Thriller fra virkeligheten

Anmeldelsen sto opprinnelig på trykk i VG: 

Hannes Råstam: "Tilfellet Thomas Quick. En seriemorder blir skapt."

Oversatt av Henning Kolstad

Dokumentar

446 sider

Kr. 379,-

Aschehoug

Vi husker alle de grusomme videoopptakene fra politiets rekonstruksjon: En knurrende, brølende Thomas Quick går amok foran kamera. Seriemorderen og kannibalen tilsto 30 uoppklarte drap og ble dømt for åtte av dem.

            Etter alt å dømme løy han om alt: Skandinavias verste seriemorder hadde diktet seg selv inn i forbrytelsene. Tilståelsene var basert på medieomtalene og god hjelp fra velvillige politifolk og psykiatere.

            "Tilfellet Thomas Quick" er et journalistisk og dokumentarisk mesterstykke. Grundig, kritisk, etterrettelig. Sak for sak og punkt for punkt dokumenterer Hannes Råstam hvordan Quick ikke kunne stå bak alle drapene han tilsto og ble dømt for.

            Forfatteren gjør jobben politiet aldri gjorde.

            I tur og orden er dommene blitt opphevet. Likevel står makten på sitt: Den tidligere svenske justiskansler Göran Lambertz fastholder at Quick meget vel kan være skyldig i et par av drapene. Etter å ha lest boken, stoler jeg mer på Råstam enn justiskansleren.  

            Her hjemme er Quick kjent for drapene på Therese Johannesen i 1988, Trine Jensen i 1981 og Gry Storvik i 1985.

            Men han drepte neppe noen av dem. Derimot leste han norske aviser.

            De første tilståelsene er så fulle av feil og gjetninger at det er forbløffende at politiet bet på. I stedet for å stille kritiske spørsmål, foret de ham med nye detaljer. Riktige detaljer. Ledende spørsmål. Quick tilpasset tilståelsene sine. Rettet på seg selv.  

            Politiet, domstolene og mediene gikk fem på.

            Men noen tvilte. Leif GW Persson. Jan Guillou. Og i 2008 begynte Hannes Råstam å nøste i historien. Slik avdekket han en politi- og rettsskandale. Med skylapper hadde politiet forfulgt alle spor som støttet Thomas Quicks løgner. Alt som avslørte at han umulig kunne stå bak drapene – selv troverdige alibier, fotografier og vitneforklaringer – ble skjøvet til side.

            Selv ikke fellende tekniske bevis holdt mål: Den forbrente knokkelen til savnede Therese – som naglet Quick til saken – viste seg å være en trebit.

            To andre av Quicks norske "drapsofre" dukket opp i lys levende live – etter at Quick i detalj hadde beskrevet hvordan han hadde drept dem og skjult likene.

            Som gravejournalister flest er Råstam monomant opptatt av detaljer, kronologi og ulogiskheter. Nettopp fordi de, i sum, former et mønster.  

            Boken kan leses som en krim. Det rystende er at den er sann.  

            At Thomas Quick ble uskyldig dømt, er ille. Mannen er ikke frisk. Han har mye på samvittigheten. Men seriemorder?

            Det verste er at de skyldige – de virkelige drapsmennene – fortsatt går fri.

            Denne boken er en thriller. Fra virkeligheten.                                  TOM EGELAND

VISSTE DU AT

¡ Thomas Quick (Sture Bergwall) ble født i 1950. Han har tilstått over 30 drap – flere av dem i Norge – og ble dømt for åtte drap.

¡ Forfatter Hannes Råstam (1955-2012) var en anerkjent og prisbelønnet gravejournalist i svensk tv.