onsdag 10. november 2010

Nominert til Bokhandlerprisen



"Fedrenes løgner" er nominert til Bokhandlerprisen 2010. Det var en uventet ære. Jeg koketterer ikke når jeg innrømmer at jeg ikke tror jeg får prisen - til det er konkurransen fra dyktige kolleger for hard - men å nå opp til shortlisten er i seg selv en gledelig seier.

Hvorfor? Bokhandlerne - som stemmer frem kandidatene - er en særdeles bred jury. Mens juryene til mange litterære priser består av en håndfull (kyndige) lesere, representerer Bokhandlerprisen vurderingen til hundrevis av bokhandlere rundt om i landet.  

Dagbladet har samlet seks av de nominerte.


Her er listen over årets nominerte:

Eystein Hanssen De ingen savner Tom Kristensen Dypet 
Tom Egeland Fedrenes løgner Gaute Heivoll Før jeg brenner ned Carl Frode Tiller Innsirkling 2 
Tove Nilsen Nede i himmelen Unni Lindell Sukkerdøden 
Jan-Erik Fjell Tysteren
Henrik Langeland Verdensmestrerne 
Gunnar Stålesen Vi skal arve vinden 


Hyggelig med to debutanter - Eystein Hanssen og Jan-Erik Fjell - på listen. Og kanskje litt rart at bare to kvinner - Unni Lindell og Tove Nilsen - er nominert?
Om Bokhandlerprisen skriver Bokhandlerforeningen:

Bokhandlerprisen er bokhandlernes egen pris og deles ut etter avstemming blant alle som arbeider i norsk bokhandel. Avstemningen foregår i to runder hvor den første er en nominasjon. 30. november deles Bokhandlerprisen 2010 ut til den boken som får flest stemmer i stemmerunde 2. Bokhandlerprisen er en av de mest prestisjetunge litterære prisene en forfatter kan få her til lands. Boka det stemmes på må være av årets bøker og av en norsk forfatter innenfor skjønn/generell litteratur, også barne- og ungdomsbøker. Bokhandlerprisen er en bronsestatuett: «Takk for boken», utført av billedhugger Nils Aas. Bokhandlerprisen ble delt ut første gang i 1948. Da het den «Takk for boken»-prisen og ble tildelt Sigurd Hoel.


Lenker:

http://www.bokhandlerforeningen.no/Markedsaktiviteter_og_bokpriser/Bokhandlerprisen/6442

http://www.bokogsamfunn.no/to-krimdebutanter-blant-de-nominerte/

fredag 22. oktober 2010

Blogger, bøker og blest



Mens kulturjournalistikken blir stadig mer kjendisfokusert og anmelderiet reduseres til forbrukeropplysning, har det de siste årene vokst frem et parallelt univers for folk som liker å tenke: blogger.

Mange aviser og tidsskrifter interesserer seg for kultur. Heldigvis. Populærkultur handler først og fremst om tv, film og popmusikk. For ikke å snakke om kjendiser. Men også skjønnlitteraturen får betydelig plass.

De siste ti årene har internett lagt grunnen for et uavhengig og kjærkomment korrektiv til massemedienes tradisjonsbundne prioriteringer og vurderinger. Bloggene.

De mest populære bloggene her til lands leses av tenåringer og handler om sminke og mote. Men det finnes blogger om nær sagt alt. Alt!

Mange kulturinteresserte velger å dele sine tanker og vurderinger på bloggene sine. Bokelskerne er selvsagt blant dem. Og de er skriveføre og aktive.





Mange bokblogger holder et nivå som er fullt på høyde med dagsavisenes litteraturkritikk.  Og dermed kan du oppleve det kuriosum at en roman som slaktes i dagspressen, lovprises av bokbloggere. Og at romaner som hylles av anmelderkorpset, får tommelen ned av bloggere.

At de tradisjonelle massemedienes anmeldere ofte er uenige seg i mellom, er et sunnhetstegn. Nå utfordres de av et kyndig korps av bloggere. For ingen anmelder sitter på fasit.

De gangene anmelderne flokker seg sammen i samstemt hyllest eller slakt, blir de møtt med reflekterte resonnementer fra bloggere som i høyeste grad er meningsberettigede. Men bloggerne mangler selvsagt den plattform og autoritet som en avis eller et tidsskrift i kraft av sin utbredelse gir sine anmeldere.

Til gjengjeld er bloggerne mange. 

I utlandet har bloggene – og bloggerne – fått en sentral plass i mediekulturen. I USA har kjendisbloggeren Perez Hiltons nettsted perezhilton.com utviklet seg fra å være et kuriosum til å bli nyhetsledende innenfor kjendiseri og sladder.




Men også de seriøse bloggerne får stadig større utbredelse og anerkjennelse. Så store og vesentlige er de blitt at massemediene knytter bloggerne til seg.





Eller The New York Times: http://papercuts.blogs.nytimes.com.

Også i Norge ser avisene at blogging ikke bare lokker lesere, men også knytter reporter og leser tettere sammen. USA-korrespondent Anders Giæver skriver om alt han ikke får plass til i avisen på http://amerikansketilstander.vgb.no. Ingvill Dybfest Dahl skildrer singellivets gleder og sorger på http://singelliv.vgb.no. Enkelte av disse blogginnleggene settes sågar – og paradoksalt nok – på trykk i papiravisen. Dagbladets kulturreporter Inger Merete Hobbelstad har valgt å blogge privat – og dermed uavhengig av Dagbladet – på http://ingermerete.blogg.no. Tre av mange eksempler på hvordan nett og papir smelter sammen.

Noen blogger er bedre enn andre, det ligger i kortene. Internett har ingen redaktør. Søppel og gull pøses ut side om side.

Akkurat som i litteraturen.

Hvert år utkommer hundrevis av bøker i Norge. Bare noen få blir omtalt og anmeldt i aviser og tidsskrifter. Mange forfattere står igjen etter boklanseringen og spør seg selv: Hva skjedde? Og svaret er: Ingen verdens ting.

Heldigvis kan bokbloggene bidra til blest. Bøker som ellers blir oversett, blir omtalt på blogger. Nyheter om ukjente litterære gullkorn spres fra munn til munn – eller fra blogg til blogg. Bloggende lesere trekker frem diktsamlinger som ingen har hørt om. Novellesamlinger av ukjente debutanter. Smale, men gode romaner som kulturredaksjonene ikke har fått med seg.

Bloggene utgjør – i sum mer enn enkeltvis – et spennende og velkomment alternativ til avisenes dominerende posisjon.


Her finner du bloggene

Interessert i å kikke på en bokblogg? Eller en hvilken som helst annen blogg om et gitt tema?

Det er så mange av dem at det er umulig å presentere en oversikt. Hvis du googler din favorittforfatter eller en boktittel – og velger "blogger" aller øverst på Googles webside (i stedet for "nett") – vil du helt sikkert finne blogger som interesserer deg. Eller du kan gå hit for en norsk oversikt:


Mer interessert i film og musikk enn litteratur? Det finnes like mange blogger innenfor disse områdene. Bare søk i vei om det du brenner for.

Husk: Velger du engelske søkeord, får du naturlig nok langt flere treff.

Det er mange som deg der ute. Og mange av dem blogger om det. 


---


Teksten er opprinnelig publisert i bladet Kampanje. 





fredag 1. oktober 2010

Vi gamle er de nye unge


Jeg er en gammel mann. Jeg er 51 og morfar. En sliten, grå, gammel gubbe. Fastlåst i mine konservative vaner, min økonomiske nøysomhet, min produktlojalitet. 

For mange reklamebyråer, mediebyråer og medier er jeg komplett uinteressant. Jeg er rett og slett utgammel.

Vel, tillat en gammel mann å heve sin knirkende røst og slå stokken i gulvet:

Deler av reklamebransjen (og den merkantile del av visse medier) fremstår for meg som en reaksjonær og konservativ gjeng som tilber ungdomskilden med demografisk tunnelsyn.

Reklamebyråene jakter på de unge.

Mediebyråene jakter på de unge.

De kommersielle mediene jakter på de unge.

Men ingen jakter på meg. Jeg har gått ut på dato.

Snodig, synes nå jeg.

Er det ikke vi gamle som har penger? Og som bruker dem? Svaret er – tilsynelatende – nei. I alle fall hvis du spør (deler av) reklamebransjen. Vi gamle sitter på pengene våre. De unge bruker dem.

Hva bruker så de unge – de såkalt kjøpesterke – pengene sine på? Reklamebransjens postulat: Alt! Det er de unge som er rike. De unge er Forbrukere med stor F.  

Hm. Unnskyld en gammel knark … Hvorfor må bransjen sette de unge opp mot oss gamle? All sunn fornuft (og økonomi) tilsier at bransjen bør innlemme oss fossiler i sine markedsplaner og visjoner.   

Misforstå ikke. Utgangspunktet mitt er ikke moralsk. Jeg har ikke noe behov for å kjempe oss grå pantere frem i samfunnet i et alderdommelig og giktbruddent oppgjør med idealiseringen av alt som er ungt og friskt. Det handler ikke om aldermessig rettferdighet. Mitt utgangspunkt er utelukkende kommersielt.

Hvordan har det seg egentlig at reklamebransjen ikke har fått med seg de siste femti års samfunnsutvikling? "Gamle mennesker" – fossiler over 50 – sluttet å være gamle på sekstitallet. Dagens 40-50-60-åringer er kjøpesterke, nysgjerrige, livsglade mennesker. Vi bruker penger. Vi lever herrens glade dager. Mens 20-30-åringene sliter med boliglån og studielån, småbarn og bilutgifter, så har vi penger.

Og vi bruker dem!

Selv har jeg nedbetalt huset. Jeg har to biler. Jeg har ikke hatt på hodet når jeg kjører.

Helt i pakt med statistikken har jeg nettopp bestilt en ny bil. Er jeg atypisk for min generasjon? Tvert imot: Gjennomsnittsalderen ved kjøp av ny bil i 2008 var – hold deg fast –55 år.

Jeg mener verken å skryte eller å forherlige ødsling. Jeg blottlegger mitt forbruk fordi jeg – og veldig mange gamlinger med meg – faktisk burde være interessante for dere bransjefolk.

Poenget mitt er dette: Å tenke ungdom – det er yesterday's news. Det er sånne som meg dere skal kapre. Ikke på bekostning av de unge. Men i tillegg til de unge.

Jeg er kjøpesterk. Jeg er kjøpevillig. Jeg er godt voksen. Jeg er fremtiden!

Og jeg er ikke alene. Vi er mange, og vi er ikke så gamle som alderen skal ha det til.
  
At reklamerådgiverne bommer på sine oppdrag for nasjonale og internasjonale annonsører, er ikke mitt problem eller mitt anliggende.

Det som er verre – og som påvirker meg – er at de samme rådgiverne (både direkte og indirekte) er med på å påvirke medienes innhold.

Det er nå en gang slik at dem annonsørene trakter etter, blir de interessante leserne, seerne, lytterne og nettklikkerne også for det redaksjonelle innholdet.

Bransjen later til å tenke at 20–30-åringer er den mest spennende, kjøpesterke målgruppen. Men ta en titt på statistikkene og tallene Synovates rapport "Den voksne forbruker 2010":   

·         Vi blir formuende fra vi fyller 50.
·         35 prosent av alle nordmenn er mellom 45 og 79 år.
·         Nesten like mange er i aldersgruppen 20-44 år.
·         1 450 000 nordmenn i aldersgruppen 45-69 år.
·         1 344 000 nordmenn i aldersgruppen 25-44 år.
·         Om fem år er 1 570 000 nordmenn mellom 45 og 69 år.
·         Om ti år – i 2020 – vil 40 prosent av oss vil være mellom 45 og 79 år. 

Konklusjon i Synovate-rapporten er entydig:

”Den største, raskest voksende og mest kjøpesterke målgruppen 50+ er og blir bestemmende for trender og utvikling.”

Les den setningen om igjen, kjære bransjefolk.

Likevel virker det som om mange reklamebyråer, mediebyråer og medier tviholder på fordums forestilling som setter unge opp mot gamle. Ikke gjør det! Tenk unge OG gamle om hverandre.  

Vi gamlinger vil ikke bare ha annonser rettet mot oss. Vi vil først og fremst ha innhold! Innhold som fenger oss. Innhold som annonsørene er villige til å betale for!

Vi på førti–femti–seksti er de nye unge.   
 
---


Innlegget sto opprinnelig på trykk i bladet Kampanje i september 2010. 

søndag 19. september 2010

Frihet er mer enn ord

Følgende innlegg står på trykk i Aftenposten i dag, søndag 19. september 2010, som ledd i en kampanje i regi av Norske PEN og Aftenposten der det settes fokus på ofre for brudd på ytringsfrihet.  
  


Jeg kjenner deg ikke, Adnan Hassanpour. For deg er jeg en fremmed.

Begge er vi brukere av ord. For meg er det ufarlig. Et yrke. For deg er det et kall på liv og død.

Du har bakgrunn som journalist, redaktør og forfatter. Det har jeg også. Men du er iranskkurdisk. Jeg er norsk. Det kan bety forskjellen på liv og død, frihet og fangenskap.   

Den islamske revolusjonsdomstolen i Iran dømte deg til døden i 2007. Som skribent og menneskerettighetsaktivist er du ikke bare en trussel mot nasjonale interesser. Du er en fiende av Gud – påstår dine dommere.  

Slik kan politikk, statsinteresser og religion gå hånd i hånd. Opp gjennom historien har mange maktmennesker misbrukt sin gud. 

Hva er din angivelige forbrytelse? Du har uttrykt din mening – i full offentlighet – om kurdernes kår. Du har skrevet artikler om undertrykkelsen av kurdere i Iran. Du har skrevet en bok om kurdisk historie. Du lot deg intervjue av radiostasjonen Voice of America. Til slutt kom soldatene og hentet deg. Regimet hadde fått nok. Nok av dine ord, dine meninger, dine ytringer.      

Selv om dødsdommen senere ble omgjort til ti års fengsel, har ikke myndighetene gitt opp kampen for å få deg til å tie. Du anklages for å ha bedrevet spionasje og å samarbeide med forbudte partier. Ifølge din advokat foreligger det ingen bevis. Personlig er jeg ikke i tvil om hvem jeg velger å tro på.

Rundt om i verden er det mange som taler din sak. PEN, Amnesty og Reportere uten grenser er bare tre av organisasjonene som forsøker å få deg frigitt.

Jeg føler meg privilegert som lever i et land der jeg ustraffet kan skrive disse ordene til deg. I seg selv betyr dette brevet neppe noe fra eller til. Men hvis tusener på tusener av røster taler opp – for din sak, for alle som sitter fengslet for å ytre sine meninger – kan det kanskje gå opp for dine dommere og deres likemenn at det frie ord har en egenverdi og at frihet handler om mer enn ord.

  
--------------------

Faktaopplysninger

Navn: Adnan Hassanpour.
Alder: 28 år.
Fengslet i Iran 25. januar 2007.
Hvor lenge: Den opprinnelige dødsdommen ble omstøtt til ti års fengsel.
Hvorfor: Ifølge domstolen er han en spion, en trussel mot nasjonale interesser og en fiende av Gud. Hans støttespillere fremholder at han er fengslet for å uttrykke seg offentlig til fordel for kurdernes sak.

mandag 6. september 2010

Opprop mot moms på e-bøker

Styret i Den norske Forfatterforening.
Bak (f.v.): Henrik Hovland, Eli Sol Vallersnes, Ann Kavli.
Foran (f.v.): Henning H. Bergsvåg, Tom Egeland, Anne Oterholm (leder),
Torgrim Eggen og Sigmund Løvåsen (nestleder).



Følgende opprop – signert styret i Den norske Forfatterforening (bildet) og over 260 av Norges ledende skjønnlitterære forfattere – står i dag på trykk i Aftenposten:
Til den rødgrønne regjeringen!
I mer enn 40 år har merverdiavgiftsfritaket på bøker vært en av bærebjelkene i en vellykket norsk litteraturpolitikk. Norsk litteratur leses som aldri før, både innenfor og utenfor landets grenser. Merverdiavgiftsfritaket har gitt litteraturen vår gode muligheter for langsiktig utvikling.
Når den rødgrønne regjeringen innfører merverdiavgift på litteraturen gjennom e-boka, gambler de med hele den norske litteraturens fremtid.  E-boka gjør at engelsk og annen utenlandsk litteratur er tilgjengelig for norske lesere med et tastetrykk, og til priser den norske bokbransje i utgangspunktet er sjanseløse til å konkurrere mot.
Istedenfor å tilrettelegge for utviklingen av e-bok med norsk innhold, setter man den norske e-boka i en umulig konkurransesituasjon ved å gjøre den 25 % dyrere enn nødvendig.
Norske lesere og norsk litterært mangfold kommer til å betale prisen!
Forfatterne ber den rødgrønne regjeringen besinne seg. Bevar mulighetene for en mangfoldig litteratur på norsk, uansett hvilket format den gis ut i.
Styret i Den norske Forfatterforening
Anne Oterholm (leder)  -  Sigmund Løvåsen (nestleder)  -  
Henning H. Bergsvåg  -   Tom Egeland  -   Torgrim Eggen  -  
Henrik Hovland  -  Ann Kavli  -  Eli Sol Vallersnes

Oppropet er videre underskrevet av følgende 260 norske skjønnlitterære forfattere:
Blant underskriverne: Roy Jacobsen, Erik Fosnes Hansen,
Herbjørg Wassmo, Helene Uri, Per Petterson, Vigdis Hjort.
Aase Foss Abrahamsen
Hanne Aga
Susanne Agerholm
Ingvar Ambjørnsen
Kyrre Andreassen
Frank O. Anthun
Ingeborg Arvola
Jan Askelund
Kjell Askildsen
Kurt Aust
Gunstein Bakke
Line Baugstø
Rune Belsvik
Øyvind Berg
Kristin Berget
Arne Berggren
Henning Bergsvåg
Eivor Bergum
Bertrand Besigye
Arnt Birkedal
Sissel Solbjørn Bjugn
Hans Petter Blad
Thomas Marco Blatt
Kirsti Blom
Arild Borgen
Bjørn Bottolvs
Gerd Brantenberg
Bente Bratlund
Bjarte Breiteig
Toril Brekke
Inger Bråtveit
Else Karin Bukkøy
Bjørn Andreas Bull-Hansen
Ingvild Burkey
Erik Bystad
Anne Bøe
Kari Bøge
Pedro Carmona-Alvarez
Pål H. Christiansen
Rune Christiansen
Henning Kramer Dahl
Kjell Ola Dahl
Niels Fredrik Dahl
Tor Edvin Dahl
Tom Dalbak
Torkil Damhaug
Kristin Auestad Danielsen
Trond Davidsen
Jan Deberitz
Sigmund Doksum
Terje Dragseth
Ernst Eckhoff
Tom Egeland
Bernt Eggen
Jo Eggen
Torgrim Eggen
Elisabeth Eide
Arnold Eidslott
Øyvind Ellenes
Kjersti Ericsson
Endre Lund Eriksen
Frank Eriksen
Helga Eriksen
Marianne Fastvold
Freddy Fjellheim
Willy Flock
Anne Karin Fonneland
Ellen Grimsmo Foros
Karin Fossum
Halvard Foynes
Erik Foynland
Rolf Magne Fredheim
Erik Frisch
Lars Roger Furnes
Gøhril Gabrielsen
Johann Grip
Johan Fr. Grøgaard
Christopher Grøndahl
Jørgen Gunnerud
Klaus Hagerup
Erik Fosnes Hansen
Mette Hansen
Sigrid Merethe Hanssen
Johan Harstad
Cindy Haug
Øystein Hauge
Paal-Helge Haugen
Tormod Haugland
Kjell Heggelund
Dag Helleve
Sverre Henmo
Vigdis Hjorth
Edvard Hoem
Kristin Hoel
Terje Hoel
Wetle Holtan
Knut Holte
Liv Holtskog
Truls Horvei
Henrik Hovland
Ragnar Hovland
Torill Hvalsengen
Kristian Hæggernes
Torstein Bugge Høverstad
Turid Høvin
Mona Høvring
Erling Indreeide
Eirik Ingebrigtsen
Bjørn Ingvaldsen
Runo Isaksen
Bård Isdahl
Roy Jacobsen
Cornelius Jakhelln
Eva Jensen
Reidar Jensen
Sigmund Jensen
Frank A. Jenssen
Magdalena Eide Jessen
Inghill Johansen
Margaret Johansen
Sara Johnsen
Per Jonassen
Ola Jonsmoen
Finn Jor
Per Olav Kaldestad
Marit Kaldhol
Øyvind Bremer Karlsen
Mette Karlsvik
Ann Kavli
Erling Kittelsen
Jan Kjærstad
Arve Kleiva
Karl Ove Knausgård
Sverre Knudsen
Ingar Knudtsen
Aud Korbøl
Mirjam Kristensen
Heidi Marie Kriznik
Vidar Kvalshaug
Gerd Kvanvig
Alf Kvasbø
Sissel Lange-Nielsen
Britt Karin Larsen
Terje Holtet Larsen
Marita Liabø
Sissel Lie
Idar Lind
Aasne Linnestå
Erlend Loe
Tom Lotherington
Liv Lundberg
Stein Erik Lunde
Arne Lygre
Mona Lyngar
Steinar Løding
Bjørg Egeland Løkken
Ingri Lønnebotn
Sigmund Løvåsen
Nicole Macé
Jan Mehlum
Enel Melberg
Frank Stubb Micaelsen
Jon Michelet
Magnar Mikkelsen
Arne Mo
Erna Moen
Gabriel Moro
Magne Myhra
Øyvind Myhre
Signe Narvesen
Marit Nicolaysen
Tove Nilsen
Astrid Nordang
Annok Sarri Nordrå
Knut Nærum
Atle Næss
Jan Chr. Næss
Kristine Næss
Tale Næss
Tor Obrestad
Morten Harry Olsen
Pål Gerhard Olsen
Steinar Opstad
Øystein Orten
Ivar Orvedal
Anne Oterholm
Erling Pedersen
Torgeir Rebolledo Pedersen
Per Petterson
Geir Pollen
Elyas Poorgholam
Lars Ramslie
Christian Refsum
Tore Renberg
Turid Rian
Kristin Ribe
Annie Riis
John Erik Riley
Gard Erik Sandbakken
Odd Jan Sandsdalen
Gerd Grønvold Saue
Eugene Schoulgin
Lars Ove Seljestad
Kjersti Bronken Senderud
Nora Simonhjell
Fredrik Skagen
Kaj Skagen
Dag Skogheim
Nils Henrik Smith
Kim Småge
Ingvill Solberg
Bjørn Sortland
Tone Gleditsch Stabell
Hermann Starheimsæter
Gerhard Stoltz
Simon Stranger
Harald Stub
Arild Stubhaug
Arne Hugo Stølan
Gunnar Staalesen
Torvald Sund
Ole Robert Sunde
Vidar Sundstøl
Odd W. Surén
Håvard Syvertsen
Alf A. Sæter
Tor Sæther
Thor Sørheim
Laila Thorsen
Thor Emil Thorsen
Jorun Thørring
Fredrik Fasting Torgersen
Helge Torvund
Chris Tvedt
Lasse Tømte
Jan Jakob Tønseth
Jan Ove Ulstein
Helene Uri
Eli Sol Vallersnes
Stein Versto
Øystein Vidnes
Bjørg Vik
Gudmund Vinland
Lars Amund Vaage
Torild Wardenær
Herbjørg Wassmo
Jan Wiese
Merete Wiger
Svein Woje
Gunnar Wærness
Torunn Ystaas
Knut Ødegård
Morten Øen
Truls Øra
Berit Østbye
Arne Østring
Tor Eystein Øverås
Bjørg Øygarden
Jorunn Aanderaa
Ingrid Z. Aanestad
Solveig Aareskjold
Selma Lønning Aarø
Erlend Aas 

torsdag 2. september 2010

Boknytt (IV)

Forfatterserien: Fredag 2. september starter salget av det som kalles forfatterserien av bøkene mine. Mellom stive permer ville det hett (noe mer pretensiøst) "samlede verker", men i billig pocketversjon kalles det altså forfatterserie. Same shit, new wrapping. Forfatterserie innebærer blant annet at designet (typografien og preget) er gjenkjennelig og likt fra bok til bok.

Først ut er Sirkelens ende og Paktens voktere:

Alle bøkene i forfatterserien er designet av Marius Renberg.
Klikk på bildet for å se en større versjon.
Deretter følger, i tur og orden (rettere sagt: i en vilkårlig rekkefølge jeg sant å si ikke helt har oversikt over), hele backlisten min - eller sagt på vanlig menneskespråk: alle bøkene jeg har utgitt:

Stien mot fortiden (senere gjenutgitt som Ragnarok), Skyggelandet, Trollspeilet, Sirkelens ende, Åndebrettet, Ulvenatten, Paktens voktere, Lucifers evangelium og Fedrenes løgner.

* * *



Fedrenes løgner: Flere har etterlyst MP3-versjonen av lydboken. Den foreligger nå og kan lastes ned hos Lydbokforlaget: 

   
Innlesere: Christoffer Staib, Finn Schau og Kirsti Grundvig. Produsent er Hilde Nyeggen Martinsen.

* * *

Design: Marius Renberg
Klikk på bildet for større versjon.

Lucifers evangelium: Som tidligere nevnt er fjorårets Bjørn Beltø-roman nå i salg som såkalt storpocket. Denne billigbokversjonen er allerede trykt i to opplag - foreløpig på 20 000 - som bringer det samlede opplaget for Lucifers evangelium opp i 95 000. Hva kan jeg si, annet enn: Ave Satanas! 


* * *


For spesielt interesserte, som moren min, bringer jeg her både for- og bakside på de to første bøkene i forfatterserien - design, billedmanipulering og magi ved Marius Renberg. Klikk på bildene for å få opp større, lesbare versjoner:


Design: Marius Renberg