Religion gjør mye med oss. Og på en langfredag kan det kanskje være på sin plass å si noen ord om nettopp det. Langfredag er jo så hellig at tv-kanalene ikke engang får vise kommersiell reklame. Hvem sa egentlig at Norge er sekularisert?
Hvis du lett lar deg krenke av hedning-snakk, foreslår jeg at du slutter å lese her og heller blar opp i din bibel. Tryggere det. Og hvis du likevel fortsetter å lese, ber jeg om at du ikke sender meg bibelvers - håndskrevet med snirklete bokstaver - i posten. Jeg har fått dem før, og de omvender meg ikke.
Ta en titt på denne gærningen: 15 år gamle Robin Marcos lar seg frivillig korsfeste for å minnes Jesu lidelse.
Les mer om 15-årige Robin på VG Nett (trykk på linken). Her er en annen gærning:
(Begge faksimilene er hentet fra VG Nett)
I Herrens navn (unnskyld det, i sammenhengen, malplasserte uttrykket): Hvorfor?
Til alt overmål har brusgiganten Coca Cola, ifølge VG Nett, sponset festivalen. Skål!
Til alle tider har vi mennesker båret i oss en lengsel etter en dypere mening med, ja ikke bare livet, men hele universet. Vi har søkt svar i stjernene og i sjelen, og rundt denne lengsel har menneskeheten gjennom århundrene bygget opp ikke bare ulike religioner og trosretninger - som hver seg påstår å sitte på Sannheten, den guddommelige Erkjennelse og de ultimate Svar - men også en slags "vitenskap" som kalles teologi. Jeg setter "vitenskap" i anførsel fordi vitenskapen kjennetegnes ved å være etterprøvbar. Basisen for teologien er studiet av fenomener som strengt tatt ikke lar seg etterprøve, men som fundamenteres i en indre tro eller indre overbevisning.
Mange troende hevder at ateistenes mangel på tro intet annet er enn - en tro. Vi kan tross alt ikke bevise at Gud ikke finnes. Resonnementet halter. Hvis jeg holder opp en stein og påstår at det i steinen finnes en ånd - og jeg rundt denne påstand påberoper meg en hærskare av profeter, prester og teologer som utfra en indre overbevisning og påstått personlig kontakt med ånden i steinen skaper en steinånd-teologi - kan jeg da skyve bevisbyrden over på rasjonalisten som sier "vent nå litt, det der er bare en vanlig gråstein, det bor da ingen ånd inni steinen"?
Vel, svarer den troende, vår religion er årtusener gammel. Har de tatt feil, alle de som har trodd og som har formet og skapt denne religionen?
Rundt disse dilemmaene er det skapt teologi-parodier som utfordrer de etablerte religioner. Les eksempelvis om Church of the Flying Spaghetti Monster:
http://en.wikipedia.org/wiki/Flying_Spaghetti_Monster .
Eller Invisible Pink Unicorn:
http://en.wikipedia.org/wiki/Invisible_Pink_Unicorn .
Problemet med slike debatter er (ofte) at enkelte troende føler seg krenket. Og er det noe du ikke skal krenke her på jord, er det noens tro. Se bare på hysteriet rundt tegningene av Muhammed, hvor politikk og religiøse følelser sauses sammen. Her hjemme har vi blasfemiparagrafen. Er den, prinsipielt, noe bedre? Senest i 2004 avviste stortingsflertallet å oppheve blasfemiparagrafen - til tross for anbefalingen fra Ytringsfrihetskommisjonen. Det får jo være grenser for ytringsfrihet! Å spotte Gud er altså forbudt ved lov - 3500 år etter at jødenes skapergud JHVH trådte inn i religionshistorien med bulder og brak og pyroeffekter. Det er nesten så en kan se Moses gni seg i hendene - rent bortsett fra at det neppe noen gang har eksistert en profet ved navn Moses (iallfall ikke den fiktive Moses vi lærer å kjenne i Det Gamle Testamente).
Finnes det en Skaper i universet? Jeg vet ikke. Hvem knipset i gang The Big Bang - hvis det nå er denne vitenskapelige teorien som ligger til grunn for universet og vår eksistens? Jeg vet ikke. Og jeg vil ikke, kan ikke, utelukke at det finnes en eller annen urkraft som med litt godvilje kan kalles "gud". Men jeg tror ikke noen religion på jord har klart å fange denne guden i sin vev av dogmer og menneskeskapte myter.
Jeg tror ikke på jødenes skapergud JHVH, som gjennom DGT fremstår smålig, hevngjerrig og herskesyk. Jeg tror ikke på kristendommens modifiserte og mer barmhjertige gud. Jeg tror ikke på Odin. Jeg tror ikke på Allah. Jeg tror ikke på Zevs. Jeg tror ikke på Brahma, Vishnu eller Shiva.
Jeg tror ikke på noen menneskeskapt gud - fordi alle disse gudene fremstår som sørgelige sjelelige ekkoer av oss ufullkomne mennesker. Hva har de felles, alle disse gudene og religionene? De påberoper seg alle å være den ene, sanne tro. Noen av dem lokker og truer om hverandre. Tro på meg! sier de, tro på meg! Meg, meg, meg og ingen andre. Tror du på De andre vil du lide for det.
Ja, det sier ikke så rent lite at det første - og formodentlig viktigste - av JHVHs ti bud lyder slik:
Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Jeg stiller meg to spørsmål: Hvilke andre guder refererer han til - hvis det bare finnes én? (Vel, svaret er paradoksalt nok at det i DGT refereres til flere andre angivelig reelle guder - helt i pakt med troen til gnostikerne halvannet årtusen senere). Og: Er dette virkelig det viktigste av alle bud? Du skal ikke ha andre guder enn meg. Les setningen noen ganger. Dette er det aller viktigste budet fra den allmektige gud som råder over vår vestlige kulturkrets. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Nei vel. If you say so.
Coca Cola har sponset de selvpinende gærningene på Filippinene. Jeg lurer på hva Jesus selv ville ha sagt om han, den gang for to tusen år siden, fikk vite at han ville bli tilbedt på denne måten? Jeg tror faktisk ikke han ville ha satt pris på det.
Tror du plutselig på Jesus? spør du kanskje. Ja, selvsagt gjør jeg det. Jeg tror bare ikke han var sønnen til en gud som, av alle ting, bestemte seg for å sette barn på en stakkars, trolovet ungpike. Jeg tror ikke Jesus var født av en jomfru. Jeg tror ikke på miraklene han angivelig utførte. Og jeg tror ikke at han sto opp fra de døde. Men jeg tror på moralfilosofen og den jødiske opprøreren Jesus.
Uansett. Coca Cola skal ikke få eierskap til Jesus også. Derfor avslutter jeg dette alternative påskebudskapet slik:
God påske - om en hedning kan få være så fri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar