mandag 8. februar 2010

Derfor skriver vi (Part II)

FØRSTE GANG PUBLISERT PÅ FORFATTERBLOGGEN

8. NOVEMBER 2006


I et tilsvar til mitt forrige blogginnlegg, skriver signaturen "En lesendes nedtegnelser" at svarene jeg (og Auster) gir, fremstår som lettvinte. Siden mange sikkert ikke tar seg tid til å lese kommentarene, flytter jeg derfor mitt svar på kritikken opp som en egen bloggtekst. Formodentlig er diskusjonen av interesse for flere...

Mitt svar:

Her stiller du mange og dype spørsmål. Jeg skal berøre ytterkantene av noen av dem.

Når jeg (og, antar jeg, Auster) skriver at vi "skriver fordi vi må", så uttrykker vi vår subjektive selvoppfattelse. Vi har altså blikket vendt innover, mot våre egne kreative drifter og psyke, og ikke utover, mot Litteraturen med stor L og dens funksjon i verden.

Ditt perspektiv synes, slik jeg leser deg, å være det motsatte: Å søke en form for eksistensiell begrunnelse for litteraturens væren og vesen ved å finne forfatternes (idealistiske) motivasjon.

Jeg kan ikke, ut fra min egen tekst, forstå at jeg noe sted har antydet at min lille flik av selvbeskrivelse gjør et forsøk på å legitimere litteraturen. Så pompøs og innbilsk er jeg nok ikke.

Men viktigst av alt: Jeg synes du leser meg (og/eller Auster) som om vi uttaler oss på vegne av Litteraturen og Verdens Forfattere. Det gjør jeg (vi) selvsagt ikke. Vi uttaler oss på vegne av oss selv.

Lettvint? Mulig det. Andre forfattere har helt sikkert dypere selvinnsikt og kan sikkert uttale seg klokere om litteraturens plass i verden. Men en bloggtekst er ikke nødvendigvis et credo skrevet for evigheten - den er like gjerne et glimt inn i et resonnement og en øyeblikksbeskrivelse.

"Flere forklaringer trengs ikke"? - Jeg beklager hvis teksten min leses og forstås så bombastisk. Det var slett ikke meningen. Det vil overraske meg om noen forfatter er så lite ydmyk at han eller hun begrunner litteraturens vesen og funksjon fra et så enkelt og egoistisk ståsted.

Verden - og litteraturen - er full av forklaringer. Fasiten sitter ingen av oss på.

De fleste av oss har mer enn nok med å forstå oss selv og våre egne bøker - om vi ikke skal ta hele Litteraturen på våre skuldre.

Mange forfattere skriver, helt sikkert, i et forsøk på å gi sine svar på Livets Store Spørsmål Og Gåter. Jeg foreslår, hvis de finnes, at de skriver sin egen bloggtekst og går dypere inn i disse spørsmålene fra sine ståsteder.

Men la oss ikke gjøre litteraturen hellig. Hamsun skrev noen av sine mesterverker fordi han trengte penger til nytt tak på fjøset. Ja, mange av verdenslitteraturens perler er skrevet av svært så prosaiske og lite idealistiske grunner. Som inntekter.

Selvsagt har du også plenty av politiserte og moraliserende (i positiv forstand) forfattere. Som skriver for å endre verden. Som skriver for å formidle et nytt og forfriskende perspektiv. Som skriver for å åpne lesernes øyne for urett. Som skriver for å mykne menneskehjertene, for å stimulere toleranse og medmenneskelighet.

Verden er, tross alt, full av forfattere.

Noen geniale. Noen middelmådige. Noen dårlige.
Noen fulle av rasjonelle og idealistiske forklaringer på sitt virke.
Og noen som gir faen.

Jo, jeg skriver fordi jeg "må". Du kan like det eller fnyse av det. Det er en drift i meg. Men dette er bare én liten forklaring. Jeg skriver fordi jeg og familien trenger mat på bordet og bensin på bilen. Men også dette er bare én liten forklaring. Jeg skriver fordi jeg vil underholde! Og jeg er ikke redd for å innrømme det. Jeg vil glede, forarge, stimulere og engasjere. Men heller ikke dette er noe mer enn én liten forklaring.

Oppfatter jeg meg selv som viktig for verden? Beklager - nei.

Trenger verden mer enn underholdning? Selvsagt.

Men vi lever alle i vårt eget, lille univers. Og jeg har funnet min plass i mitt univers, selv om denne plassen verken løser jordens problemer eller intellektets og litteraturens utfordringer.

Lettvint, egosentrisk, lite forklarende og lite tilfredsstillende? Helt sikkert. Men heldigvis står jeg ikke til ansvar for andres forventninger om hvilke svar som er "riktige".

Jeg kan svare enda mer banalt:
Jeg skriver fordi jeg synes det er gøy.
Jeg skriver fordi jeg vil dele noen spennende historier med andre.

For meg holder det som begrunnelse. Til gjengjeld påstår jeg heller ikke at mine skriverier legitimerer litteraturen.

Du stiller mange utfordrende spørsmål. Og jeg tviler vel på om dette svaret isolert sett "besvarer" dem. Jeg leser (tolker) deg slik at du ønsker deg helt andre svar enn de jeg kan gi. Men jeg kan forsikre deg at andre forfattere helt sikkert kan gi deg "dine" svar og skrive bøker som er nettopp slik du ønsker deg.

Hvis jeg har lest deg feil, eller mistolket deg, beklager jeg det. I så fall viser det vel bare hvor vanskelig kommunikasjon kan være.

Litteraturen er heldigvis mer allsidig enn et av mine løsrevne blogginnlegg skulle gi skinn av.

Ingen kommentarer: