Selma og Jon i Kulturquiz

Selma Lønning Aarø og Jon Michelet. (Foto: NRK)

I kveld kl. 20.55 er det premiere på NRK2s nye storsatsing Kulturquiz. Tre forfattere - Selma Lønning Aarø, Jon Michelet og deres utvalgte debutant Ida Hegazi Høyer - deltar i første program, som får rosende omtale i dagens Aftenposten.

- Hvorfor Ida Hegazi Høyer?

- I rekken av de mange unge forfattertalentene vi har i Norge i dag, peker Ida Hegazi Høyer seg ut med et sjeldent blikk for overraskende detaljer, sier Selma Lønning Aarø. - Dette gjenspeiles i både språk og form, men aller tydeligst i evnen til å skrive frem de skjulte understrømmene i et menneskes liv. Det hele er gjort med sikker språksans, eksistensiell dybde og ikke minst stor humor.

- Fordi hun er en av de mest spennende yngre forfatterne, istemmer Jon Michelet. 

Kulturquiz er et spørreprogram der åtte lag med etablerte kulturpersonligheter må svare riktig på spørsmål fra kulturlivet. Vinneren får muligheten til å gi et ungt talent drahjelp i starten av karrieren.  Kan forfatterlaget Jon Michelet og Selma Lønning Aarø slå Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen? Laget som kommer til topps vinner 100 000 kroner til talentet de brenner for.

- Hvordan var det å delta?

- Krevende! sier Jon.

- Forferdelig, selvfølgelig - og litt gøy, sier Selma.

- Var spørsmålene vanskelige?

- Nei, hjemme i sofaen ville jeg ha inntatt en overlegen holdning og sagt at dette jo var altfor lett, men i kampens hete kan man finne på å si mye rart, sier Selma.

- Både  ja og nei. I en quiz er det jo ofte sånn at en bommer på det som er såre enkelt, men greier det som i utgangspunktet er vrient, sier Jon.

Forfatterlaget med Jon Michelet og Selma Lønning Aarø og debutant Ida Hegazi Høyer konkurrerer i første episode.

NRK 2
Tirsdag 10. september
kl.2055 

Eldorado: Oslos nye gigant-bokhandel

Biljakter, action og kruttrøyk erstattes nå av litteratur i Oslos legendariske Eldorado kino. Med slagordet "Kultur siden 1891" åpner Christian Skrede svimlende 4000 kvadratmeter med litteratur - samt litt kaffe og crêpes - og tar opp kampen med Oslos bokgiganter med et ganske så annerledes konsept. 

Maren Meli Hanetho er forlagsansvarlig for skjønnlitteratur og dokumentar i den nye bokhandelen Eldorado i Oslo.

I Eldorado bokhandel leier nemlig forlagene selv plass til å stille ut sine egne bøker. Skrede senker bokhandelavansen (eller "rabatten") til 25 %.  

3100 av de 4000 kvadratmeterne midt i Torggaten er satt av til bokhandel. Det øvrige arealet går bort til kaffebar, klassisk musikk, scener og møterom. Til sammenligning er de tre store i Oslo - Norli i Universitetsgaten, Tanum på Karl Johan og ARK på Egertorget - på tilsammen 3150 kvadrat. 

Konseptet er forskjellig fra bokhandeler flest - og også fra den bokhandelen som Skrede har drevet i Vestby i noen år. Som tidligere regionsjef i ARK kjenner han bokmarkedet ut og inn. 

I Eldorado har forlagene selv kjøpt seg inn - ved å leie plass. Store forlag har sine egne avdelinger, mindre forlag deler på plassen. Men alle som vil, får være med. 

- Vi vil være en breddebokhandel, sier Christian Skrede. - På denne måten ønsker vi å demokratisere salgsprosessen. Vi har oppfordret forlagene til å vise bredden sin - og ikke bare fylle opp med bestselgere.

Eldorado har en liten, vanlig bokhandel i front ut mot gaten. Men innover i det gigantiske lokalet er det små og store forlag som råder grunnen. Og de aller fleste - også de tre store - er med.

- Det er flott med Jo Nesbø og andre bestselgere som trekker publikum til butikken og som bidrar til salg, men vi ønsker at forlagene viser hele bredden. Oktober, for eksempel, har en enorm utstilling med lyrikk. Selv om ikke lyrikken nødvendigvis vil selge en hel masse, prøver vi på denne måten å demokratisere bokmarkedet.

Eldorado er tilsluttet Fri bokhandel, og har som ambisjon å ta inn så mye de bare kan. - Vi tar inn minst ti eksemplarer av alle titler til forlagene som vil være med, sier Skrede.

Til de minste forlagene, med liten produksjon, er det satt av en egen plass. I lokalene er det også scener og møterom som bokbransjen kan benytte.

- Er dette litterær idealisme eller en råkommersiell virksomhet?     

- Jeg vil være forsiktig med å plassere oss i slike båser. Vi er selvfølgelig kommersielle. Men vi ønsker også å bety noe for formidlingen av norsk litteratur og hele bredden. 

Gode nyheter for Oslo-forfattere: Eldorado tar opp konkurransen med kontantutsalget hos Norli. Butikken garanterer 25 % rabatt til forfattere, og hele 50 % for bøker fra de forlagene som slutter seg til kontantutsalgsordningen. Halv pris, med andre ord.

- Og det er jo ikke bare for å være grei, sier Skrede. - Vi vil ha forfattere som kunder. Jeg tror de vanlige kundene vil like å se forfattere som rusler rundt mellom hyllene. 

- Eldorado var en legendarisk kino - blir det en egen avdeling i butikken med biljakter, action, westerns og alt som preget gamle Eldo?

- Jeg hadde faktisk en drøm om en egen krok for action. Jeg elsker gamle actionbøker. Men dessverre. Jeg hadde ikke råd og plass. Det ble en egen krok for klassisk musikk i stedet.

Skrede har kjøpt hele bygningen for rundt 40 millioner. Han er avhengig av en årlig omsetning på 25 millioner for å få det til å gå rundt, men håper på 50 millioner. Til sammenligning omsetter de tre store Oslo-bokhandelene for rundt 180 millioner i året.   

Til kamp for kulturen

Arnfinn Bjerkestrand, en av initiativtagerne til Kulturkampen.

Synes du kunst og kultur har fått for lite oppmerksomhet i valgkampen? Nå går Kulturkampen til aksjon. Kulturkampen er et privat initiativ der Arnfinn Bjerkestrand - musiker og medlem i Norsk kulturråd - er en sentral skikkelse. 

• Kulturkampens nettsted: www.kulturkampen.no

Bjerkestrand legger ikke skjul på at han støtter de rødgrønnes kulturpolitikk - ikke minst regjeringens forpliktende løfte om å bruke 1 % av statsbudsjettet til kultur - men Kulturkampen er ingen partipolitisk aksjon.

Kulturkampens formål er å fremme kultur som en viktig valgkampsak frem mot stortingsvalget i september 2013. Kulturkampen vil sette kunst- og kulturpolitikken på dagsorden. En del av Kulturkampens prosjekt er et såkalt kulturopprop, som kunstnere inviteres til å signere.

- Hva er kulturoppropet?

- Oppropet ble første gang lansert av Kulturkampen i forbindelse med Stortingsvalget 2009.  Kulturkampen har som formål å fremme kultur som en viktig valgkampsak frem mot Stortingsvalget 2013.  Oppropet i år går ut på i første rekke på å bevare et livskraftig kulturtilbud til alle, sier Arnfinn Bjerkestrand, en av initiativtagerne til Kulturkampen.

- Hva håper dere å oppnå med et slikt opprop?

- Vi ønsker å sette kulturpolitiske saker på dagsorden. Det er viktig å vise at kulturpolitikken også er en del av realpolitikken og at det er viktige skillelinjer også her.

- Følger politikerne opp med penger?

- Kulturløftet 3, som de rødgrønne står bak, programfester en fortsatt vekst i kulturbudsjettet gjennom den såkalte «1 %».  Frp har varslet betydelig kutt i kulturbudsjett samtidig som Høyre har varslet kutt i pressestøtta og vil avvikle den viktige bokloven. Ingen kunstner eller kulturarbeider som kan forholde seg likegyldig til disse sakene.

- Høstens valg har i liten grad handlet om kulturspørsmål. Hva skiller de rødgrønne og de borgerlige hva gjelder kultur generelt og litteratur spesielt?  

- Det går et tydelig skille mellom de rødgrønne som har lansert Kulturløfte 3 som er en forpliktende videre styrking av kunst og kultur.

• Les mer om Kulturløftet her: http://tinyurl.com/n4zhe9j

- Hvis noen ønsker å underskrive oppropet - hva gjør de?

- Det gjør de ved å klikke seg inn på www.kulturkampen.no eller på vår facebookside https://www.facebook.com/kulturkampen. Kulturkampen er også på twitter.

Her er ordlyden i kulturoppropet:

Et livskraftig kulturliv, med gode kulturtilbud for alle, er nødvendig for å skape et inkluderende samfunn basert på likeverd og demokrati.

Kunst og kultur er grunnleggende goder som skal tilfalle alle i samfunnet. Kulturløftet til den rødgrønne regjeringen har gitt en historisk kultursatsning, med en dobling av kulturbudsjettene.

Kun de rødgrønne partiene har lovet 1 prosent av statsbudsjettet til kultur. Med de rødgrønne partiene vil kulturbudsjettet vokse i takt med statsbudsjettet.

Aldri har skillelinjene i kultur-politikken vært klarere enn ved årets Stortingsvalg. En borgerlig regjering med et sterkt Frp, vil kunne stoppe kulturløftet.

Vi støtter et fortsatt kulturløft i neste stortingsperiode, til beste for publikum, barn og unge, det frivillige kulturlivet, kulturarbeidere og den profesjonelle kunsten.
 

Kjent forlagsmann skapte forfatterfenomenet "Vera Lie"

Konfigurer

Hvem er "Vera Lie"? Foto: Hege Engebretsen

Hvem skjuler seg bak psevdonymet Vera Lie? I flere måneder har den refuserte og nå selvutgitte forfatteren satt søkelyset på forlagsbransjens usynlige strukturer og medienes totale taushet overfor ukjente forfattere. Nå står Vera Lie frem med sin egentlige identitet - til bransjens forbløffelse. 

• Besøk prosjektets hjemmeside: www.nattsiden.com

Vera Lie er ingen ringere enn Gyldendals profilerte informasjonssjef Bjarne Buset. Som bransjemann er han en kjent og mektig aktør. Som ukjent forfatter møtte han en mur av refusjoner og talende taushet fra mediene.

Én av tingene han skulle ønske bransjen kunne gjøre noe med, er at etablerte forfattere som skriver notorisk gode bøker år etter år burde få mer oppmerksomhet.

"Terroristen uten ansikt" er en thriller om et dramatisk terroranslag mot Norge - selvpublisert på det fiktive forlaget "Brant" (egentlig Kolofon).  

Forfatterforeningens nettsted tok en prat med Buset om Prosjekt Vera Lie:

TE: - Hva er bakgrunnen for bokprosjektet?

BB: - Jeg har alltid hatt en forfatter i magen, som en slags åttende passasjer som det gjelder å holde nede, eller inne. Jeg ga ut en roman på Aschehoug i 1983. Deretter var jeg heldig (eller uheldig?) og fikk en rekke kremjobber i bokbransjen, først i Bokklubbene, og fra tusenårsskiftet i Gyldendal. Et forsøk på den vanskelige andreboka havarerte omtrent da. Nå som jeg nærmet meg seksti, ville jeg gjøre mitt nest siste forsøk på å skrive en roman. Kanskje kunne jeg legge grunnlaget for noe jeg kunne pusle med som pensjonist.

Jeg sendte et litt uferdig manus til seks forlag samtidig på våren for et drøyt år siden, og fikk det i retur uten kommentarer fra samtlige. Så skrev jeg det ferdig i løpet av sommeren, men følte ikke egentlig at det var bedre, bare at det var ferdig. Var det da noen vits i å sende det om igjen? Jeg ba min venn Jan Kjærstad om å lese, og han sa det var en god bok. Så da sendte jeg det inn. Og fikk det i retur en gang til, men denne gang tross alt ledsaget av en konsulentuttalelse fra tre av forlagene. Jeg vet at dette er stammespråk for å si «kom igjen, dette kan bli riktig bra,» men det oppleves ikke helt slik. En av redaktørene sa han gjerne ville lese det på nytt hvis jeg jobbet videre, det var oppmuntrende. Men jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det uten å ødelegge det som var der av kvalitet. Boka var kanskje ikke ferdig, men jeg var ferdig med den, og den var på vei ned i skuffen sammen med den forrige.

Var det slik at min venn ikke hadde hatt guts til å fortelle meg sannheten om manus, selv om han hadde gjort akkurat det ved tidligere anledninger? Lakmustesten på om han snakket sant, måtte være om han kunne finne andre lesere som reagerte på samme måte som ham. Og slik endte jeg altså med fine anbefalinger fra både Helene Uri og Tom Egeland. Ingen av dem visste hvem jeg var før jeg avslørte det for noen dager siden nå.

Så der satt jeg, med tre entusiastiske forfattere og seks tause forlag. Men det var ikke sikkert forlagene mente at boka var dårlig, tenkte jeg. Kanskje den bare var lite salgbar? Så hvorfor ikke selvpublisere?

TE: - Hvorfor utga du boken under psevdonymet Vera Lie?

BB: - Jeg tror det er Schopenhauer som sier at å lese er å tenke med en annens hode i stedet for sitt eget. Jeg ville prøve å skrive med en annens hode. Ta et skritt til side for meg selv og se hva som skjedde. Man kommer ikke løs, selvsagt, men det er et interessant eksperiment.

Foto: Gøril Trondsen Booth

Jeg var dessuten så lei av meg selv som informasjonssjef i bransjedebatten. På Twitter kalte de meg komiske Buset. Heldigvis har Einarsson overtatt, og får samme type karakteristikker slengt etter seg fra Trygve Hegnar. En mer litterær identitet som Vera Lie i sosiale medier ble en forlokkende tanke, og jeg har tenkt at hun skal få leve videre, selv om jeg midlertidig letter litt på sløret. Plan A var å ha henne som en hemmelighet så lenge som mulig. Men så fikk jeg bevist at den oppmerksomheten du får som ukjent, er null. Zip, nada. Radio silence. Så jeg bestemte meg for å jukse litt, og betale med trynefaktoren i oppmerksomhetens økonomi. Eller å stå fram, som er så i vinden.

TE: - Var dine kolleger i Gyldendal orientert på forhånd?

BB: - Ingen var orientert. Først da jeg bestemte meg for å selvpublisere, konfererte jeg med sjefen min, Fredrik Nissen, som bare var et stort glis og en tommel opp. Først da Vera debuterte som debattant i Morgenbladet, for snart tre uker siden, orienterte jeg noen flere av de nærmeste. De smilte like bredt.

TE: - Hvordan reagerte de da de fikk vite at du var Vera?

BB: - Alle har reagert overstrømmende positivt. De ble nok litt overrasket, men det gikk fort over. De vet jo at jeg har skrevet en roman før. Men det kan vel hende de syns jeg er lit gæern, det er vanskelig å tolke.

TE: - Hva har du lært om bokbransjen gjennom denne prosessen?

BB: - Jeg har i all hovedsak fått bekreftet det jeg visste fra før. Motsatt de populære mytene trues ikke de etablerte forlagene av verken selvpublisering eller digitalisering. Og likevel oppstår et vell av nye muligheter. På bokomslaget har jeg for moro skyld skrevet «Forlaget Brant», men i virkeligheten bruker jeg selvpubliseringsforlaget Kolofon som samarbeidspartner. De har en blomstrende virksomhet i sjarmerende bakgårdslokaler et steinkast fra Sehesteds plass, og det er ikke en trussel for noen. Mediene bruker så store klisjeer. Spår slutten for store forlag og sier at vi går baklengs inn i framtiden. Men det blir jo ganske enkelt mer av alt. Selvpublisering er kommet for å bli, og jo mer det blir av det, dess større behov blir det for profesjonelle forlag som siler, bearbeider og anbefaler.

TE: - Du kjenner bransjen fra innsiden. Hvordan tror du det føles for en uerfaren debutant å møte norsk bokbransje på denne måten?

BB: - Svært interessant spørsmål. På en måte en litt slapp sørv som ber meg om å klaske til og snakke om skandale. Men på dette punktet er jeg litt darwinist. Det er en jungel der ute. Forlagene drukner i manus, bokhandlerne drukner i ferdige bøker, mediene drukner i PR-framstøt, og det er etter min mening ikke et problem. Norsk bokbransje er et bortimot optimalt økosystem, og vi må for Guds (eller Darwins) skyld ikke reparere noe som fungerer så godt.

Vi vil alle bli forfattere, men det er ikke en menneskerett å bli det. Derfor er jeg ikke så bekymret for de uerfarne debutantene. De færreste av dem vet at de er forfattere, og derfor blir de heller ikke så skuffet. Selv kan jeg kanskje kalles en erfaren debutant, som blir litt skuffet fordi jeg tror jeg er forfatter. Men det som bekymrer meg mye mer, er de ordentlige forfatterne. De etablerte, de som skriver notorisk gode bøker år etter år, men ikke får noe særlig mer oppmerksomhet enn sånne som meg. Det skulle jeg ønske vi kunne gjøre noe med.

Vidar Kvalshaug starter forlag

Vidar Kvalshaug og Arve Juritzen

Forfatter Vidar Kvalshaug starter eget forlag - i samarbeid med suksessforlegger Arve Juritzen. Kvalshaug vil lokke til seg nye og etablerte forfattere ved å tilby et godt og kreativt forhold mellom forfatter og redaktør.  

- Hvorfor starter du eget forlag?

- Tanken har modnet, muligheten bød seg og ikke minst gir ny boklov en viss forutsigbarhet for oss som skal drive mest med norsk skjønnlitteratur.

- Hvordan vil Kvalshaug Forlag skille seg fra andre forlag?

- Jeg har vært på alle sider av bordet, som redaktør og forfatter, og jeg ønsker å komme tidligere inn i forfatternes prosess, delta i verkstedarbeidet. Har ikke all verdens forhåpninger om å bli tilbudt fiks ferdige nordiskråd-manus. Tror mange forfattere vil synes en slik prosess er interessant. De siste årene har bransjen snakket om bransjen. Avanseregulering, vertikal integrering og andre usexy saker. Jeg vil tilbake til manusene og råvarene. "Maybe it´s time we get back to the basics of love", som Waylon og Wllie synger i låta Lukenbach, Tx.

- Hvorfor blir ditt forlag et underforlag (imprint) hos Juritzen?

- Vi skal kjøpe alle tjenester fra Juritzen Forlag. Det er neppe en ulempe at Arve Juritzen kan dette med å selge bøker og har store ambisjoner om å vokse. Men Kvalshaug Forlag blir uavhengig redaksjonelt.

- Vil du bygge opp en fersk forfatterstall eller hente etablerte forfattere fra andre forlag?

- Begge deler. Forfattere er lojale mot forlagene sine. Det er bra, men jeg tror mange kunne ha godt av å skifte både miljø, redaktør og kanskje jobbe annerledes. Jeg skiftet selv fra Aschehoug til Gyldendal for seks år siden. Så ja, jeg kommer til å ta kontakt med etablerte forfattere og de må gjerne ta kontakt med meg under full diskresjon. Målet er å ha 8-10 bøker neste år og. Noen av disse blir debutanter. Har allerede en poet i kikkerten.

- Hva har du å tilby som de andre ikke har?

- Siden forfatteres betingelser er godt regulert i standardavtaler, er det få økonomiske gulrøtter. En god relasjon til forlag/redaktør og det å bli sett og få raske, konkrete tilbakemeldinger, er viktig. Kanskje viktigere?

- Du er opptatt av norske forfatteres forhold til sin redaktør og sitt forlag?

- Kombinasjonen forfatter/redaktør er eksplosiv når kjemien er riktig. Redaktører som Geir Gulliksen og Torleiv Grue, for eksempel, har vært med å definere to generasjoner med norske forfattere. De forfatterne jeg kjenner, er opptatt av denne relasjonen, men er du av dem som selger mellom 700 og 2700 bøker, som de fleste gjør, er det ikke alltid like lett å bli sett og få redaktørers oppmerksomhet. Jeg vil prøve ha full oppmerksomhet på manus, ideer og utvikling av forfatterskap. Å drive skrivekurs er en del av denne jobben. Skrivekurset mitt er allerede i gang og jeg regner med å hente et talent eller to derfra og gjøre forfattere ut av dem.

- Legger du ditt eget forfatterskap på hyllen?

- Nei, men nå skal all min tid gå til å få forlaget på beina og drive det.

- Hvilken litterær profil skal forlaget ha? Du er selv kjent for å dyrke novellen og kortprosaen - er det i dette litterære landskapet du vil lete etter nye talenter?

- Noveller, selvsagt. Romaner. Noe sakprosa også. De siste årenes trend med førstepersonsbaserte oppvekstskildringer må vel få en avløsning en gang? Mitt håp er å kunne løfte blikket over barndom og prøve å finne historier med enda høyere himmel. Fredrik Backman har for eksempel skrevet "En mann ved navn Ove" som handler om en førtidspensjonert pertent med Saab, men som er et fantastisk portrett av  forstads-Sverige. Den type historier trengs også.

Om han ikke slutter som forfatter, slutter Kvalshaug som bokanmelder og kommentator i Aftenposten.

Ny som forlegger er Vidar Kvalshaug ikke. Han har vært redaktør hos Kagge i tre år hvor han skapte suksessene ”Skynd deg å elske” av Laila Lanes/Jan Henry T. Olsen og ”Hel ved” av Lars Mytting. Begge ble store bestselgere.

Kvalshaug Forlag er eget AS som er eid av Vidar Kvalshaug og Juritzen Forlag. I en pressemeldinger sier hovedeier Arve Juritzen at imprintforlag drevet av faglig sterke redaktører er en viktig del av forlagets strategi.

- Målsetningen er å doble omsetning til 100 millioner i løpet av to-tre år. Vi har det siste året lært oss å tjene penger på skjønnlitterær bredde, og faktabøker. Neste år skal vi både klare store topper og interessant bredde. Men viktigst av alt er langsiktig bygging av flere sterke, norske forfatterskap. Derfor er Vidar Kvalshaug 200 prosent rett mann for oss, sier Juritzen, som regner med å lansere flere imprintforlag i løpet av året. 

Krimforfattere for mangfold

Følgende kronikk - co-signert av 50 av mine krimforfatterkolleger - står i dag på trykk i Dagbladet:

Ikke en dråpe blod vil gå til spille i dette innlegget. Ikke et skudd vil bli avfyrt. Ingen skumle seriemordere lurer mellom linjene, ingen sindige etterforskere skjuler seg bak ordene.

            Snart vedtar Stortinget etter alt å dømme bokloven. Etter måneder og år med heftig debatt, vender kulturminister Hadia Tajik og regjeringen tommelen opp. Når politikerne nå gir oss gode rammer for å skrive, utgi og selge bøker, må bokbransjen vise seg tilliten verdig.

            Vi som underskriver dette innlegget, har alle skrevet krimromaner. (Ja, flere av oss har også forsøkt oss i andre litterære sjangere). Noen av oss er privilegerte bestselgerforfattere med bøker i vaklende stabler i bokhandelen – andre er heldige hvis salget bikker tusentallet.

            Felles for oss alle, er vår kjærlighet til litteraturen.

            Med bokloven i ryggen må forfattere, forlag og bokhandlere spørre seg selv: Hva kan vi gjøre for å styrke norsk litteratur?

            Debatten om bokloven har gått over hodene på mange. Den preges av synspunkter på bransjestrukturer og kapitalinteresser. Økonomisk ideologi versus kulturpolitikk. Fastpris og fripris. Hvem eier bokkjedene? Noen er opptatt av utsalgsprisen på nye bøker, noen av e-bokens fremtid, noen av nettsalg, noen av småforlag og uavhengige bokhandlere. Viktige og legitime temaer.

            Men hvem taler litteraturens sak? Hvor ble kulturen av i debatten? Hvem bryr seg om arbeidsvilkårene og økonomien til forfatterne?

            Uten forfattere – ingen bøker. Uten bøker – ingen bokbransje.  

            Vi forfattere er ingen industri. Vi er ingen bransje. Vi er en gruppe vidt forskjellige enkeltindivider som leverer bokbransjens helt uunnværlige råvare.

            Mange forfattere tjener knapt nok penger på bøkene sine. De færreste tjener nok til å leve av forfatterskapet sitt. Noen ganske få er rike.  

            Vi krimforfattere er, som forfattere flest, en uensartet gruppe. Det oppdager du så snart du sammenligner to krimromaner. La oss likevel – som gruppe – få uttrykke vårt ønske om mangfold i norsk litteratur:

            Vi ønsker rammebetingelser som gjør det mulig å skrive og tjene anstendig på bøker innenfor alle sjangre. Krim og lyrikk side om side. Novellesamlinger og episke krøniker. Kortprosa og serier. Tradisjonelle romaner og avtantgardistiske eksperimenttekster.

            Vi forfattere forventer at bokbransjen samvittighetsfullt følger opp alle de kulturpolitiske forpliktelsene som loven legger til rette for.   

            Forlagene må skjerpe innsatsen for hele litteraturen, ikke bare bestselgerne. Ikke et vondt ord om bestselgere. Bestselgerne bidrar til forlagenes økonomi som gjør det mulig å utgi gode bøker som ikke er "lønnsomme". Alle forlag trenger bestselgere.

            Men det må ikke hindre forlagene i å synliggjøre bredden. Iblant kan en mistenke forlagene, både store og små, for å fokuserer så mye på bestselgere og kampanjetitler at de ikke tar seg tid til å gjøre en god jobb for alle de andre bøkene som har krav på vår oppmerksomhet.

            Ikke bare forlagene, men også bokhandlerne må tenke bredde og mangfold. For en forfatter finnes det ikke noe mer forstemmende enn å oppdage at boken en har brukt år på å skrive, ikke finnes i bokhandelen. Den leseren som vet hva han eller hun vil ha, kan bestille den!

            Og hva med alle bøkene vi aldri har hørt om? Vi kan ikke bla i en ukjent bok hvis den ligger på et lager i Oslo.

