Utrolig hvor mye man "ser" når man tar en utskrift av et manus og leser det om igjen på hvitt papir.
Ikke bare kommer jeg over trykkfeil som jeg har klart å overse gjennom omtrent 25 000 gjennomlesninger av manus. Enda viktigere er det hvordan jeg ser setninger som butter, formuleringer som halter, metaforer som suger, replikker som blir meningsløse og vittigheter som ikke er så vittige.
Sånn kan en manusside som jeg "trodde" var ferdig, bli seende ut:
I en ukes tid har jeg sittet med rød tusj og herjet (som en lektor fra helvete) i mitt eget manus. Nå har jeg bare et par kapitler igjen. Så må alt over i Word igjen.
Men jeg øyner slutten. Det er da noe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar