Som vanlig er det nettavisene som har ført an - dels fordi webbens faste tittelformater fremtvinger stadig kortere titler, dels fordi journalistene neppe vet bedre.
De første månedene var det kun nettavisene som sto for preposisjonsdrapet. Deretter fulgte papiraviser som VG og Aftenposten, der språkets voktere sitter på desken og gjennomgår journalistenes manuskripter med nitid (ikke nitidig) oppmerksomhet. Men selv grammatikkens portvakter i landets største aviser lar det langsomme drapet gå sin skjeve gang.
Nå, da alt fra NRK til TV 2-nyhetene har tatt nyskapningen i bruk, må jeg bare erkjenne at språkutviklingen har innhentet grammatikken. Gamle grinebitere som meg får bite i det sure gresset, som jeg engang leste. Hvis en feil blir gjentatt lenge nok, blir den - pussig nok - riktig til slutt.
Tradisjonelt heter det "å jakte på" noe(n). Eventuelt "å jakte etter". Riktignok kan du, i visse sammenhenger, sløyfe "på"-en, som i uttrykk som "jakte rein". Men som Bokmålsordboka fastslår:
Eller Kunnskapsforlaget:
Preposisjonen jeg sikter til er "på", og verbet er "jakte". Man jakter på noe(n). Slik er vi vant til å se det:
Legg merke til "på"-en.
Slik blir det stadig oftere skrevet:
Uten "på".
Eller:
Nå vil de fleste oppegående mennesker mene at det nok finnes verre ting i verden å ergre seg over enn tapet av en preposisjon i et fast uttrykk. Livet går videre. Eller livet går, som det vil hete om noen år. Personlig har jeg resignert. Vel. Kanskje ikke helt. Men jeg skal iallfall slutte å jakte eksempler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar