Så er den tid kommet at det som i halvannet år har vært "et manuskript" er blitt til "en bok". Noe som lenge bare var en tanke, er blitt noe håndgripelig. I går var jeg nedom Aschehoug og hentet en blodfersk bok fra trykkeriet. Den veide godt i hånden.
Jeg tror nesten man må ha skrevet en roman for å skjønne den lett euforiske følelsen av å holde sin egen bok i hånden, kjenne dens tyngde, åpne den og bla i den og føle disse blaffene av stolthet og lykke. Selv om jeg utmerket godt vet at boken risikerer både kritikk og anmelderslakt. Manifest: Jeg står for den!
Tro det eller ei, men jeg er allerede i full gang med neste bok. Jeg bestemte meg tidlig for "å komme i gang" før det var for sent. Mange forfattere må få forrige bok ut av blodomløpet før de makter å gå i gang med en ny. Jeg skjønner den følelsen. Men i mitt tilfelle ville det betydd at jeg først hadde kommet i gang i august. Så jeg er 15 000 ord inne i en thriller med arbeidstittelen Cobra. Både Bjørn Beltø og jeg trenger en pause fra hverandre nå, så denne gang skriver jeg en actionthriller. Akkurat nå er jeg i den vanskelige fasen der jeg må finne stemmene til de ulike fortellerperspektivene. Kanskje noe av det vanskeligste i skriveprosessen. Jeg har handlingen på plass, jeg har de viktigste personene, men jeg søker og leter meg frem til de ulike figurenes karakter, stemme, uttrykksmåte.
Samtidig handler alt rundt meg om Lucifers evangelium. Naturlig nok. Boken har offisiell lansering tirsdag 26. mai. Om en knapp uke. I går - tirsdag - kom den fra trykkeriet. Med Dagbladet på slep ilte jeg ned på Sehesteds plass for å ta den i øyesyn. Min redaktør, Øyvind Pharo, sprettet opp plastomslaget rundt pallen. Og så fikk jeg den i hånden. Tung og god. A Kodak Moment.
Lucifers evangelium er den tredje boken om den albino og lett nevrotiske arkeologen Bjørn Beltø. I Sirkelens ende utforsket han Jesus og evangeliene. I Paktens voktere sto Moses og Mosebøkene for tur. Ikke overraskende - tittelen tatt i betraktning - er det Satan og demonenes plass i mytologien og bibelhistorien som opptar Bjørn Beltø denne gang.
"Krim" beskyldes ofte for å være formeltro og forutsigbar. Jeg har gjort noen valg og grep i Lucifers evangelium som mildt sagt ikke samsvarer med den nordiske sosialrealistiske litteraturtradisjon, så jeg er spent på mottakelsen.
Litteratur er på mange måter en lek med virkeligheten. I Lucifers evangelium leker jeg med opphavet til naturreligionenes myter om onde ånder og demoner som - i en fascinerende prosess - utviklet seg gjennom bibelhistorien og middelalderen til dagens bilde av "Satan".
I kristen forståelse er Satan inkarnasjonen av ondskap, Guds rake motsetning. Men la oss utfordre Kirkens "sannheter". Hva om Satan ikke var ond? Hva om Satan er en misforstått whistleblower? Hva om Satan var en modig opprører i Guds hoff - en erkeengel som våget å stå opp mot en selvtilfreds og retthaversk gammeltestamentlig Gud og som ble straffet med evig fordømmelse for sin modige protest? Bare en tanke ...
Og hva med demonene? Kan de være noe annet enn "falne engler"? Kan Satan og demonenes opphav være noe ganske annet enn det Bibelen og Kirken vil ha oss til å tro?
Og kan helvete være noe mer enn en sinnstilstand? Kan stedet vi kjenner som "helvete" en gang ha vært et høyst fysisk og konkret sted her på Jorden? Ikke Hades. Ikke Gehenna. Ikke Sheol. Men en nekropol kalt Irkalla som (kan hende) lå i tilknytning til det legendariske Babels tårn i Mesopotamia?
Selv er jeg ateist. Men jeg er grenseløst fascinert av bibelhistorien og hvordan gamle gudemyter - som Gilgamesj-eposet og Enuma elish - ble sammenflettet med utviklingen av jødedommen som igjen la fundamentet for både kristendommen og islam.
Dette er noen av de mange spørsmålene som Lucifers evangelium utforsker - innenfor spenningsromanens fiktive rammer. Jeg verken påstår eller later som jeg har funnet "sannheten" (hva nå enn den måtte være) eller "fakta". Jeg bruker litteraturen for å fylle noen av de mange hullene i vår teologiske og historiske kunnskap med mine tanker, teorier, fiksjoner.
På hjemmesiden min kan du se Aschehougs reklamevideo for boken:
http://www.tomegeland.com/no/news/
Hjemmesiden min vil forøvrig oppdateres med en egen seksjon med bakgrunnsinformasjon om temaene i boken, litteraturliste osv. når boken er utgitt.
Dere får bære over med min ublu selvopptatthet og all denne nidkjære egenreklame. Når man har puslet med sitt i halvannet år - og endelig skal dele resultatet med noen lesere - er kanskje ikke tilbaketrukket beskjedenhet den fremste dyd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar