Innkjøpsordning og pocketbøker ......... 5. september 2007

I en kommentar i innlegget "LITTERATUR-debatt - noen?" spør signaturen "Mannen i gata" om ikke vi forfattere kan komme med synspunkter om innkjøpsordningen og pocketbøker.
Utdrag fra innlegget:

"Jeg vil gjerne høre forfatteres oppfatninger om innkjøpsordningen. Er den bare til det beste for forfatterne? Er den rettferdig? Er det andre måter litteraturen heller burde bli støttet på? Jeg tenker nå ALL litteratur, ikke bare skjønnlitteratur.
En annen ting:
Pocketutgaven. Billigboka. Nå synes jeg den kommer rett etter den første innbundet utgaven. Hva syns forfatterne om det? Det må da bety mindre inntekter? Og, hvilke bøker kommer ut i pocket? Melker forlagene markedet? Styrer forlaget hva vi leserne skal lese ved å gi ut bare visse bøker som billigbøker? Det er jo ikke tvil om at det er fristende å vente til billigboka kommer, så dyre som bøker er."

Innkjøpsordningen

Stian M. Landgaard (over) hadde et friskt utspill om nettopp denne ordningen her på Forfatterbloggen og sin egen blogg. Som du ser av debatten som fulgte, er meningene delte. Les Stians innlegg for å få en forståelse av innkjøpsordningen og ulike måter å betrakte den på.
Her er Statens kulturråds presentasjon av innkjøpsordningen.

Personlig har jeg ingen sterke følelser om innkjøpsordningen. I all enkelhet mener jeg den tjener en verdifull funksjon ved å spre bøker som ellers aldri ville fått et publikum. Nå vil litterære markedsliberalister innvende at det en bok ikke klarer på egen hånd, fortjener den heller ikke statlig støtte for å klare. Jeg deler ikke den vurderingen. Kunsten har alltid fått støtte. Enten fra mesener (som i gamle dager så å si fungerte som Staten) eller fra fellesskapets kasse. Uten datidens støtteordninger (rikfolk) ville vi aldri kunne ha lyttet til Mozart (over) i dag. Dagens smale og ukjente bøker kan bli morgendagens klassikere. Samtiden er aldri spesielt flink til å gjenkjenne nyskapende genialitet. Vil man være en kulturnasjon, ikke bare en forretningsnasjon, må man ta seg råd til å støtte kunsten.  

På den annen side kan jeg forstå innvendingene mot at superbestselgerne får en slik støtte. Hvis

Anne B. Ragde (t.v.) selger 250 000 bøker, virker det kanskje pussig at Kulturrådet skal "støtte" henne og Oktober ved å kjøpe inn 1000 eksemplarer av boken. Men, husk da følgende - da er det verken forfatter eller forlag som egentlig nyter godt av ordningen, men det lesende publikum. For: Hvis bøker som solgte over et visst opplag automatisk ble diskvalifisert fra innkjøpsordningen (fordi de klarer seg fint uten støtte), ville jo de mest populære bøkene og forfatterskapene være dårlig representert i landets biblioteker (selv om bibliotekene til en viss grad kjøper inn bøker også utenom innkjøpsordningen).
Med andre ord er ikke innkjøpsordningen bare til for forfatterne og forlagene, men kanskje like mye for leserne og bibliotekene.
Jeg vil anta det finnes like mange synspunkter på ordningen som det finnes forfattere og lesere, så andre får komme med synspunkter, innvendinger og kommentarer om de føler for det.
Billigbøker
Hvis jeg ikke husker feil, har en hardback nå ni måneders levetid før paperbacken/pocketboken kommer på markedet. Royaltysatsene - og ikke minst royaltystigen - på paperbacks er latterlig lav. Som forfatter tjener jeg en slikk og ingenting pr. solgte paperback. Det jeg tjener på, er volum. En paperback som selger 30 000-40 000 eksemplarer gir forfatteren en helt grei ekstrainntekt. Og hvis du har hele backlisten din ute i paperback, blir det jo - i sum - penger av det ...... på grunn av volumet. Selger du bare et par tusen pocketbøker, blir det nesten ikke inntekter.

Personlig tenker jeg som så at de leserne som vil lese boken din så snart den er ute, og som har råd, de kjøper hardbacken. Etter ni måneder vil jeg anta at dette markedet langt på vei er tømt (iallfall hva gjelder volum). Derfor synes jeg det er flott at de som synes 350 kroner er for dyrt for en bok, likevel får sjansen til å kjøpe og lese boken. Dessuten er paperbacks hendige å ta med på ferie, på stranden osv. og lever ofte et parallelt liv med "bokhylle-versjonen".
Forlagene henter inn ganske store summer på salget av pocketbøker. Pocketsalget bidrar derfor langt på vei til å gi forlagene sårt tiltrengte inntekter - nettopp i kraft av volum/omsetning. Det samme gjelder jo også bokhandlene.
Om forlagene melker markedet og styrer hva leserne skal lese ved bare å utgi visse bøker som billigbøker? Ja. Så klart. Selv om spørsmålet er lett tendensiøst, vil jeg mene og svare: Forlag er - i tillegg til å være kulturinstitusjoner - også butikk. "Å melke markedet" betyr vel rett og slett å utgi de bøkene som flest mennesker vil lese? Ikke noe galt i det. God omsetning på visse typer bestselgere gir forlagene økonomi til også å utgi bøker de er usikre på, men som de vil gi en sjanse.