Hva er en god bok?
Umulig - fordi det kan være vanskelig å definere, og sette presise ord på, det som (når alt kommer til alt) er ens egen oppfatning. Litt som å definere kjærlighet. Eller å forklare en farge.
Spennende - fordi preferansene til hver og en av oss i sum favner en helhet. Hva jeg mener, og hva du mener, betyr ikke så mye i den store sammenheng. Samtidig representerer vi alle noe utover oss selv. Og da blir vi noe mer enn individuelle synsere.
Utfordrende - fordi spørsmålet tvinger oss til å tenke over hva det er ved en bok som skiller den ut fra mengden. Jeg kan føle at en bok er god. Men jeg kan ha problemer med å forklare hvorfor.
Tross alt leser vi ganske mange bøker med en viss grad av likegyldighet. Men innimellom kommer du over en roman som når dypt, dypt inn i deg. En bok med en klangbunn som vibrerer i takt med dine egne tanker, følelser - men som også rommer enda mer, noe du aldri har reflektert over.
Men hva? Hva er disse kriteriene?
De fleste av oss har lett for å definere "god litteratur" ut fra vår høyst subjektive smak. Noen mener nok å besitte en vag form for objektivitet - de vil kanskje ikke si det høyt (skjønt noen gjør jo det også), men de bare vet hva god litteratur er. Selv aner jeg ikke.
Men hold an. Jeg forsøker ikke å komme trekkende med den evinnelige "smak og behag"-debatten - subjektivitet vs objektivitet. Selv om jeg tilhører en gruppe forfattere som skriver kommersielle bøker, har jeg ingen problemer med å erkjenne at det eksisterer et nokså vanskelig definerbart sett med objektive kriterier som skiller stor kunst fra ren og skjær underholdning. Som skiller gode bøker fra dårlige. Og disse kriteriene handler om mer enn leserens opplevelse av boken. Som leser kan man godt ha utbytte av en bok som er og blir dårlig. At du liker en dårlig bok, gjør den ikke god. Det blir altfor enkelt. Men du har all mulig rett til å like den likevel.
Det er selvsagt ikke slik at en bok som selger i høye opplag, nødvendigvis er god. Men det er jo en eller annen grunn til at de selger godt ... Forfatteren har truffet - noe. Og det blir altfor lettvint å desavuere litteratur som selger godt. Mange glitrende romaner er bestselgere. Og du verden så mye uinteressant litteratur som utkommer i latterlig lave opplag - selv om mange flotte romaner dessverre lider en stemoderlig kommersiell suksess.
Kunstnerisk og kommersiell suksess er vanskelige motsetninger - selv om du av og til opplever at de to forenes.
Den siste tiden har jeg forsøkt å definere hvilke underliggende kriterier som skal til for at jeg opplever en bok som god. Og jeg har problemer. Kanskje jeg mangler et begrepsapparat. Og jeg har nok helt sikkert en nokså enkel, mainstream smak.
Men her et er lite forsøk: Personlig er jeg svak for episke bøker - romaner med handling og fremdrift, begynnelse og slutt. Jeg liker bøker med mennesker jeg føler jeg blir kjent med. Jeg liker bøker der forfatteren - for å si det enkelt - skriver godt. Jeg liker bøker med humor. Og (jeg hadde nær sagt selvsagt) jeg liker velskrevne, intelligente spenningsbøker.
Og på den annen side: Jeg sliter med romaner som i bunn og grunn er et blikk inn i en forfatters hjerne. Tenke-bøker kaller jeg dem - bøker som ikke handler om så mye, men der forfatteren sitter og resonnerer og assosierer og leker seg. Jeg kjedes av "flinke" bøker. Jeg er ikke spesielt intellektuell av meg. Jeg avskyr bøker som skal belære meg om tingenes tilstand. Jeg misliker bøker der forfatteren vil briljere med sin intellektualisme - uten å ha en story.
Alt dette er mine personlige likes og dislikes - og aldeles ikke verd noe mer enn som et innblikk i denne lesers begrensninger og ståsted. Du liker kanskje bøker som først og fremst er tanker - ikke handling. Kanskje foretrekker du intellektuelle bøker med referanser til tenkere vi andre knapt har hørt om. Som lesere er vi alle uendelig ulike.
Vi kan helt sikkert definere bøker på svært mange måter. Littvit'erne får komme meg til unnsetning. Her er et fattig forsøk:
Noen romaner er handlingsdrevne.
Noen romaner er blott til underholdning.
Noen romaner er så sjangertro at de i grunn er variasjoner over et velkjent tema.
Noen romaner er karakterdrevne - der hovedpersonenes utvikling fra én tilstand til en ny erkjennelse står i sentrum.
Noen romaner utfordrer og provoserer deg.
Noen romaner er språkdrevne - forfatterens formuleringsevne står i fokus, og i kraft av sin språkbeherskelse holder forfatteren oss fengslet.
Noen romaner fanger samtiden (eller fortiden - eller fremtiden) - de forteller oss noe om tiden vi lever i på en original måte.
Og i forlengelsen av den forrige kategorien - noen romaner leder oss til ny erkjennelse. De får oss til å oppleve livet, tilværelsen, samfunnet, verden ... på en ny måte.
Og noen romaner gjør kanskje alt det ovenstående. Og mere til.
Dere kan helt sikkert utvide listen over måter bøker kan rubriseres på. Jeg antar litteraturvitere kan dele bøker og sjangere inn i mer presise grupper enn jeg evner.
Jeg vet ikke om temaet egner seg for diskusjon (skjønt gjerne for meg) - først og fremst er jeg nysgjerrig på hvordan en bokkyndig leserskare som Forfatterbloggens gjengangere (og nykommere) vil definere en god bok.
Det er altså ikke så mye "Hallbing vs Hamsun"-tilnærmingen jeg tenker på - ei heller det ultimate fasitsvaret som setter alle andre synspunkter i skyggen.
Jeg har krydret denne teksten med noen (altfor få) bokcovere av bøker som jeg personlig har satt pris på de siste årene. Selv om jeg nå får åndenød ved tanken på alle bøkene jeg burde og kunne tatt med, gir eksemplene likevel et kjapt innblikk i ytterpunktene i min høyst subjektive smak. Eksemplene kunne vært mange flere - blant annet har jeg utelatt endel selvsagte bøker som Hamsun, Undset og andre klassikere, norske krimkolleger og så videre og så videre.
Hvordan definerer du som leser det som for deg er en god bok?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar