Jeg er en gammel mann. Jeg er 51 og morfar. En sliten, grå, gammel gubbe. Fastlåst i mine konservative vaner, min økonomiske nøysomhet, min produktlojalitet.
For mange reklamebyråer, mediebyråer og medier er jeg komplett uinteressant. Jeg er rett og slett utgammel.
Vel, tillat en gammel mann å heve sin knirkende røst og slå stokken i gulvet:
Deler av reklamebransjen (og den merkantile del av visse medier) fremstår for meg som en reaksjonær og konservativ gjeng som tilber ungdomskilden med demografisk tunnelsyn.
Reklamebyråene jakter på de unge.
Mediebyråene jakter på de unge.
De kommersielle mediene jakter på de unge.
Men ingen jakter på meg. Jeg har gått ut på dato.
Snodig, synes nå jeg.
Er det ikke vi gamle som har penger? Og som bruker dem? Svaret er – tilsynelatende – nei. I alle fall hvis du spør (deler av) reklamebransjen. Vi gamle sitter på pengene våre. De unge bruker dem.
Hva bruker så de unge – de såkalt kjøpesterke – pengene sine på? Reklamebransjens postulat: Alt! Det er de unge som er rike. De unge er Forbrukere med stor F.
Hm. Unnskyld en gammel knark … Hvorfor må bransjen sette de unge opp mot oss gamle? All sunn fornuft (og økonomi) tilsier at bransjen bør innlemme oss fossiler i sine markedsplaner og visjoner.
Misforstå ikke. Utgangspunktet mitt er ikke moralsk. Jeg har ikke noe behov for å kjempe oss grå pantere frem i samfunnet i et alderdommelig og giktbruddent oppgjør med idealiseringen av alt som er ungt og friskt. Det handler ikke om aldermessig rettferdighet. Mitt utgangspunkt er utelukkende kommersielt.
Hvordan har det seg egentlig at reklamebransjen ikke har fått med seg de siste femti års samfunnsutvikling? "Gamle mennesker" – fossiler over 50 – sluttet å være gamle på sekstitallet. Dagens 40-50-60-åringer er kjøpesterke, nysgjerrige, livsglade mennesker. Vi bruker penger. Vi lever herrens glade dager. Mens 20-30-åringene sliter med boliglån og studielån, småbarn og bilutgifter, så har vi penger.
Og vi bruker dem!
Selv har jeg nedbetalt huset. Jeg har to biler. Jeg har ikke hatt på hodet når jeg kjører.
Helt i pakt med statistikken har jeg nettopp bestilt en ny bil. Er jeg atypisk for min generasjon? Tvert imot: Gjennomsnittsalderen ved kjøp av ny bil i 2008 var – hold deg fast –55 år.
Jeg mener verken å skryte eller å forherlige ødsling. Jeg blottlegger mitt forbruk fordi jeg – og veldig mange gamlinger med meg – faktisk burde være interessante for dere bransjefolk.
Poenget mitt er dette: Å tenke ungdom – det er yesterday's news. Det er sånne som meg dere skal kapre. Ikke på bekostning av de unge. Men i tillegg til de unge.
Jeg er kjøpesterk. Jeg er kjøpevillig. Jeg er godt voksen. Jeg er fremtiden!
Og jeg er ikke alene. Vi er mange, og vi er ikke så gamle som alderen skal ha det til.
At reklamerådgiverne bommer på sine oppdrag for nasjonale og internasjonale annonsører, er ikke mitt problem eller mitt anliggende.
Det som er verre – og som påvirker meg – er at de samme rådgiverne (både direkte og indirekte) er med på å påvirke medienes innhold.
Det er nå en gang slik at dem annonsørene trakter etter, blir de interessante leserne, seerne, lytterne og nettklikkerne også for det redaksjonelle innholdet.
Bransjen later til å tenke at 20–30-åringer er den mest spennende, kjøpesterke målgruppen. Men ta en titt på statistikkene og tallene Synovates rapport "Den voksne forbruker 2010":
· Vi blir formuende fra vi fyller 50.
· 35 prosent av alle nordmenn er mellom 45 og 79 år.
· Nesten like mange er i aldersgruppen 20-44 år.
· 1 450 000 nordmenn i aldersgruppen 45-69 år.
· 1 344 000 nordmenn i aldersgruppen 25-44 år.
· Om fem år er 1 570 000 nordmenn mellom 45 og 69 år.
· Om ti år – i 2020 – vil 40 prosent av oss vil være mellom 45 og 79 år.
Konklusjon i Synovate-rapporten er entydig:
”Den største, raskest voksende og mest kjøpesterke målgruppen 50+ er og blir bestemmende for trender og utvikling.”
Les den setningen om igjen, kjære bransjefolk.
Likevel virker det som om mange reklamebyråer, mediebyråer og medier tviholder på fordums forestilling som setter unge opp mot gamle. Ikke gjør det! Tenk unge OG gamle om hverandre.
Vi gamlinger vil ikke bare ha annonser rettet mot oss. Vi vil først og fremst ha innhold! Innhold som fenger oss. Innhold som annonsørene er villige til å betale for!
Vi på førti–femti–seksti er de nye unge.
---
Innlegget sto opprinnelig på trykk i bladet Kampanje i september 2010.
