mandag 8. februar 2010

Den engelske pasient ..... 10. april 2007

I en sønderbombet villa et sted i Toscana, nord for Firenze, ligger en mann og dør. Han er forbrent til det ugjenkjennelige. Rundt ham raser Den annen verdenskrigs siste krampetrekninger. Hvem er han? Hvordan endte han opp i den kanadiske sykepleieren Hanas omsorgsfulle pleie?

Du kjenner kanskje igjen handlingen. Filmen Den engelske pasient fra 1996 vant ikke mindre enn ni Oscars. Det var en sånn film alle så. Kanskje var du en av dem.

Men det er boken det skal handle om her. Romanen Den engelske pasient av Michael Ondaatje er en av de vakreste jeg vet om. Enkelte kvelder finner jeg den frem og leser noen vilkårlige sider i ren nytelse. Sammen med Lolita og en håndfull andre troner Den engelske pasient blant de bøker som har gjort mest inntrykk på meg.

Boken utkom i 1992, har vunnet mange prestisjepriser og er oversatt til en rekke språk. Her til lands er den utgitt av Aschehoug og Bokklubbene. Til min forskrekkelse oppdager jeg at den kan være vrien å få tak i......? Men bibliotekene og antikvariatene har den sikkert, og selvsagt er den å få på engelsk. [Rettelse: Bokklubben har en paperbackversjon til kr. 99 - takk til Alexandra for den oppklaringen!].

Pasienten i Villa San Girolamo lider av hukommelsestap, men gradvis husker han glimt fra sin fortid. Han drev med geografisk oppmåling av Sahara og viklet seg inn i en affære med en gift kvinne. Til villaen kommer også David Caravaggio, en kanadisk tyv som nazistene har kuttet tomlene av. Hans skjebne er, viser det seg, knyttet til handlingene til den forbrente pasienten. Idealistiske Hana innleder et nølende forhold til den indiske bombeeksperten Kip, som er soldat i den britiske hær.

Mer har jeg ikke lyst til å røpe. Den engelske pasient er et mesterverk som fortjener din oppmerksomhet og ikke mitt blodfattige referat.

Boken er ført i pennen av en lyriker med en penn dyppet i guddommelig blekk. Den inneholder scener så hjerteskjærende at det knyter seg i sjelen. Og scener så varme og nydelige at du ikke fatter at en bok kan fylle deg med slik eufori.

Les den. Ikke for min skyld, men for din.

Ingen kommentarer: