebærer i all enkelthet at vi beholder inntekten vår enten boken utgis digitalt eller trykt på papir.

Når alt kommer til alt, tror jeg forleggerne har forståelse for vårt krav. Tross alt er vi verken ublu eller griske. Vi vil bare ha vår rettferdige del av kaka. Uten oss - ingen bøker. Uten oss - ingen bokbransje.

Derfor tror jeg at forhandlingene mellom DnF og Forleggerforeningen snart vil ende med at forleggerne kommer oss i møte - i erkjennelsen av at bedriftsøkonomi (forlagene) og personlig økonomi (forfatterne) er to ulike størrelser.

Krimnovelle på seks ord

I serien Hemingway-utfordringen - som tar utgangspunkt i den kjente "novellen" *For sale: Baby shoes, never worn.* - utfordret Klassekampen meg til å skrive en seks ords novelle - gjerne krim. Her er'n:

"Fedrenes løgner" solgt til Danmark

"Fedrenes løgner" er solgt til Danmark. Det er alltid stas å bli oversatt til et fremmed språk, men Fedrene er på sett og vis gjøkungen i forfatterskapet mitt, så jeg hadde ingen forventninger verken om høye opplag eller utenlandssalg. "Fedrenes løgner" er verken en krim- eller spenningsroman, men en "vanlig" roman (hva nå enn det måtte være) i en litterær gråsone mellom underholdningsromanen, slektskrøniken og den historiske roman. Og slike bøker finnes det mange av på verdensmarkedet. Ekstra morsomt er det at et "tungt" litterært forlag som Rosinante - forøvrig forlaget til mitt forbilde Peter Høeg - er begeistret for romanen. Her hjemme har boken solgt rundt 50 000 - i seg selv ufattelig mye. "Fedrenes løgner" er tidligere solgt til Tsjekkia.

For nye lesere av denne bloggen - her er noen gamle innlegg om boken:

http://tomegeland.blogspot.com/2010/06/om-fedrenes-lgner-stil-og-stemme.html

http://tomegeland.blogspot.com/2010/04/ny-roman-fedrenes-lgner.html

http://tomegeland.blogspot.com/2010/05/ferdig-men-ikke-helt.html

http://tomegeland.blogspot.com/2010/04/coverstory.html

    

2010s bokvinnere. Eller?

I bokhyllens støvete halvglemsel funkler mange titler. Å la blikket gli over meter på meter med bøker, tenner flammer av leseglede.

Men hva er egentlig "en god bok"?

Jeg tror det finnes like mange svar som det finnes lesere. Litteraturvitere og bokanmeldere vil nok kunne liste opp kriterier for litterær kvalitet – det er tross alt forskjell på Hamsun og Grisham – men hver og en av oss har rett til å definere hva som er "en god bok" for nettopp oss.

Ifølge Bokhandlerforeningens statistikker, var den mestselgende boken i bokhandelen i 2010 skrevet av Joralf Gjerstad. Snåsamannen parkerer alle. Bare spør meg. Da Bokklubben arrangerte bokfest i Operaen i fjor høst, var jeg i likhet med mange andre forfattere invitert til å medvirke. For første (og sannsynligvis siste) gang hadde jeg gleden av å "opptre" på Operaens hovedscene. Heldigvis uten å synge. Etterpå satt jeg ute i foyeren og signerte bøker sammen med Thorvald Steen (Løvehjerte), Øystein Wiik (Dødelig applaus) og internasjonale navn som Tatiana de Rosnay (Saras nøkkel) og Daniel Mendelsohn (Forsvunnet). Hos hver av oss sto en håndfull mennesker i kø for å få vår signatur. Joralf Gjerstad satt et stykke unna. Snåsamannens kø snodde og slynget seg gjennom hele operafoyeren. 

Holder vi oss til skjønnlitteratur, er det internasjonal underholdningslitteratur (av forfattere som Victoria Hislop og Cecilia Samartin) og krim som dominerer.

Øverst på krimpallen troner Jo Nesbø og det svenske stjerneskuddet Camilla Läckberg. Nesbøs Panserhjerte – som utkom allerede i 2009 – har nå et samlet opplag på svimlende 346 000. Unni Lindells Sukkerdøden (2010) nærmer seg 100 000. 

 

På salgstoppen for generell litteratur solgt gjennom bokhandel, må vi til 9. plass for å finne Norges desidert mest omtalte forfatter: Karl Ove Knausgård.

Fjorårets mestselgende roman, Hjemkomsten av Victoria Hislop, fikk hard medfart av flere kritikere. Likevel nådde den et opplag på oppunder 100 000 (i disse dager utkommer den i et nytt pocketopplag på 40 000).  