            Derfor må bokhandlerne knytte seg til bransjens abonnementsordninger og breddesortiment. I klartekst: Flest mulig bøker ut i butikkene!

            Tar dere utfordringen, forlag og bokhandlere?

            Vi krimforfattere er ikke helgener. Bare les bøkene våre! Vi innrømmer gladelig at vi gjerne vil selge mange bøker. Men kjære bokhandlere – det betyr ikke at bare de populære krimtitlene skal ligge og friste på bordet ved kassa. Overrask kundene! Synliggjør de ukjente! En diktsamling! Eller den rare lille romanen som bergtok hele butikkstaben, men som ingen riktig tror er "kommersiell" nok.

            Tenkt bredt, tenk nytt, tenk litteratur! 

            Hvordan skal vi forfattere vise oss boklovens tillit verdig? Svaret er enkelt: Vi skal skrive stadig bedre bøker. Resten er opp til bokbransjen – og leserne. Forfatternes jobb er å skrive fortellingene om Norge og verden. Kanskje er fortellingen full av spenning, mystikk og dramatikk – eller kanskje er den lavmælt, innadvendt og ettertenksom. Vår jobb er å forføre leserne. Med språket som verktøy må vi skape en ny og annerledes virkelighet – og invitere leserne med oss inn i våre fantasiuniverser.

Tom Egeland

Jon Michelet

Asle Skredderberget

Anne Holt

Kurt Aust

Ingvar Ambjørnsen

Jan-Sverre Syvertsen

Eystein Hanssen

Vidar Sundstøl

Stein Morten Lier

Gunnar Staalesen

Anne Cecilie Remen

Thomas Enger

Kjell H. Mære

Kjersti Scheen

Gert Nygårdshaug

Trude Teige

Roar Sørensen

Ken Hansen

Øystein Wiik

Idar Lind

Jørn Lier Horst

Monica Kristensen

Rikard Spets

Vidar H. Andersen

Birger Baug

Ørjan N. Karlsson

Knut Lindh

Roy Jacobsen

Rune Salvesen

Anita Berglund

Kurt Hanssen

Jørgen Gunnerud

Kjell Ola Dahl

Ingrid Berglund

Jorun Thørring

Jørgen Jæger

Fredrik Schmidt Fotland

Frode Granhus

Merete Lütken

Frode Eie Larsen

Jørgen Brekke

Bjørn Bottolvs

Merete Junker

Arne Garvang

Rune Timberlid

Hans Olav Lahlum

Pål Gerhard Olsen

Ulrik Høisæther

Jan-Erik Fjell

Gard Erik Sandbakken

Feil om e-bøker

Rettelsen i Dagbladet kom på trykk dagen etter feilsiteringen.

Hvis noen stusser på uttalelsen min i Dagbladet i dag om e-bøker, ja, så gjør de helt rett. Jeg har derfor bedt om plass til følgende korrigering: 

Feil om
e-bøker

I Dagbladet (lørdag 27. april) siteres jeg på at jeg mener at fastprissystemet har ført til dårlig tilbud og høy pris på e-bøker og at problemet vil fortsette med bokloven. Men dette mener jeg ikke. Resonnementet, ordvalgene og konklusjonen tyder på at en annen persons synspunkter ved en teknisk feil er tillagt meg. Her er mitt syn i et nøtteskall: Bokbransjen står foran krevende utfordringer for å få fart på salget av norske e-bøker. Å få fjernet momsen, å finne et fornuftig prisnivå og å utvikle forbrukervennlig teknologi er tre av dem. 

Tom Egeland

EDIT: Da har jeg fått svar fra Dagbladet. Ved en teknisk glipp er jeg tillagt uttalelsen fra Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. For øvrig mangler et vesentlig "ikke" i uttalelsen min om dumping av bestselgere på supermarkedet - bokloven vil selvsagt sikre at bøker IKKE dumpes.