Noen forfattere er flinke til å komme i gang med ny bok så å si mens de leser korrektur på den siste. Andre surrer og roter. Selv er jeg litt midt i mellom.
I september utga jeg en spenningsroman: Paktens voktere. Noen av dere trofaste blogglesere har fulgt romanens tilblivelse her på Forfatterbloggen, så for dem som måtte være interessert, tenkte å oppsummere hvordan det er gått med boken, fortelle litt om hva jeg har drevet med og kommer til å drive med i månedene fremover.
*
Det meste av høsten gikk med til å lansere boken. Før i tiden hadde jeg full jobb og aldri tid til å prioritere lansering, men denne gangen tenkte jeg å prøve.
Hva innebærer det å "lansere" en bok? Det mest synlige er å stille opp i tv- og radioprogrammer, i aviser og blader, og på arrangementer som Bok i sentrum. Men disse "synlige" arrangementene utgjør bare en brøkdel av arbeidet. Det mest (tid)krevende er alle "opptredenene" i lokale bokhandelere, biblioteker og på kulturarrangementer i bygd og by. Hvis det er et stykke unna, forsvinner en dag eller to i reising. Flybuss til Gardermoen, sikkerhetssjekk, venting, forsinkelser - you know the drill - for så å lande i en mer eller mindre fremmed by og ta seg frem til hotellet og videre til det arrangementet man skal medvirke på. Og så hjem igjen dagen etter. Eller - ørkesløse timer bak rattet på motorveier. I løpet av fire dager deltok jeg på tre arrangementer i Tønsberg, Larvik og Tjøme - og du verden så lei jeg ble motorveien gjennom Vestfold klokken 22 om kvelden. For ordens skyld: Det finnes ikke noe glamorøst eller spennende over slik lanseringsjobbing. Sant å si er det et ork.
Så hvorfor gjør man det - rent bortsett fra at man håper å selge noen bøker? I praksis selger man (les: jeg) ikke mer enn 5-10-15 bøker på et slikt arrangement. Så enda viktigere enn å selge bøker er at du treffer lesere og bransjefolk. Og kolleger. Du hilser på dem som selger bøkene dine eller anbefaler dem på biblioteket - for ikke å snakke om dem som faktisk leser dem. Du blir kjent med lokale kulturkrefter som i årevis har stått på for sitt "lille" lokale arrangement. Som i Drøbak, der kulturpersonligheten Øystein Øystå takket av etter å ha arrangert bokbad i ikke mindre enn 40 år. Les lokalavisens omtale her og her. Eller i Kongsberg, der et knippe engasjerte krimentusiaster har klart å gjøre Kongsberg Krim til et hederskront begrep både lokalt og i bokbransjen. Som forfatter treffer du kolleger, lesere - og arrangører som brenner for nettopp det du selv driver med.
(Siden jeg er i farta: Tirsdag 29/1 kl. 19 skal jeg til Nittedal bibliotek - hvis det finnes noen nittedøler blant bloggleserne).
Lanseringsarbeidet må ha båret frukter: Til min forbløffelse (og her koketterer jeg ikke engang) endte Paktens voktere i følge Dagbladet (faksimilen) opp på sjetteplass over fjorårets bestselgende norske romaner. Listen er i seg selv interessant lesning som uttrykk for norske bokkjøperes preferanser i 2007. For meg er en sjetteplass - bak salgskanoner som Ragde, Nesbø, Lindell og Holt - en fabelaktig og overraskende god plassering.
Utenlandssalget har også gått over all forventning. Foreløpig har Aschehoug Agency solgt boken til 12 land: Storbritannia, Italia, Tyskland, Frankrike, Hellas, Spania, Nederland, Tsjekkia, Danmark, Sverige, Finland og Island.
*
Parallelt med boklanseringen har jeg arbeidet med tre-fire nye filmprosjekter. Bare ett av dem er blitt noe av (for min del), men man bruker likevel mye tid, krefter og arbeid på det hele. Sånn er filmbransjen. For hver film som blir noe av, arbeides det med "hundre" prosjekter som aldri når frem til lerretet.
*
For tiden skriver jeg på et filmmanus (ikke basert på noen av mine bøker, men et frittstående prosjekt). Og i slutten av februar - etter at hele familien har reist på en etterlengtet ukes ferie til New York City - får filmen basert på mitt forrige filmmanus, Ulvenatten, premiere. Her kan du se traileren og her er noen glimt fra opptakene. Da blir det en ny, hektisk lanseringsuke.
Fra opptakene til Ulvenatten. Foto: Christian Clausen/Østlandets Blad
*
Etter New York, filmpremiere, manusdeadline og påske - og parallelt med etterarbeidet på filmmanuset jeg holder på med nå - håper jeg å komme i gang med en ny bok. Jeg har tre ideer. Ikke verst! Men en idé er ingen bok, så jeg har mye planlegging og plotting før jeg kan komme i gang med selve tekstskrivingen. Å skrive en roman er (for meg) en tidkrevende og intens prosess. Men grovarbeidet - forberedelsene, researchen, tenkingen - er kanskje det som tar mest tid. I månedsvis har jeg lekt med ulike skisser til de tre bøkene jeg (med tiden) har lyst til å skrive. Sånn er det å skrive en bok (iallfall for noen av oss) - du leker med tanker og ideer i uker og måneder før du fester så mye som et ord til papiret (les: pc-skjermen). Etter å ha balet med Paktens voktere i to år, gleder jeg meg faktisk til å komme i gang med ny bok. Jeg er neppe riktig vel bevart.
*
Og nå? Akkurat nå har jeg tenkt meg bort og trene. Du kan si mye bra om forfatteryrket, men særlig godt for hjertet kan det umulig være.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar