Jeg sitter på en terrasse i et palass på en øy i Karibia. Slottet er omgitt av en park som er så stor at du så vidt kan skimte Santo Domingo, som en fjern galakse, mellom de århundregamle trærne.
Solen blinker i grunne dammer med buede steinbroer. Bak meg summer en humle. I en av dammene under trekronene svømmer fire svaner.
Parken er omringet av et høyt gjerde av smijernsspyd mellom søyler av murstein. En hysterisk fugl flakser forbi. Luften dufter av mimosa. En terne vipper mot havbrisen. Gartneren har skrudd på vannsprederen som sprer en ange av fuktighet.
En bille, stor som en matchboxbil, skramler over terrasseflisene. Fra et sted i palasset hører jeg en klarinetts dødskamp.
Jeg er der. Og er der ikke. Det er ikke godt å si. Tid er bare en kjede av øyeblikk. Ord er illusjoners gjenskinn. Virkelighet og fantasi veves sammen til et spinn, et spill, et blendverk av bilder og stumme samtaler og falske minner.
Min forgjengelige virkelighet.
Jeg sitter på en terrasse på et palass på en øy i Karibia. Eller ikke. Bak meg summer en humle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar