Loddet er kastet. Etter snart 30 år som journalist og redaktør i presse og kringkasting, har jeg sagt opp jobben min.
For meg er det et stort og viktig livsvalg. I alle år har jeg først og fremst vært journalist - og forfatter på si. Men gradvis har bøkene og forfatterskapet tatt mer og mer over. Og etter et år i permisjon har jeg konkludert med at jeg liker dette livet. Jeg liker å sette på kaffen, skru på Nitimen, hente opp bokmanuskriptet og fordype meg i det universet jeg er i ferd med å skape. Så får det bære eller briste.
Og så har jeg fått en ny kamerat. Han heter Teddy og ligger i en kurv ved siden av meg akkurat nå og sover. Han er en valp.
Helgen tilbrakte jeg på en kulturfestival i den gamle "vikingbyen" Caen i Normadie. Sammen med forfatterkollegene Kjell Ola Dahl og Mirjam Kristensen og direktør Gina Winje fra Norla (som sprer norsk litteratur i utlandet) hadde jeg gleden av å møte entusiastiske lokale kulturarbeidere som brenner for norsk litteratur. Selv resepsjonisten på hotellet snakket norsk!
Slike turer er verdifulle avbrekk i en ellers innadvendt tilværelse. Mye latter, mye vin og mye mat. Og mange litterære debatter - i formelle og uformelle sammenhenger og ikke minst over vinglassene - med høy og lav. Selv ambassadøren, kulturattacheen og en kulturmedarbeider ved ambassaden tok seg tid til å reise opp fra Paris for å møte oss og alle de lokale ildsjelene. Flotte mennesker, alle sammen. Her var det som kunne krype og gå av oversettere (fra norsk til fransk) - mennesker som kjenner norsk litteratur bedre enn de fleste av oss og gjør en prisverdig innsats for å overtale franske forlag til å satse på vår hjemlige litteratur. Det gjør godt i en forfrossel sjel å bli kjent med mennesker som forvalter den norske kulturarven (tilgi meg hvis jeg blir altfor pompøs) ute i verden. Mennesker med en oppriktig kjærlighet til det norske.
Akkurat nå er jeg selv fylt av kjærlighet til det franske. Og ikke minst til regionen Normadie, som virkelig er et annet stykke Frankrike enn den mondene Rivieraen eller det pittoreske Provence. Normandie er jo, utlagt, nordmennenes land.
Men nå har valpen Teddy våknet og krever oppmerksomhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar