Ideer

FØRSTE GANG PUBLISERT PÅ FORFATTERBLOGGEN

26. JULI 2006

Hvor får du ideene dine fra?

Dette er kanskje det vanligste spørsmålet til forfattere. Og som er like håpløst å svare på hver eneste gang.

Skal jeg likevel prøve?

For hvor får vi egentlig ideene våre fra? Leserne tror kanskje at ideer er noe mystisk og uforutsigbart som bare forfattere er begunstiget med. Men slik tror jeg ikke det er. Forskjellen er bare at forfattere er avhengige av ideer. Og helst gode ideer. Og så gjør vi noe med dem.

Enhver bok begynner med følgende usagte "spørsmål": . . . tenk om!

Noen ganger kan ideen ha utgangspunkt i mennesker, i karakterer. Noen ganger kan den ha utgangspunkt i en hendelse. Enkelte begynner i et miljø, andre i en situasjon.

Utfordringen er ikke selve ideen - så mye som hva du klarer å gjøre ut av den.

For å uttrykke det pompøst: Ideen er bare et frø, en spire - mens boken er en hel skog.

Med utgangspunkt i ideen skal du skape karakterer og situasjoner, dialoger og scener, dramatikk og refleksjon.

Den første boken jeg skrev, Stien mot fortiden (nylig gjenutgitt som Ragnarok), begynte med et bilde i hodet mitt: En bil i en dyp mørk skog i Telemark - billys som skar gjennom tett snødrev. Og så: en ulykke. Slik var ideen - i all enkelhet.

Ideen bak Trollspeilet var rett og slett: Tenk om en forrykt seriemorder sendte videobånd av sine ofre til en tv-stasjon.

Og ideen bak Sirkelens ende var slik: Tenk om en arkeolog fant et skrin som inneholdt noe som ville forandre verdenshistorien.

Derfra handler det om 90 % arbeid og 10 % inspirasjon.

Hvor kommer så disse ideene fra, spør du kanskje? Tja, hvem vet... Enhver forfatter har jo sine interesser, sine tanker, sine morbide fantasier. Som alle andre inspireres vi av livet rundt oss. Av bøker vi har lest, filmer vi har sett, situasjoner vi har dumpet opp i, mennesker vi har møtt. Noen forfattere skildrer hverdagslivet. Andre leter etter det dramatiske. En romanidé skal jo helst være både allmenngyldig og særegen.

De fleste av oss får mange flere ideer enn vi klarer å bruke. De fleste glemmer vi. Men noen vil ikke gi slipp på deg. Og det er disse ideene som gradvis utvikler seg til å bli bøker.

Som forfatter er du selvsagt avhengig av å ha god fantasi. Men sant å si tror jeg de fleste mennesker har iallfall én idé som kunne ha blitt en roman.

Hvilket leder oss over i spørsmålet: Hvordan skriver du egentlig en roman?

Som jeg tror vi får ta opp en annen gang :-)

God sommer!