Men hvor er kritikerfavorittene? Hvor er Bragepris-vinner Gaute Heivoll, hvor er Carl Frode Tiller, Thure Erik Lund, Beate Grimsrud? Hvor er Henrik Langeland, Tove Nilsen, Morten Harry Olsen, Vigdis Hjort? Hvor er de utenlandske kanonene? Cormac McCarthys Blodmeridianen? Franzens Frihet? Nobelprisvinner Vargas Llosa? 

Hvor er de, alle sammen?

At vi ikke finner dem på salgstoppen, betyr ikke nødvendigvis at de ikke solgte bra. Heivolls Før jeg brenner ned er trykt i 30 000 – et anselig opplag i et marked der romaner flest trykkes i 1800 eksemplarer. Også Franzens bejublede Frihet nærmer seg 30 000. Henrik Langelands Verdensmesterne nådde 43 000. Til sammenligning klatret Tysteren av krimnykommeren Jan-Erik Fjell helt opp til 50 000 etter at romanen ble tildelt Bokhandlerprisen.

Alle disse salgstallene omfatter det totale salget – altså både bokhandel og bokklubb (såfremt boken har utkommet i en bokklubb).

Tallene viser at gapet mellom megabestselgerne, de "vanlige" bestselgerne og alle de andre titlene, blir stadig større.

Høyt salg og høy litterær kvalitet henger ikke nødvendigvis sammen. Ikke fordi det er noen motsetning mellom kvalitet og salg, men fordi markedsmekanismene i bokbransjen avhenger av langt flere faktorer enn bokens litterære egenverdi. Ikke minst er det viktig om bokkjedenes mektige innkjøpsansvarlige har tro på en bok. Dessuten er medieomtale, at boken blir en snakkis, viktig. Og så har du x-faktoren – det at en bok treffer markedet til rett tid slik at salget eksploderer mens forfatteren, forlaget og bokhandlerne klør seg i hodet.  

Men litteratur handler ikke om salg og opplag. Enten vi snakker om en diktsamling, en klassiker, en eksperimentell tekst, en kommersiell krim eller en serieroman, er litteratur en arena for opplevelse, innlevelse, erkjennelse, ettertanke.

Husk: En bok som bare selger noen hundre eksemplarer, være en perle for nettopp deg.           

(Innlegget sto første gang på trykk i bladet Kampanje) 

Toppselgerne

Ti på topp – generelt:

Disse bøkene solgte best i bokhandelen i 2010 (salg gjennom bokklubb ikke medregnet):  

1. Joralf Gjerstad: Den gode kraften
2. Victoria Hislop: Hjemkomsten
3. Frode Øverli: Ti tette og en badehette (Pondus)
4. Cecilia Samartin: Señor Peregrino (billigbokutgave)
5. Cecilia Samartin: Salvadorena
6. Linda Olsson: La meg synge deg stille sanger (billigbokutgave)
7. Jo Nesbø: Panserhjerte
8. Cecilia Samartin: Drømmehjerte (billigbokutgave)
9. Karl Ove Knausgård: Min kamp (I)
10. Victoria Hislop: Øya (billigbokutgave)

Kilde: Bokhandlerforeningen

Ti på topp – krim:

Disse krimbøkene solgte best i bokhandelen i 2010 (salg gjennom bokklubb ikke medregnet):

1. Jo Nesbø: Panserhjerte

2. Camilla Läckberg: Fyrvokteren

3. Dan Brown: Det tapte symbol

4. Unni Lindell: Sukkerdøden

5. Tom Kristensen: Dypet

6. Camilla Läckberg: Snöstorm och mandeldoft

7. Jan-Erik Fjell: Tysteren

8. Tom Egeland: Lucifers evangelium

9. Gunnar Staalesen: Vi skal arve vinden

10. Henning Mankell: Den urolige mannen 

Kilde: Bokhandlerforeningen

Ti på topp i Bokklubben:

Disse bøkene solgte best i De norske Bokklubbene i 2010:

1. Unni Lindell: Sukkerdøden

2. Gunnar Staalesen: Vi skal arve vinden

3. Camilla Läckberg: Fyrvokteren

4. Marklund/Patterson: Postcard Killers

5. Anne Holt/Even Holt: Flimmer

6. Camilla Läckberg: Snøstorm og mandelduft

7. Levi Henriksen: Bare mjuke pakker

8. Johan Theorin: Blodleie

9. Lars Saabye Christensen: Bernhard Hvals forsnakkelser

10. Jonathan Franzen: Frihet

Kilde: Den norske Bokklubben