mandag 8. februar 2010

Derfor skriver vi ...

FØRSTE GANG PUBLISERT PÅ FORFATTERBLOGGEN
7. NOVEMBER 2006

Hvorfor skriver vi bøker?

Det finnes sikkert like mange svar som det finnes forfattere.

I denne kronikken (trykk på linken for å lese den i sin helhet) av Paul Auster kommer et svar som er det nærmeste jeg personlig kan bekjenne meg til: Fordi vi ikke har noe valg. Fordi vi vil fortelle deg en historie.

I don't know why I do what I do. If I did know, I probably wouldn't feel the need to do it. All I can say, and I say it with utmost certainty, is that I have felt this need since my earliest adolescence. I'm talking about writing, in particular, writing as a vehicle to tell stories, imaginary stories that have never taken place in what we call the real world. Surely it is an odd way to spend your life - sitting alone in a room with a pen in your hand, hour after hour, day after day, year after year, struggling to put words on pieces of paper in order to give birth to what does not exist - except in your head. Why on earth would anyone want to do such a thing? The only answer I have ever been able to come up with is: because you have to, because you have no choice.

Det klinger kanskje kokett. Alle har jo et valg. Likevel. Malere maler. Musikere komponerer eller spiller. Sangere synger. Og forfattere skriver. Fordi vi ikke har noe valg.

Vi liker å fortelle historier. Vi liker å skape våre egne universer. Vi liker å forføre leserne.

Hadde jeg levd for tusen år siden, hadde jeg neppe svingt sverd og øks på slagmarken. Nei, jeg hadde vært den som fortalte om det etterpå. Skalden. Han som skapte helter og skurker. Han som farvela litt der hvor virkeligheten ble i kjedeligste laget. Han som fant på replikker som "Godt har kongen fødd oss, ennå er jeg feit om hjerterøttene" når den døende Tormod Kolbrunarskald trakk ut pilen med mothaker.

Mer Auster:

This need to make, to create, to invent is, no doubt, a fundamental human impulse. But to what end? What purpose does art, in particular the art of fiction, serve in what we call the real world? None that I can think of - at least not in any practical sense. A book has never put food in the stomach of a hungry child. A book has never stopped a bullet from entering a murder victim's body. A book has never prevented a bomb from falling on innocent civilians in the midst of war.

Til gjengjeld har litteraturen fylt lesere med opplevelser og spenning, smil og latter, sorg og tårer, kunnskap og innsikt. God litteratur skaper en ny verden, en ny virkelighet, som leseren kan leve seg inn i og bli en del av.

I have spent my life in conversations with people I have never seen, with people I will never know and I hope to continue until the day I stop breathing.

Amen to that, Auster!

2 kommentarer:

Frode sa...

Du har en fantastisk blogg her. Jeg er dypt takknemlig for alt du deler, både av innsikt og av livets små gleder og begjær.

Og det er selvsagt helt uten sammenheng med noe at du får en kommentar på akkurat dette innlegget.

Takk.

Tom Egeland sa...

Det var hyggelig, Frode, takk skal du ha.