Helt siden jeg første gang utga en roman, tilbake i juratiden (1988), tenkte jeg for meg selv at om jeg noengang ble utgitt på engelsk, da hadde jeg lykkes. Det var mer en drøm enn et realistisk mål, for det engelskspråklige markedet er kresent.
Nå ble det selvsagt med drømmen - det gikk 16 år fra min debut til jeg i det hele tatt (og til min egen forbløffelse) ble oversatt (i første omgang til svensk, dansk og finsk). I løpet av et par hektiske år økte utenlandssalget til 16 land (merkelig hvordan tallet 16 forfølger meg), men det engelske markedet syntes umulig å erobre.
Frem til forleden dag. Etter langvarig og målrettet arbeid fra min agent Eva Christine Kuløy i Aschehoug Agency innløp et bud fra England - ikke bare på min neste bok Paktens voktere - som denne bloggens faste lesere har kunnet følge innspurten på det siste året -
- men også på bokens forløper, Sirkelens ende fra 2001.
En blasert og arrogant forfatterjævel som meg mumler vel bare "jaggu på tide!", tenker du kanskje. Sannheten er at jeg ble aldeles satt ut. Av glede, så klart. En mangeårig drøm er oppfylt - et ganske urealistisk mål er nådd. 20 år har det tatt.
Forlaget heter John Murray - en del av Hodder-gruppen - og er et av Storbritannias eldste. De ble etablert på 1760-tallet, og forfatterstallen teller navn som Jane Austen, lord Byron, sir Arthur Conan Doyle, sir Walter Scott, Isaac Disraeli og Charles Darwin. Et celebert selskap for en sølle thrillerforfatter fra Norge.
I forlagsverdenen er det gjerne slik at et engelskspråklig forlag kjøper "World English Rights". Det innebærer at mitt engelske forlag vil spre boken til de andre engelskspråklige markedene som USA, Australia og New Zealand. Samtidig venter et indisk (!) forlag på at boken skal foreligge på engelsk (norsk er, dessverre, ikke noe verdensspråk, og paradoksalt nok må agenten min bruke de tyske, franske, italienske og spanske utgavene for å nå frem til andre fremmedspråklige redaktører og forlagsagenter). Med et veletablert britisk forlag i ryggen - og ikke minst en engelsk oversettelse - vil det være mulig å nå frem til helt nye markeder (ta en titt på Jostein Gaarders internasjonale liste, så finner du språk du ikke engang har hørt om).
I gledesrusen er det også på sin plass å være nøktern. Det utkommer tusenvis av titler på engelsk hvert år, og det skal godt gjøres å slå igjennom. Men dét er til syvende og sist ikke det viktigste. Jeg har hatt noen drømmer i livet - en av dem innbefattet en rød sportsbil, en annen å bli oversatt til engelsk - og den dagen hjertet mitt slutter å slå, vil jeg vite med meg selv at noen av drømmene mine er gått i oppfyllelse. Livet handler om å nå sine mål, men siden jeg nå begynner å høres faretruende ut som Paulo Coelho, får jeg sette punktum - et veldig tilfreds punktum, det skal innrømmes.
Selv raidet jeg bokhyllene hos Norli i dag og plukket med meg en kurv full av bokhøstens fristende frukter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar